Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Diktsamlingen min handler blant mye annet om kvinners behov for egne rom og selvbestemmelse. Samtidig går det en åre av feminisme gjennom hele diktsamlingen, sier Johanne Fronth-Nygren, poet, redaktør og oversetter, til FriFagbevegelse.

Samlingen hun sikter til er «Vannverk», en diktsamling hun nylig ga ut. Fronth-Nygren leste egne dikt på Agendas 8. mars-markering på Kulturhuset i Oslo.

Hydrofeminisme

Under opplesningen la dikteren sterk vekt på begrepet «vi». Fellesskapet er noe hun setter pris på – ja, noe vi ikke kan leve uten.

– Jeg priser kvinner som subjekter, som sterke og aktive, men dette ville aldri vært mulig uten en sterk velferdsstat, sier hun.

Hun ser på sin diktsamling som en hyllest til en sterk, arbeidende mor, og verdsetter at kvinner ikke lenger er prisgitt en forsørgende mann. Siden vann også er et gjennomgående tema i diktsamlingen, har den blitt betegnet som hydrofeminisme.

Alltid gått i 8. mars-tog

– Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Jeg har alltid gått i tog på 8. mars, helt siden jeg var ei lita jente. Og jeg går alltid i Oslo sammen med datteren mi som i dag er 14 år, forteller dikteren som bor i Oslo, men kommer opprinnelig fra Fredrikstad.

– Hvorfor er du på Agendas arrangement og leser dikt?

– Fordi jeg ble spurt! En fin anledning til å få gjort diktene mine kjent. Her har jeg valgt de mest feministiske, sier hun, og kaller det en kuratert opplesning – altså at diktene er bevisst valgt til anledningen og publikum.

Barnehagereformen – ingen fillesak

Agendas rådgiver Hilde Nagel, som styrte debatten i Kulturhuset, hadde lagt opp til en liten mimrekveld. Inviterte debattanter var Selma Moren, kommentator i VG, Kristin Halvorsen, daglig leder i Cicero og tidligere toppolitiker for SV, Iselin Shumba, skuespiller og aktivist og Astrid Willa Eide Hoem, leder i AUF.

Altså tre ungdommer, og ei godt voksen dame. Sistnevnte må også regnes som en av arkitektene bak barnehagereformen, en reform de aller fleste legger sterk vekt som en viktig grunnplanke for den norske kvinnefrigjøringen.

Fra venstre: Selma Moren, Kristin Halvorsen, Iselin Shumba, Astrid Hoem og Hilde Nagel

Jan-Erik Østlie

Barnehageplass for alle er ingen ubetydelig fillesak.

Handler fortsatt om penger og økonomi

Halvorsen, var som flere av paneldeltakerne, inne på betydningen av at kvinner i dag stiller krav til seg selv, at de var bevisste på eget ambisjonsnivå. Ofte er det nødvendig for å bli tatt seriøst.

Kristin Halvorsen mener kvinnene må slippe seg mer løs.

Jan-Erik Østlie

For seriøsitet må ikke bare bli menns verden.
- Vi må lære den oppvoksende slekt av kvinner å gi litt mer faen, sa Halvorsen.
Et annet tema som sto sentralt var kvinnehelse. Skjønt, kvinnekamp i dag handler fortsatt mye om penger og økonomi, mente Iselin Shumba. Mens Moren trakk virkeligheten, og ofte uvirkeligheten, på de sosiale medier inn i kvinnekampen.

– Vi kan altfor lite om de algoritmene som påvirker oss via de sosiale medier, sa hun.

Skremmende med vold og voldtekter

AUF-leder Hoem la vekt på at situasjonen internasjonalt ikke er så lystelig. For eksempel har flere nordamerikanske stater sagt nei til selvbestemt abort, og i Polen er ikke ståa særlig bedre. Den internasjonale situasjonen gjør feminismen viktigere enn noensinne, mente hun.

Men, de fire kvinnene skulle ikke snakke om internasjonale forhold. Halvorsen trakk det hele hjem igjen. Hun viste blant annet til at det i 1972 ikke var lov for kvinner å delta i Holmenkollstafetten. De to som gjorde det kledde seg ut som menn, og ble innløpt av politiet. I 1975 ble det endelig lov.

– Jeg syns imidlertid det er sjokkerende hvor mye vold og hvor mange voldtekter som fortsatt finner sted i vårt eget land. Samtidig er vi ett av de land som har kommet lengst i kvinnekampen, sa Kristin Halvorsen.