JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Netflix/STX Entertainment/Kobal/Shutterstock

Kronikk:

Filmen «The Irishman» forteller også en trist historie om den amerikanske fagbevegelsen, skriver Jonas Bals

Dette er en av de beste filmene som er laget om mafiaen, mener Bals.
02.12.2019
14:29
06.12.2019 08:27

I forrige uke hadde Martin Scorseses film «The Irishman» premiere. Filmen handler om leiemorderen Frank Sheeran, som jobbet for den italiensk-amerikanske mafiaen og som livvakt for fagforeningslederen Jimmy Hoffa.

Det er en av de beste filmene som er laget om mafiaen. Ikke bare på grunn av skuespillere som Robert De Niro, Al Pacino og Joe Pesci, men også fordi den ikke er romantiserende.

Dette er en historie om triste og patetiske menn med triste og patetiske liv.

Det er alt annet enn glamorøst, selv om gullklokkene og smykkene skinner hele veien til graven.

I tillegg til å være en fortelling om den amerikanske mafiaen, forteller den også en trist historie om den amerikanske fagbevegelsen. Fagforeningslederen Jimmy Hoffa, som «forsvant» i 1975, ledet det amerikanske transportarbeiderforbundet Teamsters, som på det meste hadde over to millioner medlemmer.

Medlemmenes pensjonsfond ble brukt som en melkeku av mafiaen, blant annet til å finansiere store deler av utbyggingen av Las Vegas.

Det filmen ikke sier så mye om, er hvordan mafiaen klarte å få et sånt tak på fagbevegelsen. I andre land er det organiserte arbeidslivet det viktigste vernet mot kriminalitet i arbeidslivet – hvorfor ble det helt motsatt i USA?

p

For å forstå dette må man gå tilbake til arbeiderbevegelsens barndom. I USA ble de tidligste forsøkene på å organisere arbeidsfolk slått hardt ned på, av en kombinasjon av politi og private sikkerhetsfirmaer.

De første tiårene av 1900-tallet ble fagforeningsfolk banka opp, skutt på, fengslet, henrettet og i noen tilfeller til og med angrepet av militære styrker.

Et eksempel på det siste var «The battle of Blair Mountain» sommeren 1921, som utviklet seg til å bli det største væpnede opprøret i USA siden borgerkrigen.

Det involverte 10.000 gruvearbeidere på den ene siden og hæren og flyvåpenet på den andre.

Slike borgerkrigsliknende tilstander var ikke uvanlige, men som oftest var volden mindre intensiv. I byer som Chicago og New York var det etter hvert helt vanlig å møte streikende arbeidere med køller og geværer, leid inn av arbeidsgivere som kjøpte tjenestene fra den italienske mafiaen, som hadde lange tradisjoner for å tilby liknende tjenester til landeierne på Sicilia.

Politiet og påtalemyndigheten så som regel en annen vei, eller tok selv del i volden mot de streikende.

I boka «Mobsters, Unions and Feds» argumenterer James B. Jacobs for at dette bidro til å skape en dyp skepsis til politi og myndigheter i den amerikanske arbeiderbevegelsen, noe som skulle legge veien åpen for gangsterne også inn i deres rekker.

I fagforeningene som ble angrepet oppsto nemlig raskt ideen om å kjøpe den samme typen tjenester fra konkurrerende mafiagrupper.

p

Snart var både køller, håndvåpen og dynamitt i bruk på begge sider av forhandlingsbordet. «Vold og frykt for vold var noen ganger det eneste som forhindret fagforeningene i å bli slått helt ut», skriver Louis Adamic i boka «Dynamite. A Century of Class Violence in America».

I boka hans kan man blant annet lese historien om The Musicians’ Mutual Protective Union i New York, som leide inn Antonio Vaccarelli til å beskytte seg.

Beskyttelsen muterte raskt til en virksomhet der alle som ikke ville melde seg inn ble overfalt og truet. Klarinettspillere fikk fortennene slått ut, mens pianister og fiolinister fikk fingrene brukket.

Mafiaens folk tilbød fagforeningene «steady protection», og kastet ut, banket opp eller drepte alle som takket nei.

Ved utgangen av 1920-tallet var «labor racketeering» blitt en av mafiaens sikreste inntektskilder, og en kilde til mye makt: Gjennom å kontrollere fagforeningene kunne de også påvirke politiske valg.

Høsten 1929 beregnet New York-avisen World at nærmere 250 næringer i byen var helt eller delvis under kontroll av gangstere, og en storjury i Brooklyn erklærte at de som drev med «beskyttelsesvirksomhet» var blitt sterkere enn myndighetene – som de i tillegg ofte kontrollerte.

«Gangsterisme var en avgjørende faktor i den amerikanske klassekampen, først på kapitalistenes side, deretter på arbeidernes», skriver Adamic.

Mafiaen satt etter hvert med bukta og begge endene: De hadde grepet om arbeidsgiverne og kontrollerte fagforeningene.

