JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nav-skandalen:

Fembarnsmoren Linda ble møtt med Nav-krav på 47.000: – Jeg følte meg som en kriminell

Linda Johnsen Ervik kan være en av dem som er rammet av Nav-skandalen, tror advokat og trygdeekspert.
Linda Ervik har fått krav fra Nav om å betale tilbake 47.000 kroner i sykepenger.

Linda Ervik har fått krav fra Nav om å betale tilbake 47.000 kroner i sykepenger.

Privat

– Da brevet fra Nav kom, ble jeg helt paff og tenkte «hjelpe meg, hva nå?». Jeg følte meg rett og slett som en kriminell og turte ikke å fortelle det til noen andre enn mannen min, forteller Linda Johnsen Ervik (41).

ph

En følelse av sjokk

Fembarnsmoren, som i dag bor og jobber i Sverige, beskriver en følelse av sjokk da hun i fjor høst åpnet postkassen og fant vedtaksbrevet fra Nav.

Dagsavisen har fått lese brevet. Der skriver Nav at Ervik har unnlatt å opplyse om utenlandsopphold i perioden hun mottok sykepenger og dermed «forsettlig har gitt feil opplysninger til Nav.»

I et nytt brev kort tid etter krever Nav at Ervik betaler tilbake 42.984 kroner pluss et rentetillegg på 4.298 kroner.

– I den perioden stod jeg uten inntekt, og på toppen av det kom dette kravet fra Nav. Jeg kjente det på kroppen, sier Ervik.

Sjokk nummer to kom da Ervik hørte på nyhetene at 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg fordi Nav i flere år har tolket EØS-reglene feil.

Personene det gjelder har fått sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger samtidig som de har oppholdt seg i et EU/EØS-land.

Minst 48 mennesker er også dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel.

Møtte veggen i 2015

Ervik forteller at hun ikke har blitt kontaktet av Nav og dermed ikke vet om hun er en av de 2.400 Nav har sendt feilaktige pengekrav til.

Dagsavisen har imidlertid forelagt Erviks sak for advokat og trygdeekspert Olav Lægreid ved Advisio Advokat AS. Han mener vedtaket fra Nav i Erviks tilfelle er feil. Les hele uttalelsen fra Lægreid lenger ned i saken.

ph

Ervik er bussjåfør av yrke og jobbet i en hundre prosent stilling da hun plutselig møtte veggen i slutten av 2015. Hun oppsøkte legen og fikk diagnosen utbrent, forteller Ervik. Hun fikk behandling og gikk jevnlig til psykolog, men etter hvert utviklet diagnosen seg til en depresjon.

– Jeg så mørkt på alt, sier Ervik.

Til slutt ble Ervik sykmeldt. I ni måneder i 2016 var hun borte fra jobben. I denne perioden hadde hun flere korte utenlandsopphold, hovedsakelig til Sverige hvor hun i dag er bosatt.

– Jeg reiste en del på småturer i den perioden jeg var sykmeldt. Jeg var psykisk syk, og det å komme ut og se noe annet enn min egen stue var viktig for meg. Det var min måte å jobbe meg ut av det på. Og så, helt plutselig, var jeg kriminell, sier Ervik.

Forsøkte å leve som før

I vedtaktsbrevet krever Nav tilbakebetalt sykepenger for 12 utenlandsopphold. Ni av disse er i Sverige, ett i Danmark, ett i Tyskland og ett i Tyrkia, som ikke er et EU/EØS-land. To av disse oppholdene er av Nav definert som ferie og det lengste er på åtte dager. Resten er på mellom én og sju dager.

– Kjente du til Navs regelverk da du dro utenlands?

– Nei, jeg hadde ikke satt meg inn i det. Jeg forsøkte å leve som før og gjorde alt riktig i sykdomsperioden, men så ville jeg lette litt på hverdagen.

Siden pengekravet fra Nav kom i fjor, har Ervik hver måned betalt tilbake 1.500 kroner. På kjøkkenbenken hjemme ligger et nytt krav og venter på henne.

