Tonje Paulsen Solem " />
STORE FORSKJELLER: Generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge opplever at det er store forskjeller på hvor gode bedrifter er til å tilrettelegge for dyslektikere.

STORE FORSKJELLER: Generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge opplever at det er store forskjeller på hvor gode bedrifter er til å tilrettelegge for dyslektikere.

Jan-Erik Østlie

Dysleksi Norge:

Dysleksi Norge: – Det handler om å ha et raust arbeidsliv

Myndighetene må ta ansvar for livslang læring og støtteordninger som fungerer, mener generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.



28.07.2020
07:00
27.07.2020 14:55

tonje@lomedia.no

– Det er en stor gruppe med folk med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker, og det er ikke lønnsomt å overse dem. Mennesker har mange ulike ressurser, og folk med slike vansker er ofte både kreative og løsningsorienterte, sier generalsekretæren.

Dysleksi Norge ble stiftet i 1976, og en av kampsakene deres er voksnes rett til utredning og tilrettelegging på jobb.

– Det handler om å ha et raust arbeidsliv og anerkjenne folks ressurser. Ofte er det lite tilrettelegging som skal til for ansatte med lese- og skrivevansker, sier generalsekretæren.

• Les saken: Roald skjulte dysleksien for sjefen. Så ble han bedt om å fylle ut et skjema

Solem understreker at myndighetene må være med å ta ansvar sammen med arbeidsgiver i de tilfellene hvor det er behov for for eksempel kostbart utstyr til lese- eller skrivestøtte.

Sliter du med å lese saken? Da kan du høre den her:

Finnes i alle jobber

I arbeidslivet er mangel på tilrettelegging diskriminering. Det slår likestillings- og diskrimineringsloven fast.

– Vi får mange spørsmål fra arbeidsgivere og arbeidstakere om tilrettelegging. Det er ofte lurt å starte med en prat med sjefen om hva du trenger før du tar en kamp, selv om kampen må tas noen ganger. Kanskje vil den ansatte bli overrasket over hvor mange som faktisk er lydhøre for tilretteleggingsbehov, sier Solem.

Dyslektikerne finnes i alle samfunnslag og i alle typer jobber, både blant akademikere og fagarbeidere. Solem understreker at det ikke er noen sammenheng mellom intelligens og lese- og skrivevansker; Det finnes mindre intelligente mennesker som leser veldig bra, og det er intelligente mennesker som ikke leser så bra.

Det er også en rekke suksessfulle nordmenn som har vært åpen om dysleksien sin, blant annet næringslivstopp Kjell Inge Røkke og statsminister Erna Solberg.

– Men målet er ikke at alle skal bli statsminister. De bør bli det de har anlegg for og selv ønsker, om det er akademikere eller fagarbeidere. Ingenting er «bedre» enn noe annet, sier Solem.

SV etterlyser satsing

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) har vært åpen om sine lese- og skrivevansker i mange år og har gjennom en årrekke engasjert seg for et inkluderende arbeidsliv.

– Jeg er forbauset over hvor sakte det går. Vi overser fryktelig mye kompetanse i dette landet, sier hun.

UTÅLMODIG: Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) etterlyser en systematisk satsing på dyslektikerne i Norge.

UTÅLMODIG: Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) etterlyser en systematisk satsing på dyslektikerne i Norge.

Jan-Erik Østlie

SV har fremmet forslag om at alle skoler skal være dyslektikervennlige, men har ikke fått flertall på Stortinget.

For Andersen er dette viktig både fordi god opplæring kan gjøre at dyslektikere kan bli ganske gode på å lese og skrive og for å forebygge at skolebarna skal oppleve traumer og skam.

– Det er faktisk ikke obligatorisk i lærerutdanningen å få kunnskap om metoder som hjelper barn med dysleksi. Dette er jo metoder som også fungerer for resten av klassen, sier Andersen.

Hun mener at regjeringen har et ansvar for å på plass en systematisk satsing på dem som har lese- og skrivevansker.

