JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jordbruk

Dyrere å hente sesongarbeidere fra utlandet. Gyllen mulighet til å inkludere flere, mener Ap

Mange bønder er avhengige av sesongarbeidere. Nils Kristen Sandtrøen (Ap) vil at flere nordmenn som står utafor arbeidslivet skal få jobb i jordbruket.
Nils Kristen Sandtrøen (Ap) vil ha flere inn i arbeidslivet. Arbeid er den beste medisin, mener han.

Nils Kristen Sandtrøen (Ap) vil ha flere inn i arbeidslivet. Arbeid er den beste medisin, mener han.

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Det har blitt mye dyrere for norske bedrifter og bønder å lønne utenlandske sesongarbeidere.

Ifølge Norges Bondelag har lønnsutgiftene økt med opp mot 20 prosent, skriver Aftenposten/E24.

Kronekurs, inflasjon og økt konkurranse om arbeidskrafta skal være grunnen. Utenlandske arbeidstakere får rett og slett mindre igjen for den norske lønna i hjemlandet.

Dette er en gyllen mulighet til å inkludere flere i arbeidslivet, både for folkehelsa og samfunnet, mener Nils Kristen Sandtrøen fra Arbeiderpartiet (Ap).

Lav minstelønn

Sandtrøen mener det er viktigere å fokusere på dette, i stedet for å problematisere at det blir vanskeligere og dyrere å hente arbeidskrafta utenfra.

Unge og andre som står utafor arbeidslivet bør få muligheten til å jobbe i jordbruket, mener han.

Men bøndene sier at unge nordmenn ikke vil ha tunge jobber i jordbruket.

– Når bøndene sier at det ikke er lett å få unge til å jobbe ute på gårdene, har det kanskje noe med lønna å gjøre?

– Absolutt. Vi veit at unge søker seg inn mot de delene av arbeidslivet som har best lønnsbetingelser, sier Sandtrøen.

Minstelønna for voksne arbeidstakere i jordbruk og gartnerier er 144,90 kroner i timen for arbeid under tre måneder. 150,40 kroner for arbeid mellom tre og seks måneder.

En midlertidig minstelønnsarbeider vil da tjene 23.550 kroner i måneden, nesten 25.000 kroner mindre enn medianlønna i Norge.

Jordbruket har den klart laveste lovfesta minstelønna i Norge, og lønna er under fattigdomsgrensa.

Sesongarbeid i landbruket bør også være en vei inn for de som er interessert i bransjen, legger Sandtrøen til.

Mindre marginer

I 2019, året før koronapandemien, var det totalt over 180.000 utenlandske pendlere som jobba i Norge, ifølge SSB.

Grøntsektoren har behov for rundt 18.000 sesongarbeidere, ifølge Landbruksdirektoratet.

Det største problemet for bøndene er altså at det blir dyrere å lønne sesongarbeiderne. Høyere lønn betyr økte kostnader.

Skal man rekruttere norske arbeidstakere til de samme jobbene, vil mest sannsynlig lønna også måtte bli høyere.

Ett eller annet sted i næringskjeden må noen betale for de økte kostnadene.

– Jeg tror dagligvarebransjen vil beholde omtrent de samme prisene, sier Sandtrøen.

– Da er det grossistene eller butikkene som må kjøpe inn dyrere, og ha mindre overskudd?

– Litt mindre marginer, ja.

Sandtrøen sier at vi kan forvente ordentlige forhold for arbeiderne som sørger for at vi har mat på bordet.

Sandtrøen sier at vi kan forvente ordentlige forhold for arbeiderne som sørger for at vi har mat på bordet.

Herman Bjørnson Hagen

Sunt med jobb

Målet til Arbeiderpartiet er full sysselsetting, eller at hele folket er i arbeid. Sesongarbeid i jordbruket kan være viktig for å få til dette.

– Det betyr faktisk en knapphet på arbeidskraft. Da blir det også lønninger det går an å leve av, sier Sandtrøen.

Men hvorfor ønsker Ap at alle skal jobbe? Jo, det er både bra for samfunnsøkonomien, velferdsstaten og for folkehelsa.

– Vi veit at det er veldig viktig for helsa til de som står sårbart til i arbeidslivet.

Høyere dødelighet

Forskning fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har vist at arbeidsledighet er skadelig for helsa.

– Det fører til betydelige helseproblemer hos både kvinner og menn, som for eksempel økt stressnivå i kroppen, angst, depresjon og andre mentale lidelser. Men det gir også økt dødelighet, sier forsker Kristian Heggebø i en pressemelding.

Dette fant forskeren ut:

• Menn som har opplevd arbeidsledighet har 80–90 prosent høyere risiko for å dø i løpet av de neste ti åra, enn de som var i jobb hele tida.

• Hos kvinner så man rundt 40 prosent høyere dødelighet.

– Funnene tyder på at arbeidsledighet er så vondt og vanskelig for dem som opplever det, at helsetilstanden kan bli varig svekket, sier Heggebø.

Gode oppgjør

Ap-politiker Nils Kristen Sandtrøen peker også på at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har hatt en «offensiv jordbrukspolitikk» de siste åra. Gode oppgjør for bøndene og strømstøtte trekkes fram som noen eksempler.

– Da kan vi selvfølgelig også forvente at det skal være ordentlige forhold for alle som jobber sørger for at vi har maten vi trenger.

Og jobben må gjøres, understreker han.

– Det er viktig for beredskapen, matryggeheten og verdiskapinga over hele landet.

Annonse

Flere saker

Annonse