Få trodde Høyre hadde sjansen til å komme i posisjon i Eidsberg. Der tok de feil

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

Med rolige padletak glir Erik Unaas gjennom det brune elvevannet. Den gamle speideren ser fornøyd ut der han sitter med blå redningsvest i den røde kanoen. Det er lav vannstand i elva, og fra sin posisjon i kanoen ser han ikke annet enn vannet, elvebredden og trærne som kneiser med trekronene over siv og kratt.

Hadde han hatt fuglens perspektiv, kunne han sett dette: Den brune elven som bukter seg mellom åkrer, skogholt og småbebyggelse. Elven som glir gjennom Mysen-bebyggelsen i sør og sneier forbi Mysen stasjon i vest.

– Jeg har sett andre steder hvordan elver kan skape liv i byer. Så da jeg flyttet til Eidsberg, så jeg et potensial i denne elven som renner gjennom byen, sier Unaas.

I dag er det lett å padle på Mysen-elva. Slik har det ikke alltid vært. Mer om det snart. Først må vi spole åtte år tilbake, til 2011.

Saken fortsetter under bildet.

FORNØYD: Erik Unaas og partiet Høyre gjorde et brakvalg både for åtte og fire år siden.

Sissel M. Rasmussen

Valgkampen

Erik Unaas, en innflytter fra nabokommunen og erkerivalen Askim, stiller som ordførerkandidat for Høyre i jordbrukskommunen Eidsberg. Høyre har tradisjonelt vært et lite parti i Eidsberg.

Ved valget i 2007 fikk partiet stusselige 12,7 prosent, forbigått av Frp, og fullstendig knust av de to partiene som tradisjonelt har dominert politikken i kommunen: Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Få trodde Høyre ville ha noen sjanse til å komme i posisjon.

Det rødgrønne flertallet i kommunen hadde gjennom sine perioder ved makten investert betydelig – i barnehager, i skoler og i nytt bibliotek. Kommuneøkonomien var skral, men fortsatt var det behov for nye investeringer. Så, i 2010, gjør ordfører Knut Jørgen Herland (Sp) det klart: Skal kommuneøkonomien gå i hop, må de enten legge ned grendeskoler eller innføre eiendomsskatt.

Tøv, mente Høyre. Partiet ville verken legge ned skoler eller innføre eiendomsskatt. I stedet dukker ordførerkandidat Erik Unaas opp i lokalavisa og sier at kommunen kan driftes på «en annen og smartere måte».

• Dette mener partiene om bompenger, privatisering, heltid og eiendomsskatt

Høyre vil bygge nytt bad. Høyre vil ha mer liv i sentrum. Høyre vil «gjenerobre» Mysen-elva.

I sitt første valgkamp-stunt drar Erik Unaas og Eidsberg Høyre ut på kanotur med motorsag. De rydder Mysen-elva for kratt og falne trestammer. Elva skal åpnes opp, ryddes og tas i bruk til bading, fiske og friluftsliv slik den en gang ble på 50- og 60-tallet. Det skal lages tursti med belysning og rasteplasser langs elvebredden, foreslår Høyre. Og lokalavisen er med på slep.

– Vi pumpet på med nye forslag, mens det sittende regimet var negative, forteller Unaas åtte år senere.

Saken fortsetter under bildet.

FRAM MED MOTORSAGA: Slike hindre er det færre av etter dugnadsinnsatsen på Mysen-elva. Men helt arbeidsledig blir nok dugnadsgjengen aldri.

Sissel M. Rasmussen

Brakvalget

Om det nå skyldtes Mysen-elva, grendeskolene, eiendomsskatten, Erik Unaas selv eller at velgerne bare ville ha et skifte etter 16 år med gammelordføreren: Det endte med et brakvalg for Eidsberg Høyre. Partiet fikk 43 prosent av stemmene. Senterpartiet, som hadde sittet nesten uavbrutt ved makta siden 1920-tallet, sto igjen som en skygge av seg selv med 14,4 prosent.

Det gikk ikke dårligere i 2015. Erik Unaas og Høyre befestet sin posisjon med 43,8 prosent av stemmene. Velgerne likte åpenbart det de så.

