Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Presset på Arbeiderpartiet for å innføre arveavgiften øker. Et flertall i LO-familien går nå inn for å gjeninnføre den for å redusere forskjellene.

Fagforbundet vil på sitt landsmøte vedta et krav om å innføre arveavgift.

Også Fellesforbundet støtter

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, er enig med Mette Nord. Han mener arveavgiften må gjeninnføres.

– Er det slik at vi ikke klarer å finansiere alt vi ønsker fordi vi ikke skal pøse inn mer penger i økonomien, må vi ta de store utgiftene med at vi innfører strengere skatt, høyere skatt, progressiv skatt for dem som har mest, sa han under en paneldebatt i Arendalsuka i august.

– Vi er et av få land i Europa som ikke har arveskatt. Det handler om hvordan vi innretter den for å få den sosialt bærekraftig, la han til.

Flertall i LO

Leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, støtter også en gjeninnføring av arveavgift. Det samme gjør forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok.

– NTLs syn er at skatt på formue, arv og bolig er viktig for å bidra til utjevning og rettferdig fordeling. Så ja, vi er for arveavgift, sier hun til FriFagbevegelse.

FO (Fellesorganisasjonen) har som forbund ikke tatt stilling til arveavgift, men forbundsleder Mimmi Kvisvik sier FO støtter alt som bidrar til omfordeling.

I tillegg har også AUF-leder Astrid Hoem med seg et rykende ferskt landsmøtevedtak i AUF om arveavgift.

– Vi mener det det skal lønne seg mer å gå på jobb hver dag og bidra til fellesskapet enn å arve, mener Astrid Hoem.

Sp og Ap har sagt nei

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sagt tvert nei til arveavgift

SV ønsker arveavgift

SV har tidligere fremmet forslag om en arveavgift med fem millioner i bunnfradrag per arving. Det betyr at du vil kunne arve fem millioner kroner uten å måtte betale arveavgift. Det samme vil gjelde hver av dine medarvinger.

Da SV-leder Audun Lysbakken mandag gjestet landsmøtet i Fagforbundet, ga han tydelig uttrykk for at han støtter forbundets leder i spørsmålet rundt arveavgift.

Samtidig var han klar på at det ikke er snakk om en blåkopi av den forrige avgiften – som rammet allerede de som arvet en halv million kroner.

– Helt meningsløst

Audun Lysbakken er klar på at gjeninnføring av arveavgift er av de skatteendringene som må gjøres hvis vi skal få forskjellene vesentlig ned i Norge.

Blant de 100 rikeste i Norge har sju av 10 arvet sin formue.

– Det er helt meningsløst at det skal være høy skatt på folk sitt arbeid, og null skatt på rike menneskers arv. Så må vi lage en modell som er mye mer sosial enn den gamle arveavgiften, i praksis med et høyere tak. Det må være en skatt som er rettet inn mot de rikes store arv. Ikke vanlige folks arv, sier SV-leder Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

– Utfordringen er at vi til nå ikke har fått Finansdepartementet til å regne på modeller. Derfor har ikke vi kunnet legge fram konkrete forslag med tall. Men vi håper regjeringen snart kan være behjelpelig til det, sier Audun Lysbakken.

– Vil redusere forskjellene

Lysbakken påpeker at dette er en skatt som veldig mange andre land har. Og som han mener vil ha en veldig klar effekt på forskjellsutviklingen.

Lysbakken vil imidlertid ikke gå inn for en blank kopi av den gamle arveavgiften i Norge, fordi det viste seg at mange rike kunne sno seg unna den. Han mener det må utformes en helt ny modell som også må ta hensyn til nettopp det.

– Viljen til å vri seg unna beskatning som mange av de rikeste viser nå, gjør at vi må ta nettopp det med i betraktning når det planlegges en ny arveavgift. Vi må ha en god løsning for en arveavgift og en god løsning for exit-skatt, mener Audun Lysbakken.

Støtter ny arveavgift

Mette Nord, Fagforbundets leder og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet, vil også gjeninnføre arveavgiften. Selv om det ikke fører til de store inntektene til statskassen, mener hun det vil redusere forskjellene.

Skatt på arv

Arveavgiften er skatt på formue kun i ett bestemt øyeblikk, når transaksjonen gjennomføres, og gjør det etter Arbeiderpartiet sitt syn lett å planlegge seg bort fra. Dermed traff den bare vanlige folk. Derfor har det også vært stor skepsis i Arbeiderpartiet om å gjeninnføre den.

Arveavgiften ble fjernet av Solberg-regjeringen i 2014. PÅ det tidspunktet var den allerede redusert betydelig av Arbeiderpartiet, nettopp fordi den i liten grad traff de med de største formuene og ga en beskjeden inntekt til fellesskapet.

Høyere bunnfradrag

På det tidspunktet var beløp under 470 000 skattefrie beløp. Beløp mellom 470 000 og 800 000 hadde en arveavgift på seks prosent, mens beløp over 800 000 hadde en arveavgift på 10 prosent.

Hvor det blir riktig å legge seg ved en gjeninnføring, vil ikke Mette Nord si noe om i dag.

– Det må vi komme tilbake til. Vi har ikke tatt stilling til det. Men det vil være behov for et bunnfradrag, sier Mette Nord.

Bunnfradraget må være høyere enn det «gamle» på 470 000 kroner, er hennes klare beskjed.

– Arveavgift vil være et virkemiddel for å redusere forskjeller. Det er et viktig grep. Det vil ikke bidra med all verden på statsbudsjettet, men vil bidra til å redusere forskjeller, poengterer hun.

Hvis forslaget om å gjeninnføre arveskatten blir vedtatt på Fagforbundets landsmøte, vil det være forbundets offisielle politikk. Dermed vil det også være en viktig sak for Fagforbundet mot LO-kongressen i 2025.

– Det er store verdier noen har og som aldri blir betalt skatt på. Man har ikke jobbet for det, så er det litt tilfeldig hvilke familie man tilhører om man har vunnet i lotteriet eller ikke, sier Nord.

Får stor støtte

Av de politiske partiene er det bare MDG, Rødt og SV som i dag vil gjeninnføre arveavgiften. Både SV og Rødt vil at hver arving skal kunne arve fem millioner kroner skattefritt.

Arveavgift er imidlertid langt mer vanlig i andre land. 24 av de 36 medlemslandene i OECD har en eller annen form for arveavgift.