Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det er finansminister Jan Tore Sanner (H), næringsminister Iselin Nybø (V) og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) som har mottatt brevet, signert både av representanter fra Virke, Norsk Eiendom, NHO og flere LO-forbund.

p

Brevet inneholder forslag til tiltak for å hjelpe bedrifter som har vanskeligheter med helt eller delvis å dekke faste utgifter som følge av pandemien og skal gjelde i tre måneder eller inntil myndighetene bestemmer noe annet.

I Danmark er arbeidsfolk sikret full lønn under korona-krisa. Dette sier Ap, LO og Frp om avtalen

Har fortsatt utgifter

Ordningen skal blant annet dekke faste utgifter som påløper etter at aktiviteten har gått betydelig ned og ansatte er permittert.

– Selv om virksomheter må stenge, slutter ikke utgiftene å løpe. Virksomhetene har både husleie og andre kostnader som de ikke får dekket inn med inntekter. Mange har enkeltpersonforetak. De har fortsatt renter og lån til maskiner, utstyr og får ikke en eneste krone i inntekt, sier forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, til FriFagbevegelse.

– Staten må rett og slett gripe inn for å gjøre livet enklere for de som har vært nødt til å stenge ned, sier Mette Nord.

Frisører, fotterapeuter, fysioterapeuter, manuellterapeuter og treningssentrene har måtte stenge ned i to uker allerede. Nå blir det to uker til. Det er en måned uten inntekter. Men altså fortsatt utgifter.

– De har på mange måter fått yrkesforbud. Mange har også måtte stengt ned for å begrense hvor mange mennesker som kan være på samme sted. Kravet er at de skal få kompensert for de utgiftene som man ikke får tjent inn gjennom regjeringens pålegg, påpeker Mette Nord.

p

Den norske regjeringen har laget en lånegarantiordning for små- og mellomstore bedrifter. Nord mener det er høyst usikkert hvor høyt et slikt lån kan bli, og om bedriftene har likviditet til å tåle å nedbetale lånene.

Partene påpeker at det er et viktig bidrag for å håndtere utfordringene knyttet til svekket likviditet, men at det ikke er noen kompensasjonsordning for det økonomiske tapet næringslivet er påført av myndighetene.

Hjulene i gang

Partene i arbeidslivet, som også skal legge fram dette for statsministeren i arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, poengterer at det er små og mellomstore bedrifter som skal få Norge til å virke igjen etter at krisen er over.

– Da er det viktig at disse ikke bukker under som følge av at de midlertidig ikke vil være i stand til å dekke sine faste utgifter, heter det i brevet.

– Det er viktig at vi nå klarer å «holde hjulene i gang». Dette innebærer at flest mulig virksomheter – innenfor rammen av hva som er smittevernfaglig forsvarlig – skal holde åpent for å tilby sine varer og tjenester, heter det videre.

Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, var raskt ute med en lønnsrefusjonsordning for bedrifter som ellers må gi tilsette sparken på grunn av koronaviruset.

Den danske modellen:

* Staten betaler 75 prosent av lønna, inntil 23.000 danske kroner

* Arbeidsgivere betaler de resterende 25 prosentene

* Arbeidstakere tar ut fem dager ferie eller avspasering

Avtalen koster staten 2,6 milliarder danske kroner.

Partene i det norske arbeidslivet har hentet inspirasjon fra Danmark, men mener de har valgt en modell som innebærer at det norske næringslivet bidrar mer til dugnaden enn danskene – ved at det i en større grad dekker faste utgifter og dokumentert omsetningsbortfall.

Brevet er underskrevet av forbundslederne Trine Lise Sundnes (HK), Mette Nord (Fagforbundet), Jørn Eggum (Fellesforbundet) og Anita Johansen (Arbeidsmandsforbundet) samt Ivar Horneland Kristiansen fra Virke, Anne-Cecilie Kaltenborn fra NHO Service, Thor Olaf Askjer fra Norsk Eiendom og Kristin Krohn Devold fra NHO Reiseliv.