Pensjon
Fastlåst pensjon: – Kan bli en evig pekelek
Det er uklart hvem – LO, NHO eller politikerne – som har ballen for øyeblikket når det gjelder obligatorisk tjenestepensjon, mener ekspert.
Pensjon har alltid vært en kampsak i fagbevegelsen, men pensjonsrettigheter kan være seiglivede prosesser.
Håvard Sæbø
Saken oppsummert
Dagsavisen
– Vi mener at politikere på Stortinget må plukke opp ballen og fremme et forslag, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.
En samlet fagbevegelse med LO i spissen har vedtatt å kjempe for en økning av minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i det private arbeidslivet fra 2 til 4 prosent.
Med en årslønn på 500.000 kroner vil det bety en økning i årlig sparing til tjenestepensjon fra 10.000 til 20.000 kroner.
Obligatorisk tjenestepensjon
• Tjenestepensjon er lag to i alderspensjonen og kommer i tillegg til folketrygden. Tjenestepensjonen er det som spares til deg fra arbeidsgiver eller gjennom en tariffavtale.
• Kan være basert på ytelse, innskudd eller en kombinasjon av begge, som da kalles hybrid.
• Har siden 2006 hatt et lovbestemt minstenivå, kalt obligatorisk tjenestepensjon (OTP), som sier at årlig innskudd skal være minst 2 prosent av lønn opp til 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). 12 G er per nå drøyt 1.561.920 kroner. 2 prosent av dette er 31.238 kroner.
• Med en årslønn på 500.000 kr vil en økning fra 2 til 4 prosent i minstesatsen tilsvare en endring fra 10.000 til 20.000 kr i året.
LO har, som paraplyorganisasjon for de fleste arbeidstakerne, NHO som sin motpart for arbeidsgiversiden. Den tredje parten man ikke kommer utenom er staten og politikerne. Og pensjon er stadig på bordet uten at det skjer så mye.
En forbedret OTP virker imidlertid å være et stykke unna. I likhet med den gullkantede, men kompliserte avtalefestede pensjonen (AFP), som vi tidligere har omtalt at ligger langt fram i tid.
For hvem har egentlig ansvar for å ta neste skritt?
– Jeg synes det er vanskelig å si hvem som har OTP-ballen nå. Arbeidsgiversiden har ikke interesse av å øke kostnadene, mens LO kunne satt NHO i en skvis hvis de kunne overtale sittende regjering om økningen de ønsker, sier pensjonsforsker og Oslo Met-professor Axel West Pedersen.
Han har forsket på blant annet utviklingen i pensjonssystemet.
– Det er ikke utenkelig å få stortingsflertall for å øke denne minstesatsen. De fleste ville nok tenke at det er fornuftig å få en OTP-økning, men som en del av samlet pensjonsøkning og som en del av lønnsoppgjøret. Da må arbeidsgiverne bidra til å betale for det. Det handler om å gi og ta, fortsetter Pedersen.
NHO: Ingen prosess om tjenestepensjon
Om lag 600.000 arbeidstakere har i dag en OTP-ordning med laveste sparesats. Disse utgjør rundt 30 prosent av de ansatte i privat sektor, skrev Dagsavisen på lederplass 24. september. Og slo fast:
«Uansett handler det om en tilleggsregning som sendes til bedriftene. Arbeidsgiverne, med NHO i spissen, har dermed en smertegrense».
Det er pensjonsforskeren enig i.
– NHO synes at de har nok med AFP og er redde for at forhandling om OTP uansett vil gjøre det dyrere for arbeidsgiverne, mener Pedersen.
Vi har gitt NHO flere konkrete spørsmål om ansvar, prosess og neste skritt hva gjelder OTP. Men den største representanten for arbeidsgiversiden legger foreløpig den ballen død. Eller spiller de egentlig en pasning videre?
Direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom uttaler følgende:
– Det er ingen prosess mellom partene om OTP i dag, og vi mener fokuset i stedet bør være på å få på plass en ny modell for AFP. Dagens ordning er uforutsigbar og urettferdig, og vi ønsker å bli enig med arbeidstakersiden om en mer sosialt og økonomisk bærekraftig AFP-modell. Klarer vi det, vil det ha stor betydning for de mange arbeidstakerne som i dag ikke fyller kravene til ordningen.
For å komme til enighet må trolig også arbeidstakersiden ta en del av kostnaden selv gjennom lønnsmoderasjon, ifølge pensjonsforskeren.
– Hvis prosessen går lovveien direkte gjennom Stortinget, er det ikke opplagt hvordan man kan sørge for at arbeidstakersiden betaler for dette med lønnsmoderasjon, altså at de får mindre i lønnsøkning de neste årene, sier Pedersen og legger til:
– Dessuten har NHO en policy om at de ikke vil forhandle om pensjon, bortsett fra AFP.
– Hvor står LO da?
– LO vil da si at det må tas lovveien og at de kan overtale regjeringen.
LO: Må ha et vedtak fra Stortinget
Sjeføkonomen i LO forklarer hvorfor de mener ballen ligger hos politikerne.
– OTP er hjemlet i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Derfor må et politisk vedtak fra Stortinget til for at det skal bli en endring. Vi vil presse på for at det skal skje.
