Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

– Det er en stor gruppe med folk med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker, og det er ikke lønnsomt å overse dem. Mennesker har mange ulike ressurser, og folk med slike vansker er ofte både kreative og løsningsorienterte, sier generalsekretæren.

Dysleksi Norge ble stiftet i 1976, og en av kampsakene deres er voksnes rett til utredning og tilrettelegging på jobb.

– Det handler om å ha et raust arbeidsliv og anerkjenne folks ressurser. Ofte er det lite tilrettelegging som skal til for ansatte med lese- og skrivevansker, sier generalsekretæren.

• Les saken: Roald skjulte dysleksien for sjefen. Så ble han bedt om å fylle ut et skjema

Solem understreker at myndighetene må være med å ta ansvar sammen med arbeidsgiver i de tilfellene hvor det er behov for for eksempel kostbart utstyr til lese- eller skrivestøtte.

Sliter du med å lese saken? Da kan du høre den her:

Finnes i alle jobber

I arbeidslivet er mangel på tilrettelegging diskriminering. Det slår likestillings- og diskrimineringsloven fast.

– Vi får mange spørsmål fra arbeidsgivere og arbeidstakere om tilrettelegging. Det er ofte lurt å starte med en prat med sjefen om hva du trenger før du tar en kamp, selv om kampen må tas noen ganger. Kanskje vil den ansatte bli overrasket over hvor mange som faktisk er lydhøre for tilretteleggingsbehov, sier Solem.

Dyslektikerne finnes i alle samfunnslag og i alle typer jobber, både blant akademikere og fagarbeidere. Solem understreker at det ikke er noen sammenheng mellom intelligens og lese- og skrivevansker; Det finnes mindre intelligente mennesker som leser veldig bra, og det er intelligente mennesker som ikke leser så bra.

Det er også en rekke suksessfulle nordmenn som har vært åpen om dysleksien sin, blant annet næringslivstopp Kjell Inge Røkke og statsminister Erna Solberg.

– Men målet er ikke at alle skal bli statsminister. De bør bli det de har anlegg for og selv ønsker, om det er akademikere eller fagarbeidere. Ingenting er «bedre» enn noe annet, sier Solem.

SV etterlyser satsing

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) har vært åpen om sine lese- og skrivevansker i mange år og har gjennom en årrekke engasjert seg for et inkluderende arbeidsliv.

– Jeg er forbauset over hvor sakte det går. Vi overser fryktelig mye kompetanse i dette landet, sier hun.

UTÅLMODIG: Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) etterlyser en systematisk satsing på dyslektikerne i Norge.

Jan-Erik Østlie

SV har fremmet forslag om at alle skoler skal være dyslektikervennlige, men har ikke fått flertall på Stortinget.

For Andersen er dette viktig både fordi god opplæring kan gjøre at dyslektikere kan bli ganske gode på å lese og skrive og for å forebygge at skolebarna skal oppleve traumer og skam.

– Det er faktisk ikke obligatorisk i lærerutdanningen å få kunnskap om metoder som hjelper barn med dysleksi. Dette er jo metoder som også fungerer for resten av klassen, sier Andersen.

Hun mener at regjeringen har et ansvar for å på plass en systematisk satsing på dem som har lese- og skrivevansker.

– Regjeringen har et ansvar. De snakker om inkluderingsdugnad, men dette er et område som ikke tas systematisk tak i, mener hun.

Andersen mener også at Nav-systemet må tilrettelegges bedre for gruppen med lese- og skrivevansker.

Statssekretær ønsker innspill

Statssekretær Saida Begum (H) i Arbeids- og sosialdepartementet viser til at nær halvparten av dem som er registrert hos Nav har ungdomsskolen som høyeste fullførte opplæring. Hun mener tidlig innsats er viktig for å hjelpe elever som har lese- og skrivevansker, med å fullføre skole slik at de ikke stiller svakere på arbeidsmarkedet seinere i livet.

– Dersom det kommer personer til Nav med slike vansker, er det hjelp å få. Først og fremst må den enkelte få individuell hjelp til sitt behov, for vi vet at det er ulike årsaker til at folk sliter med lesing og skriving, sier Begum.

Hun trekker fram regjeringens inkluderingsdugnad og kompetansereformen «Lære hele livet» som de la fram i april. Kompetansereformen er en pakke med tiltak som skal sikre at arbeidstakere har den kompetansen som trengs og ikke «går ut på dato». Inkluderingsdugnaden skal få flere av dem som står utenfor arbeidslivet på grunn av hull i CV-en eller funksjonsnedsettelser, i jobb. Det finnes blant annet mentorordning og inkluderingstilskudd som kan være aktuelle for personer med lese -og skrivevansker. Mentorordningen fungerer slik at en kollega frikjøpes for at den med vansker kan få ekstra opplæring eller støtte i arbeidshverdagen. Arbeidsgivere kan søke om få dekket sine utgifter til tilpasning gjennom inkluderingstilskudd.

– Inkluderingsdugnaden er også avhengig av at vi får innspill til hva som kan fungere bedre, og vi tar alltid imot innspill som kan gjøre livene til folk enklere, sier Begum.

Inkluderingsdugnaden ble lansert i Jeløya-plattformen, som regjeringen la fram i 2018.

Statssekretær Saida Begum (H).↔

Hans Kristian Thorbjørnsen