Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Da jeg skulle velge yrke etter ungdomsskolen kom en rådgiver inn i klasserommet og sa: «Hvis dere er i tvil om hvilket yrke dere skal velge, så er det en tommelfingerregel. Har du høye karakterer, velger du høy utdanning. Har dere lave karakterer så velger dere lav utdanning.»

Mureren Mattias Tesfaye har skapt debatt i Danmark med boka «Kloge hænder – et forsvar for håndværk og faglighet». I dag var han invitert til «Politikk til frokost» der han sammen med LO-leder Gerd Kristiansen og stortingsrepresentant Trond Giske diskuterte betydningen av fagopplæringen. «Politikk til frokost» er en møteserie som arrangeres i samarbeid mellom Fafo og LO. Møteleder er Gudmund Hernes.

Tesfaye brukte eksempelet fra sitt eget yrkesvalg for å illustrere hvordan den faglige kunnskapen systematisk blir nedvurdert i forhold til den boklige.

Giske spurte i sitt innlegg hvorfor det heter høyere utdanning og lavere utdanning. Hvorfor heter det ikke lang utdanning?

Valg av utdanning

Tesfayes viktige poeng er at hendenes kunnskap ikke er mindre verdt enn den skriftlig kunnskapen. Like fullt framstår det sånn.

Han trekker fram en dansk undersøkelse hvor danske ble spurt: «Hvis du har et barn som skulle velge ungdomsutdannelse nå, hvilken utdannelse ville du ønske at han/hun valgte?»

44 prosent svarte gymnaset (studieforberedende) og 7 prosent ville at barnet deres skulle valgt yrkesutdanning.

Tesfayes store paradoks er at til tross for at yrkesfaglig utdanning er viktig for det danske samfunn har det lav status. Et viktig konkurransefortrinn for Danmark er dyktige fagarbeidere som er med på å utvikle produktene i industrien.

LO-leder Gerd Kristiansen sa at de samme problemstillingene som Tesfaye forteller om fra Danmark også gjelder i Norge.

– Det er viktig å løfte statusen for fagarbeiderne, sa LO-lederen. Hun mener at dette kan gjøres både via utdanningssystemet og via lønnssystemet.