– Erik Unaas skal nok ha en stor del av æren for det. Han er utrolig aktiv, sier Ingvar Brøske, leder for Mysenelvas venner.

Etter Høyres valgkampstunt i 2010 ble det fart på sakene. Elva ble ryddet for søppel, greiner og trestammer. Det ble opparbeidet tursti og rasteplasser. Benker og lys kom på plass. Alt på dugnad og med midler fra privatpersoner, stiftelser og lokale bedrifter.

– Mysenelva-prosjektet har ikke belastet kommunebudsjettet en krone, skryter ordfører Unaas.

Samspillet mellom kommunen, frivilligheten og næringslivet er en av hans hjertesaker. Mysenelva er kroneksempelet på at det virker. Gevinsten er trivsel og bedre folkehelse, mener ordføreren.

Flere arbeidsplasser

Unaas sliter ikke ned stolen på ordførerkontoret. Han tilbringer mye tid ute. Ett av målene hans er å ha i snitt ett møte med frivilligheten hver eneste dag. Selv beskriver han seg som både selger og markedssjef for kommunen. Blant annet har han jobbet hardt for å selge inn Eidsberg som en attraktiv kommune å etablere næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser i.

Da 4. klassingene på Tenor skole fortalte at de savnet en McDonald’s i Eidsberg, satte Unaas seg fore at det skulle de få. Sju år senere, den 15. august i år, kunne Eidsberg-ungdommen for første gang gå på «Maccern» i egen kommune. McDonald's-restauranten betyr drøyt 30 nye arbeidsplasser og er i tillegg en symbolsk seier, mener Unaas.

– Noen merkevarenavn gjør noe med et sted. Dette bygger faktisk litt selvfølelse og identitet, sier han.

Også da Kriminalomsorgen trengte nye soningsplasser, var kommunen på offensiven. Unaas brukte sine kontakter i rikspolitikken og i direktoratet, og administrasjonen arbeidet aktivt med Statsbygg. Resultatet var at det nedleggingstruede Eidsberg fengsel, med sine 17 soningsplasser, ble utvidet til Indre Østfold fengsel med 102 innsatte og 140 ansatte rett utenfor Mysen sentrum.

Saken fortsetter under bildet.

ARBEIDSPLASSER: Nye Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg, har gitt kommunen 140 arbeidsplasser.

Ole Palmstrøm

Prestisjehotellet

Aller mest stolt er imidlertid ordføreren over Scandic-hotellet på Brennemoen. I flere tiår har kommunene i Indre Østfold knivet om å få et konferansehotell til regionen. Planene for et hotell på Brennemoen lå allerede klare da Erik Unaas overtok ordførerkjedet. Han forteller om utallige møter og telefonsamtaler for å overbevise eierne om faktisk å satse på Eidsberg. I oktober er det ett år siden hotellet åpnet dørene.

Hotelldirektør Marit Bjørnland er synlig kry. Hotellet går bra, forsikrer hun. Også de ellers litt stille sommermånedene har gått bedre enn forventet. Med et trettitalls ansatte har hotellet blitt en ikke ubetydelig arbeidsplass i kommunen, sier hun. Flere av de ansatte har flyttet tilbake til hjemkommunen etter at hotellet kom.

De nye etableringene skaper positive ringvirkninger, understreker Erik Unaas. Han legger ikke skjul på at Eidsberg er en kommune med store levekårsutfordringer. Skatteinntektene per innbygger har vært helt i bunnsjiktet nasjonalt. Kommuneøkonomien er stram.

Men utsiktene ser bedre ut nå, hevder ordføreren: Nye arbeidsplasser kommer til, arbeidsledigheten har gått ned, innbyggertallet øker, og det samme gjør skatteinntektene. Kommunen har gått med overskudd hvert år under Høyres styre, påpeker han.

Saken fortsetter under bildet.

FLERE BOLIGER: Det finnes ikke bedre tegn på vekst i et lokalsamfunn enn byggekraner, mener Høyre-ordføreren. Midt i Mysen sentrum er det planlagt en 11 etasjer høy blokk, noe som har ført til naboopprør og underskriftsaksjon.

