André Kjernsli

andre.kjernsli@lomedia.no

Over 50 land til nå har bekreftet at ettårsdagen for den russiske fullskala invasjonen av Ukraina vil bli markert. Ikke bare i hovedstedene, men også i mange andre byer. Det samme gjelder i Norge.

Den Ukrainske Forening i Norge mobiliserer nå kraftig for å sette mest mulig søkelys på den russiske invasjonen. Alle kommunene i Norge har blitt kontaktet, og flere og flere bekrefter at de vil delta. På Facebook dukker det daglig opp nye, lokale arrangementer.  

– Det blir en tverrpolitisk markering over hele verden og rundt om i Norge der folk vil vise sin solidaritet med Ukraina, og avsky mot Russlands grusomme krigshandlinger, sier Natalia Ravn-Christensen, en av de som stiftet foreningen i 2004.

– Vi håper at så mange som mulig – barnefamilier, studenter, pensjonister og alle andre nordmenn som er imot krigen – vil være med oss i denne markeringen, fortsetter hun.

Norsk-Ukrainsk venneforening er også med og organiserer markeringene, og Ravn-Christensen forteller at de gjør en kjempejobb. I Oslo blir det fakkeltog fra Stortinget, via den Ukrainske ambassaden, og derfra til Nobels Fredssenter.

Protesterer hver dag

– Etterpå går vi til den russiske ambassaden, de slipper ikke unna denne gangen heller.

Dette har ukrainere i Oslo gjort hver dag siden fullskala-krigen startet 24. februar 2022. Med flagg, bannere og musikk har de demonstrert hver dag, bortsett fra på 17. mai og første påskedag.

– Vi gjør dette for å informere nordmenn om hva som skjer i hjemlandet deres, og for å minne politikerne på Løvebakken om at konflikten fortsatt pågår.

Ravn-Christensen blir rørt når hun forteller om positiviteten de opplever langs ruta. Folk roper støtteerklæringer fra kafeer og balkonger. De får kake og sjokolade, og er på fornavn med mange av de som heier på de.

– Vi er opptatt av at dette handler om mer enn Ukraina, det handler om å sikre demokratiske verdier. Derfor oppfordrer vi alle til å ta del i demonstrasjonen, sier Natalia Ravn-Christensen.

André Kjernsli

Arrangørene tør ikke tippe hvor mange som vil delta på ettårsmarkeringen. Men de håper det blir mange. Og de vil heller at folk arrangerer sitt eget demonstrasjonstog der de bor enn at de skal komme til Oslo.

Følgende byer sagt at de skal markere dagen for 365 dagers motstand mot den russiske invasjonen:

Oslo: (hovedmarkering)

Vestland: Bergen, Gloppen, Odda, Førde, Fitjar, Sogndal, Bømlo, Øygarden

Rogaland: Stavanger, Egersund, Haugesund, Hå/Gjesdal/Tine/Klepp (felles markering på Bryne), Utsira, Sola

Trøndelag: Trondheim, Holtålen, Orkland, Røros, Levanger, Lierne, Meråker, Namsskogan

Møre og Romsdal: Molde, Ålesund, Fosnavåg, Aukra, Vanylven

Troms og Finnmark: Harstad, Kirkenes, Karlsøy, Sørreisa, Vadsø*, Gratangen, Alta, Ibestad*, Nordkapp*

Nordland: Bodø*, Svolvær*

Agder: Kristiansand, Lillesand, Lyngdal, Bykle, Risør, Skien

Vestfold og Telemark: Kragerø, Tønsberg, Vinje, Færder, Nome, Midt-Telemark

Innlandet: Lillehammer, Våler, Øystre Slidre, Gjøvik, Kongsvinger, Trysil, Hamar/Stange/Ringsaker/Løten (felles markering på Løten)

Viken**: Drammen, Hønefoss, Halden, Kongsberg, Hole, Øvre Eiker

* Avventer endelig bekreftelse

** De fleste kommunene i Viken slutter seg til hovedmarkeringen i Oslo

Informasjonen om stedene kommer fra Norsk-ukrainsk venneforening og Ukrainsk forening.

Ni år gammel invasjon

Ukrainerne er opptatt av at denne krigen egentlig startet i 2014, da russere okkuperte Krim-halvøya og annekterte deler av fylkene Donetsk og Luhansk i den østlige delen av Ukraina.

– Den ulovlige russiske invasjonen av Ukraina er altså ni år gammel. Det verste som kan skje er at verden venner seg til dette, at verden blir sliten av krigen og ikke vil stå samlet i sin støtte av Ukraina, påpeker Ravn-Christensen.

Hun tror Putin satte sin lit til at Vesten ville gå lei, men det har ikke skjedd. Verden har ifølge Ravn-Christensen våknet, og russerne møter en motstand de neppe hadde sett for seg.

Men krigen har kostet. Tusenvis er ifølge den ukrainske kvinnen døde, såret eller torturert, millioner har måttet forlate sine hjem. Byer er bombet i stykker, og infrastrukturen er ødelagt. 1,5 millioner var allerede internt fordrevne som følge av krigshandlingene i 2014.

– Noen av de som har kommet til Norge har måtte flykte to ganger, sier hun.

47-åringen håpet først at en russisk opposisjon skulle reise seg mot Putin, men sånn ble det ikke.

– Nå er det bare våpen og modige soldater som kan jage russerne ut av Ukraina. Jeg vet ikke når det vil skje, men det vil skje. Og de skyldige for krigsforbrytelsene må stilles til ansvar og straffes.

Fler og fler byer og tettsteder skal markere dagen, og antallet øker for hver dag.

Den Ukrainske Forening i Norge