– Regjeringen har et ansvar. De snakker om inkluderingsdugnad, men dette er et område som ikke tas systematisk tak i, mener hun.

Andersen mener også at Nav-systemet må tilrettelegges bedre for gruppen med lese- og skrivevansker.

Statssekretær ønsker innspill

Statssekretær Saida Begum (H) i Arbeids- og sosialdepartementet viser til at nær halvparten av dem som er registrert hos Nav har ungdomsskolen som høyeste fullførte opplæring. Hun mener tidlig innsats er viktig for å hjelpe elever som har lese- og skrivevansker, med å fullføre skole slik at de ikke stiller svakere på arbeidsmarkedet seinere i livet.

– Dersom det kommer personer til Nav med slike vansker, er det hjelp å få. Først og fremst må den enkelte få individuell hjelp til sitt behov, for vi vet at det er ulike årsaker til at folk sliter med lesing og skriving, sier Begum.

Hun trekker fram regjeringens inkluderingsdugnad og kompetansereformen «Lære hele livet» som de la fram i april. Kompetansereformen er en pakke med tiltak som skal sikre at arbeidstakere har den kompetansen som trengs og ikke «går ut på dato». Inkluderingsdugnaden skal få flere av dem som står utenfor arbeidslivet på grunn av hull i CV-en eller funksjonsnedsettelser, i jobb. Det finnes blant annet mentorordning og inkluderingstilskudd som kan være aktuelle for personer med lese -og skrivevansker. Mentorordningen fungerer slik at en kollega frikjøpes for at den med vansker kan få ekstra opplæring eller støtte i arbeidshverdagen. Arbeidsgivere kan søke om få dekket sine utgifter til tilpasning gjennom inkluderingstilskudd.

– Inkluderingsdugnaden er også avhengig av at vi får innspill til hva som kan fungere bedre, og vi tar alltid imot innspill som kan gjøre livene til folk enklere, sier Begum.

Inkluderingsdugnaden ble lansert i Jeløya-plattformen, som regjeringen la fram i 2018.

Statssekretær Saida Begum (H).↔

Statssekretær Saida Begum (H).↔

Hans Kristian Thorbjørnsen

Lese- og skrivevansker

20 prosent av dem som går ut av skolen, har generelle lesevansker.

Rundt 20 prosent har generelle vansker med matte innen ulike områder.

50 prosent av dem som står utenfor arbeidslivet, har generelle lesevansker.

Generelle vansker med lesing, skriving, språk eller matte kan skyldes dårlig opplæring, lav motivasjon, dårlig konsentrasjon eller generelle evner.

Spesifikke skrive- og lesevansker (dysleksi), spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) og spesifikke språkvansker (SSV) kan ikke forklares med årsakene i punktene over.

Omlag 5 prosent av nordmenn har dysleksi, mens rundt 5 prosent har dyskalkuli og omtrent 5 prosent har SSV.

Med riktig hjelp kan omfanget av de spesifikke vanskene reduseres, men de spesifikke vanskene vil ikke forsvinne helt.

Dårlige erfaringer gjør at mange dyslektikere sliter med manglende tro på seg selv.

Flere studier peker på at voksne sliter mer med tilleggsvansker som lav selvtillit, enn selve lese- og skrivevanskene.

Kilde: Dysleksi Norge

28.07.2020
07:00
27.07.2020 14:55

Lese- og skrivevansker

20 prosent av dem som går ut av skolen, har generelle lesevansker.

Rundt 20 prosent har generelle vansker med matte innen ulike områder.

50 prosent av dem som står utenfor arbeidslivet, har generelle lesevansker.

Generelle vansker med lesing, skriving, språk eller matte kan skyldes dårlig opplæring, lav motivasjon, dårlig konsentrasjon eller generelle evner.

Spesifikke skrive- og lesevansker (dysleksi), spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) og spesifikke språkvansker (SSV) kan ikke forklares med årsakene i punktene over.