Sissel M. Rasmussen

Løftebruddet

Det er bare en hake ved det hele, påpeker Janne Mustorp Ultvedt, leder for Eidsberg Arbeiderparti:

– Jovisst har skatteinntektene økt, men det er først og fremst takket være eiendomsskatten, sier hun.

Både i 2011 og i 2015 gikk Eidsberg Høyre til valg på ikke å innføre eiendomsskatt i kommunen. I 2017 gjorde de det likevel. For det har partiet fått mye kjeft. Janne Mustorp Ultvedt derimot gir Høyre honnør. Hun mener snarere at eiendomsskatten burde vært innført tidligere.

Erik Unaas har tydeligvis forsvart eiendomsskatten før. Han forteller om situasjonen slik den så ut i 2016: Diskusjonene om kommunesammenslåing hadde ikke ført fram. Eidsberg lå an til å bli stående alene som egen kommune, og kommunen trengte penger til nye investeringer.

– Vi måtte ha en ny svømmehall. Vi måtte begynne å sette av penger til en ny sentrumsskole. Vi måtte sørge for bedre vedlikehold av kommunale eiendommer. Da jeg flyttet hit, var vi en av de fattigste kommunene i landet. Da er eiendomsskatt en av de få mulighetene vi har, forklarer han.

Erik Unaas beskriver seg selv som praktiker mer enn ideolog. Av og til krever hverdagen at du gjør noen valg du i utgangspunktet ikke hadde sett for deg, forklarer han.

Meningen var at eiendomsskatten skulle være et midlertidig grep. Etter det som siden har skjedd, er Unaas ikke sikker på om den var nødvendig å innføre den. Fra 1. januar 2020 blir Eidsberg nemlig en del av Indre Østfold kommune. Høyre har gått til valg på at de ikke ønsker eiendomsskatt i den nye storkommunen.

Saken fortsetter under bildet.

HØYTORP FORT: Erik Unaas viser stolt fram festningsanlegget Høytorp fort. Ordføreren har mange tanker om hvordan fortet kan utvikles som attraksjon og møteplass i kommunen. Selv beskriver han seg som en kreativ type som ser muligheter i det meste.

Sissel M. Rasmussen

Et lyseblått Høyre

Janne Mustorp Ultvedt mener Eidsberg Høyre tok to skritt til venstre da de innførte eiendomsskatten. Høyre og Arbeiderpartiet fant sammen i et budsjettforlik. For det har Arbeiderpartiet fått kritikk, forteller Ultvedt. Men i samarbeid med Høyre har Ap fått gjennomslag, sier hun. Blant annet fikk de gehør for at en ny privat barnehage i kommunen skulle drives av ideelle, ikke kommersielle aktører.

Anne-Jorunn Nilsen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Eidsberg, innrømmer at hun var skeptisk da Høyre vant makten i kommunen i 2011.

– Vi fryktet privatisering på de fleste områder.

Men åtte år senere må hun medgi at frykten har vært ubegrunnet. Kun én gang har privatisering vært drøftet. Da gjaldt det hjemmehjelperne i kommunen, men forslaget ble lagt i en skuff.

– Da vi fortalte om konsekvensene for de ansatte med tanke på lønn og pensjon, opplevde jeg at de lyttet.

Både Nilsen og Ap-politiker Janne Mustorp Ultvedt skryter av Erik Unaas’ inkluderende lederstil. Visst har det vært politiske uenigheter, som da flertallet valgte å legge ned den åpne barnehagen, men det har også skjedd mye bra, mener Ultvedt.

– Høyres politikk i Eidsberg er lyseblå, ikke mørkeblå, sier hun.

Dette er utstillingskommunene:

9. september er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Vi har spurt de politiske partiene på Stortinget om å peke ut sine utstillingskommuner. I denne artikkelserien kan du lese om det som rører seg i partienes egne «skrytekommuner».
• Senterpartiet: Gloppen
• Frp: Os
• Rødt: Kragerø
• Arbeiderpartiet: Bodø
• SV: Skien
• KrF: Hå
• Venstre: Eid
• MDG: Oslo
• Høyre: Eidsberg
• By- og bygdeliste: Hamar