– Man går jo ut fra at det Nav vedtar er riktig, men jeg tenker mest på de som har blitt satt i fengsel på grunn av dette, sier Ervik.

– Kommer du til å kreve erstatning fra Nav hvis det viser seg at vedtaket faktisk er feil?

– Jeg vil i hvert fall be om å få tilbake de pengene Nav har krevd fra meg. Og så må de jo sikre at dette aldri skjer igjen.

– Feil konklusjon

Advokat og trygdeekspert Olav Lægreid har fått lese vedtaksbrevene Nav har sendt til Ervik. På bakgrunn av disse mener han at Nav har trukket feil konklusjon.

ph

I en e-post til Dagsavisen skriver Lægreid:

«Tilfellet som sådan er omfattet av den feilen som nå er avdekket.

Oppholdet i Tyrkia er svært kortvarig (ca. en uke) og kunne vært innvilget etter folketrygdloven § 8-9 tredje ledd. De øvrige oppholdene er legitime utenlandsopphold som ikke er feilutbetaling. Vedtaket er derfor uriktig i henhold til EU-forordningen.»

Dette er saken

• Reglene for å ta med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Norge til et annet EØS-land mens man har vært bosatt i Norge, har ikke vært praktisert riktig siden EUs trygdeforordning kom i 2012.

• Minst 48 uriktige dommer er avsagt for trygdebedrageri, 36 av dem ubetingede fengselsdommer.

• Rundt 2.400 saker eller personer har fått en tilbakekrevingssak som kan være feil.

• Reglene for personer bosatt i utlandet, har vært praktisert korrekt.

• Arbeids- og sosialministeren vil be Stortinget om å få redegjøre om saken.

• Etter folketrygdloven kan ikke korttids kontantytelser (særlig sykepenger og arbeidsavklaringspenger) utbetales til personer som ikke oppholder seg i Norge.

• I artikkel 21 i EUs trygdeforordning fra 2012 fremgår det imidlertid at et medlem som oppholder seg i en annen medlemsstat, skal ha rett til kontantytelser fra den utbetalende staten i samsvar med dennes lovgiving. Det vil si at det er ikke grunn nok alene å stoppe ytelsen dersom man oppholder seg i et annet EØS-land, men samtidig må øvrige vilkår i folketrygdloven være oppfylt.

• Sykmeldte og mottakere av arbeidsavklaringspenger vil fortsatt ha plikter ifølge norsk lov, også dersom de reiser til et annet EØS-land.

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet, Riksadvokaten

Warning
Annonse
Annonse

Dette er saken

• Reglene for å ta med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Norge til et annet EØS-land mens man har vært bosatt i Norge, har ikke vært praktisert riktig siden EUs trygdeforordning kom i 2012.

• Minst 48 uriktige dommer er avsagt for trygdebedrageri, 36 av dem ubetingede fengselsdommer.

• Rundt 2.400 saker eller personer har fått en tilbakekrevingssak som kan være feil.

• Reglene for personer bosatt i utlandet, har vært praktisert korrekt.

• Arbeids- og sosialministeren vil be Stortinget om å få redegjøre om saken.

• Etter folketrygdloven kan ikke korttids kontantytelser (særlig sykepenger og arbeidsavklaringspenger) utbetales til personer som ikke oppholder seg i Norge.

• I artikkel 21 i EUs trygdeforordning fra 2012 fremgår det imidlertid at et medlem som oppholder seg i en annen medlemsstat, skal ha rett til kontantytelser fra den utbetalende staten i samsvar med dennes lovgiving. Det vil si at det er ikke grunn nok alene å stoppe ytelsen dersom man oppholder seg i et annet EØS-land, men samtidig må øvrige vilkår i folketrygdloven være oppfylt.

• Sykmeldte og mottakere av arbeidsavklaringspenger vil fortsatt ha plikter ifølge norsk lov, også dersom de reiser til et annet EØS-land.

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet, Riksadvokaten