Fellesforbundets landsmøte 2019:
Fellesforbundet vil ikke skrote EØS-avtalen, men vil utrede alternativer
Med 300 mot 218 stemmer valgte landsmøtet å ikke ta stilling til et ja eller nei til EØS, men å kreve en utredning av avtalen.
Erlend Angelo
eline@lomedia.no
Nei-sida klarte ikke å få flertall for sitt forslag om å avvise EØS-avtalen, da landsmøtet i Fellesforbundet i dag konkluderte i denne betente debatten.
Landsmøtet stemte over to ulike forslag fra redaksjonskomiteen. Flertallet i komiteen ønsket en utredning, mens mindretallet ville si nei til EØS-avtalen ved å kreve at en utredning skulle skje med mål om å erstatte EØS med en handelsavtale.
Da stemmene var talt opp var det 300 delegater som hadde støttet flertallets innstilling, mot 218 til mindretallets innstilling.
Harde EØS-fronter i EØS-debatten på Fellesforbundets landsmøte
Advarte mot splittelse
Nestleder Steinar Krogstad hadde innstendig oppfordret landsmøtet til å gå inn for flertallets forslag.
– Det er kun arbeidsgiverne og høyresida som tjener på at vi går splittet ut herfra. Vi innstiller på å ikke ta stilling til et ja eller nei, men å kreve en offentlig utredning av avtalen, sa Krogstad.
Det var klubbleder ved Kværner Verdal Ståle Knoff Johansen som argumenterte for mindretallets innstilling om at landsmøtet skulle si nei til EØS.
– Vi mener at den uttalelsen flertallet går for er altfor lite kritisk, og ikke reflekterer debatten her på landsmøtet, sa Johansen.
Vil ha kunnskap
Dermed blir fasit etter en lang og hard strid foran og under selve landsmøtet, at et flertall ikke ønsker å si verken ja eller nei til EØS.
Flertallet ønsker i stedet at Fellesforbundet krever at det skal gjennomføres en norsk, offentlig utredning av EØS-avtalen, en utredning som viser alternativer til dagens avtale, alternativer som samtidig sikrer markedsadgang.
Det ble vedtatt at forbundet vil ha mer kunnskap om:
• handlingsrommet i EØS, altså mulighetene til å påvirke EU-regler og hvordan de innføres i Norge
• makten i overvåkingsorganet Esa og Efta-domstolens virkemåte og om det fungerer hensiktsmessig på arbeidslivsområdet
• hvordan det organiserte arbeidslivet, tariffavtalenes betydning og tiltak mot sosial dumping og useriøsitet i Norge kan utvikles og styrkes med dagens EØS-avtale
Forbundsleder Jørn Eggum argumenterte for å beholde EØS-avtalen i sin tale om saken tidligere på landsmøtet. Han mente et nei til EØS ville være for risikabelt for arbeidsplassene i eksportindustrien, og mente det er den borgerlige regjeringen som er hovedproblemet for arbeidslivet i Norge, ikke EØS.
Eggum: Løsningen på utfordringene er ikke å mure oss inne
Ut av EØS-innstillingen
Det var et mindretall på seks i redaksjonskomiteen som gikk inn for forslaget om at det skulle bli et klart nei til EØS-avtalen.
Disse hadde skrevet en dissens som slo fast at Fellesforbundets primære standpunkt er at Norge må ordne handelen med EU-landene gjennom en handelsavtale «som sikrer gjensidig adgang til fri og rettferdig handel og varer med tjenester, men som ikke påfører Norge en lavlønnskonkurranse som undergraver lønns- og arbeidsvilkår og heller ikke direktiver som undergraver vår demokratiske frihet til å bestemme over vårt eget land».
Mindretallet i komiteen slo fast at utredningene av EØS må igangsettes med sikte på å si opp EØS-avtalen.
I dissensen het det også at dersom det viser seg umulig (enten det skyldes partiene på Stortinget eller at EU saboterer muligheten for en demokratisk handelsavtale) å gå ut av EØS, må forbundet kreve maksimal handlekraft fra norske myndigheter til forsvar for framkjempede lønns- og arbeidsvilkår. Det kan blant annet skje gjennom å bruke reservasjonsretten og å sikre det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse.
Skrev inn mer transport
Vedtaket om å kreve en utredning, hadde en lang begrunnelse knyttet til seg. Det som skilte mindretallet og flertallet i redaksjonskomiteen, var hvor mye tøffere kritikken av EØS skulle bli. Flertallet gikk for en formulering om at forbundet mener at EØS-avtalen har skapt problemer i det norske arbeidsmarkedet.
– Det dreier seg både om konflikter mellom norske reguleringer og EØS-retten og om sosial dumping og lavlønnskonkurranse. Samtidig har avtalen sikret vårt eksportrettede næringsliv full og forutsigbar markedsadgang til Europa.
Samtlige medlemmer i komiteen var imidlertid enige om å stramme opp kritikken av EØS i forhold til problemene i transportbransjen som ifølge uttalelsen «direkte har merket EØS-avtalens negative virkninger på bransjens lønns- og arbeidsvilkår». Transportbransjen er langt på vei truet av en total rasering, konkluderer forbundet.
Det ble også enstemmig vedtatt at forbundet skal være tydelig når medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår settes under press og angrep som følge av reguleringer gitt i henhold til EØS-avtalen
p
Dermed går Fellesforbundet lenger enn det Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre signaliserte at han ville være med på. Da han besøkte landsmøtet var hans holdning at han var positiv til å utrede handlingsrommet innenfor EØS, men ikke alternativer til avtalen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.