Kjersti Binh Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

– Dette er en bekreftelse på at arbeidsgiver ikke bryr seg om sine ansatte, sier hovedtillitsvalgt i Bergen fengsel, Preben Semshaug Klausen.

Inntil 73 midlertidige miljøterapeutstillinger skal lyses ut til ulike fengsler rundt om i landet for å sikre forsvarlig bemanning.

Klausen mener ordningen ødelegger for fengselsbetjentene og utdanningen deres.

– Både jeg, og kanskje mange andre, har kjent på at de som sitter på disse avgjørelsene ikke har peiling på hva det er å være en fengselsbetjent.

Han tror ikke en slik ordning hadde blitt innført hos politiet eller i andre sikkerhetsetater.

– Det er nærliggende å spørre om jeg kan bli politi dersom jeg tar et skytekurs, eller hjertestarter- og medisinkurs for å bli sykepleier, legger han til.

Hovedtillitsvalgt i NFF Bergen fengsel, Preben Semshaug Klausen.

Kjersti Binh Hegna

LO-forbundet NFF (Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund), som organiserer fengselsbetjenter, reagerer sterkt på Kriminalomsorgsdirektoratets (KDI) tiltak.

– Det har vært en enighet om å ha miljøterapeuter sammen med fengselsbetjenter, da i blant annet forvarings- og ungdomsenhetene, i aktivitets- eller ungdomsteam. Nå drar direktoratet dette enda lenger, inn i kjernen av de som står i førstelinja, og som i alle tider har utgjort grunnbemanningen, sier forbundsleder Asle Aase til NFF-magasinet.

Undergraver fengselsbetjenten

Aase ser alvorlig på at direktoratet mener det holder at 7 av 10 har fengselsfaglig utdannelse i turnusene.

– Det er kanskje noe av det som er mest alvorlig med dette. Man toner ned behovet for den sikkerhetsmessige kompetansen som fengselsbetjentene har, sier han.

– Dette er et sidespor, legger han til.

I en bekymringsmelding oversendt til justisminister Astri Aas-Hansen (Ap), mener NFF at tiltaket truer med å undergrave profesjonens fundament.

– Her er det tydelig at det er noen som mener at det i kriminalomsorgen ikke er så farlig med den fengselsfaglige utdanningen, eller bakgrunnen som fengselsbetjenten har, sier han.

– Det kan virke som det ikke er så farlig hvem som er til stede hvor, sier Aase.

NFF anser ordningen som svekkende for kriminalomsorgens bæreevne, og at det vil svekke tilliten mellom ledelse og ansatte.

Ifølge Aase fremstilles tiltaket som tverrfaglig styrking og utvikling.

– I realiteten fremstår den som et forsøk på å løse et varig bemanningsproblem med midlertidighet, og det skjer under dekke av at det er en «prøveordning», sier han.

Mye følelser

Bergen fengsel er et av fengslene tiltenkt 12 nye miljøterapeutstillinger, som følge av prøveordningen.

– Jeg er rett og slett skuffet over arbeidsgiver. For jeg er stolt av jobben og yrket, som meg og mine kollegaer gjør. Denne yrkesstoltheten er viktig å bevare og beholde, og personlig mener jeg at direktoratet egentlig går imot seg selv med dette tiltaket, sier hovedtillitsvalgt, Preben Semshaug Klausen.

Han understreker at misnøyen ikke handler om miljøterapeutene.

– Dette handler om en arbeidsgiver som har valgt å la være å gjøre noe med et problem som har vært uttalt i lang tid.

Sikrer drift

Fengselsleder i Bergen fengsel, Harald Åsaune mener tiltaket er verdifullt.

– Fengselsutdanningen er helt avgjørende for Bergen fengsel, det vil den også være i framtiden. På samme tid, så står vi en veldig vanskelig bemanningssituasjon, og Bergen har ikke klart å rekruttere tilstrekkelig med betjenter, sier han.

Åsaune legger til at han mener prøveperioden er viktig for å kunne sikre driften.

– Samtidig har jeg forståelse for at ordningen kan fremstå som vanskelig, med tanke på de ansattes identitet og profesjon, sier han.

Ingen trussel

Johannes Elgvin, direktør ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) tror derimot tverrfagligheten vil kunne være en berikelse for fengslene.

– Fengselsbetjentene skal være stolte av både den bredden og spisskompetansen som er i utdanningen deres, og den kompetansen må vi verdsette og ivareta, sier han.

– Det å få inn folk fra andre profesjoner i tillegg, tror jeg bare er sunt.

Han mener ansettelser utenfra vil kunne styrke den samlede kompetansen.

– Profesjonsproteksjonisme er fornuftig til en viss grad, men det må ikke ta helt overhånd. Det kan ikke være sånn at det bare er fengselsutdannede som kan jobbe i fengslene.

Johannes Elgvin, direktør ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus).

Eirik Dahl Viggen

– Jeg tenker at å ansette en 20-åring i turnus og gi dem et sikkerhetskurs, er en mye dårligere løsning enn å la en som er fag- eller profesjonsutdannet gå inn i turnus, legger han til.

Framtiden

Elgvin mener det handler om å se på utdanning- og arbeidsmarkedet slik det er i dag.

– Når man lyser ut fengselsbetjentstillinger nå, så får man ikke kvalifiserte søkere, eller folk med fengselsutdannelse. Man får ofte sosialfaglige utdannede, og jeg tenker kriminalomsorgen må prøve å gjøre det beste ut av den situasjonen vi er i, sier han.

Han tror tverrfagligheten vil gjøre kriminalomsorgen mer robust i framtiden, og viser til at det er knapphet på både studenter og profesjonsutdannede som går inn i omsorgs- og sikkerhetsyrker i dag.

– Det å tåle mer flyt mellom ulike offentlige etater tror jeg kan være framtiden, enten man vil det eller ikke, legger han til.

Stabil bemanning

I en e-post til NFF-magasinet bekrefter statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, Gunn Karin Gjul at tiltaket gjøres på bakgrunn av den den akutte bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen.

– Miljøterapeuter har kompetanse innen miljøterapi, relasjonsarbeid og motviasjonsarbeid, og vurderes som et viktig supplement i ordinære sikkerhetsavdelinger, sier hun.

Hun forklarer at enheter og antall stillinger er meldt inn av regionene i dialog med fengselsledere.

– Samtlige av kriminalomsorgens regioner har vært tydelige på at de ønsker og har behov for en slik prøveordning, skriver Gjul.

NB! Denne saken ble oppdatert 7. juli, 2025 kl. 17:26 med kommentar fra justis- og beredskapsdepartementet.