En liten endring i statsbudsjettet har opprørt LO-lederen: – Ingen er tjent med dette. Heller ikke regjeringen

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

På direkte spørsmål fra FriFagbevegelse vil ikke finansminister Siv Jensen (Frp) svare på spørsmålet om hvorfor stortingsvedtaket fra januar 2018 er fjernet gjennom en setning i statsbudsjettet.

– Arbeidsministeren jobber videre med det og det må hun få lov til å komme tilbake med når hun er ferdig med det, var svaret til Siv Jensen.

Da hadde også LO-leder Hans-Christian Gabrielsen tatt opp denne saken under tirsdagens kontaktmøte med regjeringen. Svaret han fikk, var at det er satt ned et utvalg under arbeids- og pensjonspolitisk råd som jobber med spørsmål knyttet til å øke organisasjonsgraden. Dersom det kommer forslag her som trenger stortingsbehandling, kommer det til å bli fremmet for Stortinget.

p

Ingen begrunnelse

Men han fikk ingen begrunnelse for hvorfor stortingsvedtaket er anmodet fjernet.

– Ingen er tjent med dette. Heller ikke regjeringen, sier Gabrielsen.

LO-lederen synes det hele er svært spesielt.

– Det vi har pratet om her (i kontaktutvalget, red.anm) handler blant annet om hvilken rolle partene spiller for å styrke konkurransekraften i landet. Suksessoppskriften er sterke organisasjoner og en høy organisasjonsgrad. For sjuende år på rad har regjeringen fryst fagforeningsfradraget, og dermed svekket dette. I tillegg kommer de ikke tilbake til Stortinget for å rapportere om hvordan de skal bidra til å øke organisasjonsgraden. Hvis regjeringa faktisk har til hensikt å komme konkrete tiltak for å få opp organisasjonsgraden, er det svært oppsiktsvekkende at regjeringen opphever et stortingsvedtak om det samme. En arbeidsgruppe er vel og bra, men faktisk ikke konkrete tiltak for å styrke organisasjonsgraden, sier Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

– Selvfølgelig reagerer vi sterkt på at Stortinget skal holdes utenfor et slikt arbeid. Alle er tjent med at Stortinget involveres i dette arbeidet, legger han til.

Flertallet på Stortinget tvang altså i januar 2018 regjeringen til å jobbe for at fagforeningene skal få flere medlemmer. Mot sin vilje måtte regjeringen anerkjenne betydningen av å være organisert, etter forslag fra Rødt, og før KrF gikk inn i regjeringen.

Siden vedtaket 31. januar 2018 har opposisjonen ventet på tiltak fra regjeringen for å oppnå dette målet. Samtidig har KrF sørget for at landet har fått en flertallsregjering.

Som nærmest en parentes i det store statsbudsjettet som ble lagt fram mandag, gjemt på side 55 i budsjettet til arbeids- og sosialdepartementet, annulleres nettopp vedtaket om «å anerkjenne det organiserte arbeidslivet og jobbe for å styrke organisasjonsgraden».

– Det virker som at regjeringen bruker dagens flertallsregjering for alt det er verdt, og annullerer vedtaket som KrF i sin tid var med på, mener Gabrielsen.

Ifølge Arbeids- og sosialdepartementet er dette bare «en teknisk vri». Det vises til to andre steder i statsbudsjettet hvor dette er omtalt, og hvor det henvises til arbeids - og pensjonspolitisk utvalg, samt partene i arbeidslivet for arbeidet med dette temaet.

Det er likevel ingen ting i statsbudsjettet som sier noe om hvordan departementet har tenkt å følge opp dette vedtaket overfor Stortinget.

Gabrielsen synes ikke det holder at man kommer til Stortinget «hvis det dukker opp gode forslag som fortjener å komme til Stortinget».

p

– Hvis man har til hensikt å bidra med konkrete forslag til å øke organisasjonsgraden, behøver man ikke å holde de folkevalgte på Stortinget utenfor, mener han.

Teknisk vri

Departementet på sin side svarer at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak om organisasjonsgraden i arbeidslivet, utgjør et kontinuerlig arbeid som inngår i den løpende dialogen med partene i arbeidslivet.

Det er nedsatt en særskilt arbeidsgruppe med hovedorganisasjonene, under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Arbeidsgruppen, som ledes av statssekretær Vegard Einan (H), skal være en arena for dialog mellom myndighetene og partene om hvilke tiltak det kan være aktuelt å samarbeide om og hva organisasjonene selv kan gjøre for å bidra til økt organisasjonsgrad i arbeidslivet.

Vegard Einan forklarer at utvalget han leder arbeider fortløpende med å finne tiltak for å bedre organisasjonsgraden.

– Vi diskuterer flere gode innspill, og igangsetter blant annet et FoU-prosjekt som skal se på arbeidsgivernes holdning og tilnærming til tariffavtaler. Vi ser at flere virksomheter organiserer seg i en arbeidsgiverorganisasjon uten samtidig å ha tariffavtale for sine ansatte. Dette ønsker partene i fellesskap å se på årsaker til. Det kan være manglende kunnskap, liten erfaring eller tariffavtalenes utforming og innhold som enkeltvis eller sammen motvirker økt organisasjonsgrad, sier Vegard Einan til FriFagbevegelse.

Dette prosjektet skal være ferdig høsten 2020.

– I tillegg ser vi på ulike grupper med lav organisasjonsgrad herunder spesielt unge, hvordan vi kan forbedre informasjonsarbeidet overfor dem, heve det generelle kunnskapsnivået om den norske samarbeidsmodellen i befolkningen generelt og mer spesifikt hvordan vi med våre felles muligheter kan nå frem med bedre og mer direkte informasjon overfor arbeidsinnvandrere. Jeg opplever å ha en svært god dialog med partene i dette utvalget, som minst vil holde på fram til vi kan levere en rapport til Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd neste høst. Vi har ikke kommet fram til noe konkret tiltak foreløpig, selv om det nevnte er hovedmålene vi har satt oss, legger han til.

Det uttalte målet til regjeringen er den samme som hos partene i arbeidslivet. Det er å få flere til å organisere seg, styrke det organiserte arbeidslivet og sikre mulighetene for en rettferdig og effektiv omstilling.

I tillegg nedsatte regjeringen i august et offentlig utvalg, som skal se på utviklingstrekk og vurdere ulike tilknytningsmåter i arbeidslivet. Måten arbeidslivet organiseres på kan være avgjørende for opprettholdelse av organisasjonsgraden.

– Samtidig vil vi ikke komme med noen hastetiltak, men noe som virkelig har effekt. Det er i god tradisjon med den norske trepartsmodellen å samarbeide gjennom dialog, for å sikre oppslutning og effektive tiltak. Jeg opplever ingen uenighet om dette, sier Vegard Einan til FriFagbevegelse.