Omlag 5 prosent av nordmenn har dysleksi, mens rundt 5 prosent har dyskalkuli og omtrent 5 prosent har SSV.

Med riktig hjelp kan omfanget av de spesifikke vanskene reduseres, men de spesifikke vanskene vil ikke forsvinne helt.

Dårlige erfaringer gjør at mange dyslektikere sliter med manglende tro på seg selv.

Flere studier peker på at voksne sliter mer med tilleggsvansker som lav selvtillit, enn selve lese- og skrivevanskene.

Kilde: Dysleksi Norge




Mest lest

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

Katharina Dale Håkonsen

Kiwi-ansatte gruet seg til å håndtere panten. Så fant Roy en løsning

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Hanna Skotheim

LO slår alarm: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

Kathrine Geard

Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Ole Martin Wold

Nav strammet inn bruken av hjemmekontor. Da byttet Elise jobb

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Leif Martin Kirknes

LO er del av en allianse mot lærerne, påstår Handal. Se hva LOs nestleder svarer

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

By Pofka - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=80178549

Busstreik i Litauen: Sjåfører truer med å reise til Norge

Sissel M. Rasmussen

Olav Rune og kollegaene jobber i kulda for å unngå permitteringer

Ingun Alette Mæhlum

Dilani (34) og familien har vært innestengt i kirka i åtte år

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

Christine Skårberg Dahl

Slik blir den nye lønna for energimontører i kommunale kraft- og nettselskap

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

Tormod Ytrehus

– LO-leiinga høyrer ikkje på grasrota og tillitsvalde, men følger partipisken

Kommentar

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Håvard Sæbø

«Tajik har grunn til å smile. Pensjon fra første krone er en suksess»

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

Hanna Skotheim

Hagen til rusavhengige i Oslo kan forsvinne

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Sidsel Valum

– Tvungen lønnsnemnd er også et nederlag for meg, sier kunnskapsministeren

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

Colourbox

Kriminalomsorgen fikk 50 millioner sist høst. Nå går alt til strømregninga

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

De flyr milliardærer og statsministeren. Nå krever pilotene tariffavtale

STATSBUDSJETT: Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL har fortsatt store forventninger til statsbudsjettet, selv om regjeringen har varslet at de må spare.

STATSBUDSJETT: Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL har fortsatt store forventninger til statsbudsjettet, selv om regjeringen har varslet at de må spare.

Ole Palmstrøm

Dette forventer NTL av statsbudsjettet

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Håvard Sæbø

Kampen mot sosial dumping: Her er regjeringens nye tiltak

Kronikk

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

Lise Åserud / NTB

«Det er ikke rikfolk som betaler mest skatt i Norge»

Utvalget som har jobbet med forslag til nytt navn på Norsk Tjenestemannslag: F.v.: Fredrik Oftebro, Martin Kvalvik, Mansoor Hussain, Henny K. A. Navarsete, Bjørn Halvorsen, Marit Martinsen Dahle, Sven Ivar Skodjevåg, Torgeir Homme og Tove Lise Granli.

Utvalget som har jobbet med forslag til nytt navn på Norsk Tjenestemannslag: F.v.: Fredrik Oftebro, Martin Kvalvik, Mansoor Hussain, Henny K. A. Navarsete, Bjørn Halvorsen, Marit Martinsen Dahle, Sven Ivar Skodjevåg, Torgeir Homme og Tove Lise Granli.

Tonje Karenina Pettersen/NTL

Navnedebatten i NTL: Nye forslag på bordet

Debatt

Spørsmålet vi står igjen med er hvor sterk streikeretten er for ansatte i offentlig sektor, skriver Guro Elisabeth Lind.

Spørsmålet vi står igjen med er hvor sterk streikeretten er for ansatte i offentlig sektor, skriver Guro Elisabeth Lind.

Ole Palmstrøm

«Bruken av tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken er farlig»


Flere saker