Bruk av vikarer
Fellesforbundet hevder midlertidig innleie er blitt permanent flere steder: – Slik skal det ikke være
EU-domstolens kjennelse om faste stillinger og at midlertidige stillinger kun må være av kortere varighet, følges ikke opp av den norske regjeringen, mener Arbeiderpartiet og fagbevegelsen.
Nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad (t.v.) og stortingsrepresentant Arild Grande er mer utålmodig enn regjeringen i forhold til innleiebestemmelsene.
Knut Viggen
helge@lomedia.no
I oktober slo EU-domstolen fast at vikarer ikke kan brukes for å unngå forpliktelser virksomheter har som arbeidsgiver.
Innleie skal kun benyttes midlertidig, ifølge domstolen.
Tidligere denne måneden utfordret arbeidslivspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Arild Grande, arbeids- og sosialministeren på om det er behov for tiltak for å sikre at vikarbyrådirektivets bestemmelser på dette området blir oppfylt.
I svaret sitt skriver Henrik Asheim (H) at «norsk rett sikrer at karakteren av innleie skal være midlertidig. I tillegg til ulike begrensninger i lovverket, er håndhevingen på området nylig styrket».
Svaret provoserer
Svaret provoserer Arild Grande og nestleder i Fellesforbundet Steinar Krogstad. De mener virkeligheten er en helt annen enn det statsråden beskriver.
– Alle partier er enig om at faste stillinger skal være normalen. Men det hjelper lite så lenge situasjonen rundt omkring faktisk ikke er slik. Midlertidig innleie er blitt permanent innleie flere steder. Slik skal det ikke være. Det er heller ikke Stortingets intensjon, sier Steinar Krogstad til FriFagbevegelse.
– Vi har ting på plass i regelverket, men det blir omgått, forklarer Krogstad.
– For første gang har EU-domstolen vært så klar på at ansettelser ikke skal være midlertidige. Den viser at vi har vide fullmakter til å vedta eget regelverk for å oppnå hovedmålet om faste og permanente ansettelser. Det er ikke fritt fram, poengterer han.
Aps Arild Grande viser til den nevnte avgjørelsen i EU-domstolen fra 14. oktober, som sier at medlemsstatene skal påse at de har bestemmelser som forhindrer at innleie ikke erstatter virksomhetenes permanente behov for fast ansatte.
– EU-dommen pålegger medlemslandene å komme med tiltak som bidrar til at flere blir fast ansatt, i stedet for bruk av innleie. Hver gang vi tar opp noe rundt dette viser statsråden til et utvalg som er satt ned for mer enn et år siden. Dermed skjer det ingen ting som bidrar til å rydde opp, før etter valget til høsten og regjeringen blir byttet ut, sier Arild Grande til FriFagbevegelse.
– Fra alle hold får vi beskjed om at vikarbyrådirektivet hindrer restriksjoner for å få flere faste stillinger. Og regjeringen roser det organiserte arbeidslivet opp i skyene. Denne dommen viser at det er mulig å ha restriksjoner. Og rosen blir bare festtaler. Det føles ordentlig klamt når vi stadig får servert påstanden om at fast ansatte er hovedregelen, sier Steinar Krogstad.
Han mener det som er viktigst i arbeidslivspolitikken, er å stramme inn arbeidsgiveransvaret.
– Seriøse aktører blir skviset i konkurranse med bedrifter som satser på innleie. Men regjeringen løfter dessverre ikke en finger, sier Krogstad.
Fast innleie kalles fleksibilitet
Grande og Krogstad har fra flere hold fått bekreftet at problemet med innleie er langt større enn hva regjeringen gir inntrykk av.
LO-forbundet FLT (Forbundet for Teknikk og Ledelse) kan fortelle om bedrifter som gir beskjed om at de til enhver tid skal ha inntil 15 prosent innleie.
– En av våre tillitsvalgte i et tyskeid firma, som ikke har lyst til å stå fram, forteller at de har fått en klar ordre om at de skal ha inntil 15 prosent innleide. Det kalles fleksibilitet, sier FLTs forbundsleder, Ulf Madsen, til FriFagbevegelse.
– Hadde det vært snakk om et lite selskap, ville ikke 15 prosent vært så mye. Men her er det snakk om et stort selskap, påpeker Madsen.
Det andre tilfellet er et selskap som skulle si opp et betydelig antall ansatte. De sier opp folk som er fast ansatt og beholder innleide. Hvis bedriften ikke snur, havner denne saken i retten, ifølge Madsen.
– Det er ingen tvil om at problemet eksisterer, sier FLTs forbundsleder.
– Stikk motsatt av det også høyresiden forfekter
Arbeidmandsforbundet kan fortelle om appen Vaskehjelp.no. Som selvstendig næringsdrivende med enkeltmannsforetak, står de som får oppdrag gjennom Vaskehjelp.no, uten stillingsvern. De er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven og de har ikke rettigheter som vanlig ansatte, til ferie, feriepenger, sykepenger og pensjon. Og firmaet bak appen støttes av Investinor, et statlig investeringsselskap.
– De står for noe som helt åpenbart er stikk motsatt av det også høyresiden forfekter, mener Grande.
Også i forbindelse med denne appen viser Asheim til det regjeringsoppnevnte utvalget som skal gå gjennom utviklingstrekk og eventuelle utfordringer når det gjelder bruken av tilknytningsformer i arbeidslivet, herunder innleie.
Ifølge Asheim skal utvalget vurdere hvorvidt det rettslige rammeverket for individuelle arbeidstakerrettigheter og arbeidsgiveransvar er velfungerende som det er, og om det vil være egnet for fremtidige endringer som vil komme i arbeidslivet.
Utvalget kan foreslå regelendringer eller andre tiltak som det finner hensiktsmessig, og skal arbeide til juni 2021.
– I dag kan du kun leie inn uten begrensninger dersom du har et midlertidig behov. Dette smutthullet misbrukes i stor grad. Flere bruker innleie som en del av den faste arbeidsstokken og definerer hvert prosjekt de jobber med som et midlertidig behov. Så får de et nytt prosjekt og bruker de samme innleide. Innleie for virksomheter uten tariffavtale skal kun være tillatt ved rene vikariater for en som er fast ansatt, sier Arild Grande.
Hvis det blir en ny regjeringen til høsten, vil Arbeiderpartiet så raskt som mulig foreslå at virksomheter uten tariffavtale kun kan leie inn vikarer.
Grande mener den ferske kjennelsen i EU-domstolen burde blitt et tilleggsoppdrag for utvalget statsråden viser til.