Helge Rønning Birkelund og

helge@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Det blir et frontfagsoppgjør i år. Men det er ikke sikkert det gir frontfaget ekstra løft. Det har det nemlig ikke gjort de fem siste årene.

Det fikk forbundsleder Jørn Eggum til å skape en ordkrig allerede før fjorårets oppgjør.

– Nå er det industriens tur i tariffoppgjøret. Lønnsfesten i stat og kommune er avlyst. Jeg vet det er en brannfakkel, men vi er nødt til å si ifra. Ansatte i kommunene og staten må besinne seg og få mindre enn de ansatte i industrien, sa han i intervjuet med VG for ett år siden.

– Jeg tror ikke det jeg hører. Han kan ikke mene det han sier, svarte Fagforbundets leder Mette Nord.

Men det samme skjedde igjen. Mandag ble TBU-tallene – fasiten – presentert. Lønna økte gjennomsnittlig med 3,4 prosent i fjor. Mens industrien fikk en lønnsøkning på 3,1 prosent, økte statsansattes lønn med hele 3,8 prosent. Kommuneansatte fikk en økning på 3,5 prosent.

p

Lavlønnsyrke?

Steffen Høiland sitter i forbundsstyret til Fellesforbundet. Han frykter industrien kan risikere å bli en lavlønnsgruppe hvis dette fortsetter.

Han mener TBU-tallene viser at Jørn fikk rett.

– Men grunnen til at dette blir et ømtålig tema, er at det er store grupper i offentlig sektor som langt fra er lønnsledende. Vi må ikke ta alle under en kam. Det er ikke hjelpepleierne i kommunen som har en lønnsfest. Det tror jeg vi alle er enig i, sier Steffen Høiland til FriFagbevegelse.

– Det er ikke den vanlig ansatte i kommunene som drar nytte av lønnssystemet i Staten, legger han til.

Høiland frykter at industrien, som frontfaget representerer, i ferd med å bli en lavlønnsgruppe.

– Frontfaget er blitt sett på som et gulv. Vi fikk 3,1 prosent nå. Da mener de andre at de skal ha det og litt til. Frontfaget må fungere som et tak. Ta ut så mye som vi makter, og så må de andre ligge på det nivået. Hvordan vil det gå med verdens mest konkurransedyktige, effektive og produktive industri hvis den utvikler seg til å bli en lavlønnssektor som blir ansett som en drittjobb? Mine medlemmer føler det år etter år, sier Høiland.

– Det får store samfunnsmessige konsekvenser. Vi må være dønn ærlig å kalle en spade for en spade. Det er industrien som skaffer penger. Vi er avhengig av at den er konkurransedyktig, produktiv og vinner i konkurransen med utlandet, mener Høiland.

Jørn Eggum setter det også i et annet perspektiv.

– Hvis stat og kommune blir lønnsledende kan vi risikere at det blir mye mer streiker framover. Vi kan risikere at vi ikke kan ta det helhetlige ansvaret som vi gjør i dag. Dette er alvorlig hvis det fortsetter over tid, sier Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

(Saken fortsetter under bildet)

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum frykter flere streiker hvis utviklingen fortsetter.

Alf Ragnar Olsen

Hegne om frontfaget

Fagforbundets leder, Mette Nord, synes Høiland hadde mange gode poenger.

– Vi må hegne om frontfagsmodellen. Den er under press både innenfra og utenfra. Ulike grupper slår kiler i frontfagsmodellen. Vi har arbeidsgivere som heller ikke forstår rekkevidden av å splitte opp tariffområder. Å flytte forhandlingsstrukturen ut av det nasjonal. Da pulveriseres frontfaget innenfra, sa Mette Nord i debatten etter LO-lederens innlegg.

– Vi må ha en felles forståelse for å hegne om den konkurranseutsatte industrien. Det er den vi skal leve av og som offentlig sektor er avhengig av. Vi må hegne om gullet og juvelen i den norske modellen. Vi må alle forstå rekkevidden av frontfaget. Alle har sluttet seg til det. Samtlige har gjort det. Nå gjelder det å følge opp så det ikke sprekker. Da kan vi ikke tillate at enkeltgrupper slår kiler rundt dette, mener Mette Nord.

(Saken fortsetter under bildet)

Mette Nord mener det er viktig å hegne om frontfaget.

Leif Martin Kirknes

Også LO-leder Hans-Christian Gabrielsen kommenterte Høilands oppfølging.

– Det er ikke medlemmene til Mette (Nord, Fagforbundet), Kjersti (Barsok, NTL), eller Mimmi (Kvisvik, FO) som bryter rammene og som ikke forholder seg til frontfaget. Dette er en kraftig adresse til arbeidsgiverne i staten og kommunene i forhold til alle andre som følger etter frontfaget, nemlig betydningen av at vi solidarisk slutter opp om rammene til frontfaget.

NTL-lederen: Mangler statistikk

NTL-leder Kjersti Barsok sier manglende statistikk for lønnsutviklinga i staten gjør det vanskelig å forklare hvorfor de statsansatte kommer godt ut i TBU-tallene.

p

– Jeg skulle gjerne gått opp hit og forklart dere hvordan disse pengene er fordelt. Jeg kan love at flertallet av de ansatte i staten ikke kjenner seg igjen i noen lønnsfest, sa Barsok.

Hun henviste til Jørn Eggums uttalelser i Dagsnytt 18, om disse pengene kan ha gått til de lavest lønte, men at de også kan ha gått til lederne i staten.

– Poenget er at vi ikke har god statistikk. Så vi vet lite. Men det vi forhandla fram mellom de sentrale partene i staten var innenfor ramma, det var i tråd med frontfaget, fastslo Barsok.

Hun viser til at de sentrale partene ikke har kontroll over hva som skjer i lokale forhandlinger med store lokale potter.

– Det er ikke sånn at alle ansatte får noe av potten når det settes av penger til lokale forhandlinger i staten, sier hun.

NTL-lederen poengterer at staten må ta ansvaret for å holde et oppgjør innenfor frontfagsramme, når dette er det som blir avtalt sentralt.

– Hvem skal overvåke at staten overholder frontfaget? Jo, det er staten. Det at staten ikke lenger leverer nødvendig statistikk for å følge lønnsutviklingen i staten godt nok gjør forhandlingene meget krevende, fastslår hun.

Barsok skryter samtidig av tariffuttalelsen LO vedtok, og debatten i representantskapet. Hun gleder seg over omtalen av likelønn, lavlønnsprofil, sikring av kjøpekraft, det grønne skiftet og arbeidstid.

Kjersti Barsok er forbundsleder i NTL.

Alf Ragnar Olsen