Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Min drøm er at alle LOs medlemmer leser boka og forstår at fagbevegelsen ikke bare er en organisasjon som kjemper for anstendig lønn og arbeidsforhold, men også være en betydelig politisk kraft som kan endre samfunnet, sier forfatteren.

Ikke visste Kristjansson hvor aktuell boka ville bli da han startet arbeidet med den for over ett år siden. Men han sier at koronapandemien har demonstrert over natta hvor sårbar den kapitalistiske økonomien er.

– På bare få dager ble antall arbeidsløse i Norge mangedoblet, og en hel verden ble kastet ut i dyp økonomisk utrygghet. Men krisa kan også være en mulighet for styringsoptimisme, sier forfatteren.

• Les også vår bokomtale: Kristjánssons metode

Dette er journalist og Rødt-politiker Kristjansson sin 9.bok. Nå håper han at ved å vise hvordan Martin Tranmæl og hans makkere taklet krisa på 30-tallet at folk skal inspireres til en ny politikk.

– Ja jeg håper det kan være en bok som motivere til politisk handling, sier han.

Tranmæl var malersvennen fra Melhus som senere ble en betydelig redaktør og fagforeningsmann som trakk i trådene for at norsk arbeiderbevegelse fikk sin gullalder fra 30-tallet.

p

– Hvorfor mener du Tranmæl er aktuell nå?

– Tranmæls betydning er undervurdert. Det er ikke mange som vet at han var den store læremesteren til Ap-kjempene som kom etterpå, sier han.

Veiviseren

Martin Tranmæl ble kalt «veiviseren» av en av journalistene i Arbeiderbladet - der Tranmæl selv var redaktør. Og ifølge Kristjansson var det trønderen som sørget for at LO ble en politisk bevegelse og også fikk Arbeiderpartiet til å søke regjeringsmakt.

Forfatteren er dypt imponert over den visjonære trønderen som levde litt som en asket, var avholdsmann og aldri ble sett med en kvinne, men var nærmest gift med Arbeiderpartiet i 50 år.

– Jeg mener vi har mye å lære av den radikale reformpolitikken som Tranmæl sto for, sier han.

Mens høyresiden blomstret i Tyskland på 30-tallet og senere sørget for at Adolf Hitler kom til makten, så fikk arbeiderbevegelsen i Norge sin gullalder, foruten krigsårene.

– Hva kan vi lære av Tranmæl i dag?

– Det er mange likhetstrekk den tiden vi står i nå, der vi har høy arbeidsledighet, økonomisk krise og der ytre høyresiden er på frammarsj mange steder. Det er flere ting vi kan lære av, men da må vi tenke annerledes. Blant annet må venstresiden slutte å tenke at flesteparten av de som stemmer på Donald Trump eller andre populister er dumme. Vi må forstå at det er reelle underliggende problemer i USA som gjør at folk er frustrerte. Politikere som Trump sier de skal løse problemer og stjeler retorikken og kampsakene fra venstresiden og klarer å tiltrekke seg arbeidernes stemme.

p

– Vi må ikke reagere ved å stå for motsatt politikk, for da mister vi også velgere. Vi må huske på at fascismen ikke vant fram hos oss. I stedet ble 1933 starten på arbeiderklassens gullalder i Norge - som blant annet Tranmæl sørget for. Han var opptatt av var å holde verdiene våre høyt og ta problemene på alvor. Ved å stå for sin egen kurs og utforme et konkret reformprogram gjennom motkonjunkturpolitikk klarte man å få folk med seg. Gjennom å bygge brede koalisjoner, gikk Arbeiderpartiet til valg for å løse krisen og nedkjempet fascismen. Det kan vi gjøre nå også, sier han.

Stormklokkene ringer

Kristjansson mener koronapandemien har gjort den politiske situasjonen i verden ekstra utfordrende.

– Vi ser allerede tendensen til at Donald Trump nå prøver å finne syndebukker for korona ved at han angriper Kina, WHO og andre. Når pandemien er over og det er økonomisk krise, så tror jeg denne polariseringen vil bli enda mer forsterket og man kan få en situasjon der alle kriger om ressursene i samfunnet.

Dette bør være en vekker for fagbevegelsen, mener Kristjansson. Han siterer Tranmæl: «Stormklokkene ringer både ute og inne.»

p

– Alt skjer så fort nå og de politiske stemningskiftene i verden er enorme. Vi har vært vitne til at demagoger som tidligere aldri ville blitt tatt på alvor blir demokratisk valgt i sine land. I 2008 stemte flertallet i USA fram en svart president. Året etterpå valgte de Trump. Heldigvis er det et skifte på gang, der unge amerikanere nå sier de har større tro på sosialismen enn de har på kapitalismen, sier han.

Norge som en trygg øy

Vi i Norge lever litt som på en trygg øy, men blir også preget av den økonomiske krisen i verden, mener Mimir Kristjansson.

– Hvis vi skal klare å skape et mer rettferdig og mindre kriseutsatt samfunn etter at viruset har gitt seg, er en sterk fagbevegelse svært viktig, sier han.

For han mener det er en dårlig ide å overlate det å utforme framtidens samfunn til kreftene på ytre høyre.

Forfatteren mener det er mye å lære av trønderen med den skarpe pennen og stemmen.

– Tranmæl var en veldig fasinerende type som skulle få enorm betydning for norsk arbeiderbevegelse. Jeg kjenner meg igjen i hans engasjement for det skrevne ord og for å påvirke samfunnet, men jeg er vel en livsnyter i forhold til han, sier Kristjansson.

Makt bak hvert ord

Tranmæl levde nærmest som en asket i hovedstaden. Han forsto aldri poenget med idrett og historiebøkene antyder at han var en noe ensporet type.

– Jeg er ikke sikker på om Tranmæl ville passet inn i dagens politiske verden, der politikerne nærmest har blitt sin egen klasse, sier Mimir Kristjansson.

– Men trønderen var en mann av folket: han var tro til partiet sitt og klarte å overbevise folk til å stå imot høyresiden. Det er absolutt relevant og noe vi alle kan lære av i dag, sier han.