– For LO er det en opplagt sak, som det er naturlig å jobbe kontinuerlig for å påvirke og overbevise politikerne om. Det er det LO gjør, poengterer Roger Bjørnstad.
Tidligere har pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet også tegnet et bilde av at OTP-prosessen er en pekelek. Han uttalte i november:
– Så spørs det om det er riktigst at en økning av minstesatsen for OTP skjer lovveien, altså politisk på Stortinget, som blir mest likt for alle – eller om det skjer gjennom tariffoppgjøret. Eller i en kombinasjon.
Fuglevaag trodde ikke at ny OTP kommer noen vei uten at det ledes an politisk.
– Jeg tror heller ikke at vi over natta vil få se at minstesatsen økes fra 2 til 4 prosent, som det har vært snakket om, men kanskje som en gradvis økning slik at arbeidsgiver får tid til å tilpasse seg, spådde han, og understreket:
– Det er uansett umåtelig viktig for våre medlemmer, som frisører, ansatte i hotell og restaurant og i servicenæringen som helhet, hvor veldig mange ligger på minstenivået. De har ikke særlig mye å leve av når de blir pensjonister, sa Fuglevaag.
Arbeiderpartiet i mindretallsregjering vedtok i partiprogrammet sitt i april at de vil gjennomgå reglene for OTP. De vil legge til rette for livsvarige ordninger og heving av pensjonssparingen for de lavtlønnede. Og «lage en plan for gradvis opptrapping av minstesatsen i OTP i samarbeid med partene i arbeidslivet».
Pensjonsforsker peker på NHO
– Det er et interessant spill, synes pensjonsforskeren.
– Fra arbeidsgiversiden er det uheldig hvis det bare blir en ekstrakostnad og ingen lønnsmoderasjon. På den annen side tror jeg det er grunner til at de er redd for å forhandle – de vil ikke inngå avtaler som gjør at kostnadene blir høyere for de arbeidsgiverne som er innenfor NHO enn for de som er utenfor.
– Trenger vi enighet mellom LO og NHO hvis det blir et politisk forslag og flertall?
– Ja, det må på en eller annen måte løses i en trepartsforhandling, så det er vanskelig for NHO å opprettholde sitt prinsipielle standpunkt om ikke å forhandle.
– Så ballen ligger litt hos NHO, da?
– Ja, men det er slik: Jeg tror mange kunne synes det er fornuftig å øke folks pensjon, men rammene må være økonomisk fornuftige for alle. Da må NHO være villige til å forhandle og gi opp sin prinsipielle motvilje.
– Hvorfor ligger ikke ballen bare hos politikerne på Stortinget?
– Jo, de kan ta tak i dette på egenhånd. Men – da blir det et pålegg i økte lønnskostnader for arbeidsgiverne uten at det blir motsvart av en tilsvarende lønnsmoderasjon. Det vil svekke konkurranseevnen. Og det blir dyrt. Politikerne blir også upopulære på arbeidsgiversiden. De ville også fått kritikk fra økonomisk hold.
– Vil en OTP-økning bli stående fast i en evig pekelek, tror du?
– Ja, det er vel kanskje fare for det. Det er ikke helt opplagt livsnødvendig å øke minstesatsen, selv om mange mener det er ganske fornuftig å gjøre. Så hvis NHO står fast og ikke vil forhandle, kan vi bli stående i en fastlåst pekelek. Det kan også bli tilfellet for ny AFP – en knute som per nå er veldig fastlåst.
Han minner om:
– Det er fortsatt mulig for hver enkelt, selvstendige bedrift å øke sin minstesats, noe som er NHOs primærstandpunkt om veien å gå. Slik har det også historisk vært. OTP er noe arbeidsgiver har styrt med alene, påpeker Pedersen.
AFP viktigere for LO og Ap
Dersom det ikke kommer et politisk initiativ, forteller LOs sjeføkonom at de kan måtte «ta i bruk andre pressmidler, som å bringe OTP inn for et lønnsoppgjør».
Men så enkelt er det heller ikke.
– Det er ikke noe LO sentralt bare kan gjøre, men noe som inntektspolitisk utvalg kan innstille til representantskapet, som må fatte vedtak om hva som er kravene i et oppgjør. Da avhenger det av hva som prioriteres høyest. OTP konkurrerer med mange ønsker og krav, påpeker Bjørnstad.
For samtidig synes Ap og LO enige om at ny AFP-modell er viktigere enn økt OTP. Også Bjørnstad minner om at LO-kongressen i sommer fattet et enstemmig vedtak om å prioritere kampen for AFP til flere.
– Men OTP og AFP henger litt sammen med tanke på et generelt pensjonsløft for mange?
– De to henger sammen og bygger på hverandre, og vi er opptatt av at den samlede pensjonen er god nok. Målt i opptjening i forhold til lønn bør pensjonen være på 25 prosent.
– Hvorfor er AFP likevel viktigere enn OTP?
– Grunnen til at AFP har høyeste prioritet, er at det er en ekstra pensjonsutbetaling som mange faller ut av eller ikke kvalifiserer til. Og det utgjør en enda større pott for den enkelte enn hva en økt minstesats for OTP vil gjøre, sier Bjørnstad.
På spørsmål om OTP ser ut til å bli en del av lønnsoppgjøret til våren, svarer Bjørnstad at det er noe han ikke kan kommentere nå.
Nå: 0 stillingsannonser