De tvang arbeidere til å jobbe under tariff, samarbeidet om priser ved offentlige anbud, og brukte legale virksomheter som hvitvaskingssentraler for utbyttet fra annen kriminalitet.

p

Butikkeiere som nektet å føye seg fikk varene ødelagt med syre, entreprenører fikk byggeplassene sine sprengt, eller måtte bøte med livet. I en rettssak i 1999 sa fagforeningslederen Peter Brown at «fagforeninga vår var blitt en byrde medlemmene led under. Den forhandlet ikke fram gode kontrakter, gode lønninger eller gode tillegg. Den eksisterte bare som en inntektskilde for den organiserte kriminaliteten.»

I «Mobsters, Unions and Feds» argumenterer James B. Jacobs for at den amerikanske fagbevegelsens upolitiske holdning gjorde det enkelt for mafiaen å overta den.

I Europa, der fagforeningene ofte var sosialistisk orienterte, fantes det større ideologisk motstandskraft. Eksemplene som fantes på mer politiske foreninger i USA, som Industrial Workers of the World, ble regelrett knust.

En viktig del av grunnen var at mange arbeidsgivere foretrakk å forhandle med gangstere framfor radikale fagforeningsfolk. «Hvordan ville USA sett ut i dag om ikke så store deler av arbeiderbevegelsen var blitt overtatt av gangstere? Ville vi også hatt en sosialistisk eller sosialdemokratisk fagbevegelse?» spør Jacobs i boka si.

«Ville fagbevegelsen engasjert seg mer i politikk, eller til og med dannet et politisk parti, slik bilarbeidernes leder Walter Reuther en gang foreslo? Ville ’business unionism’, der fagforeningen bare er en butikk som selger arbeidskraft, blitt henvist til historiens skraphaug framfor å bli den dominerende ideologien i den amerikanske arbeiderbevegelsen? Det får vi aldri vite, men utfra det vi vet om fagbevegelsens rolle i andre vestlige demokratier, kan vi med sikkerhet si at den nåværende sosiopolitiske organiseringen av USA ville vært helt annerledes».

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.12.2019
14:29
06.12.2019 08:27



Mest lest

DELE PÅ SKYLD: Høyesterett mener mannen som fikk utbetalt for mye fra SPK og Nav ikke må ta all skyld.

DELE PÅ SKYLD: Høyesterett mener mannen som fikk utbetalt for mye fra SPK og Nav ikke må ta all skyld.

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Hvem skal ha regninga når SPK har utbetalt 170.000 for mye til en pensjonist? Dette sier Høyesterett i en fersk dom

Debatt:

Terje Pedersen / NTB scanpix

«Tillit må fortjenes. Det burde høyresida og arbeidsgiverne huske når hverdagen vender tilbake»

GRAVFERD: – Eg hadde kjensla av å vere ferdig med ei gravferd, seier hovudtillitsvald Anne Marie Andersen om allmøtet på Park Hotell i Sandefjord. Andersen sit også i det norske og europeiske samarbeidsutvalet til Scandic-konsernet.

GRAVFERD: – Eg hadde kjensla av å vere ferdig med ei gravferd, seier hovudtillitsvald Anne Marie Andersen om allmøtet på Park Hotell i Sandefjord. Andersen sit også i det norske og europeiske samarbeidsutvalet til Scandic-konsernet.

Tormod Ytrehus

Scandic nedbemannar med 1000 årsverk: – Den svartaste dagen i livet mitt, seier tillitsvald

SAMARBEIDSAVTALEN: Allerede i 1977 ble den første samarbeidsavtalen mellom Securitas og de tillitsvalgte undertegnet. Avtalen regulerer blant annet hvordan samarbeidet mellom bedrift og tillitsvalgte skal foregå lokalt, regionalt og sentralt.

SAMARBEIDSAVTALEN: Allerede i 1977 ble den første samarbeidsavtalen mellom Securitas og de tillitsvalgte undertegnet. Avtalen regulerer blant annet hvordan samarbeidet mellom bedrift og tillitsvalgte skal foregå lokalt, regionalt og sentralt.

Sissel M. Rasmussen

Rett før 100 flyplass-vektere skal sies opp, kutter Securitas samarbeidsavtalen med fagforeninga

STRAFF I SAMFUNNET: - Jeg er kjempefornøyd nå med å kunne etablere med på normalen, sier Jan (54). Bøtesoningen hans har til nå spart oss en halv million skattekroner i ubenyttede fengselsdøgn.

STRAFF I SAMFUNNET: - Jeg er kjempefornøyd nå med å kunne etablere med på normalen, sier Jan (54). Bøtesoningen hans har til nå spart oss en halv million skattekroner i ubenyttede fengselsdøgn.

Martin Guttormsen Slørdal

Dette gjerdet sparer samfunnet for en halv million kroner

GODT BETALT: Toppsjefene i Jernbane-Norge tjener godt. Fra venstre Geir Isaksen: (Vygruppen), Philipp Engedal (Flytoget) og Ingvild Storås (Baneservice)

GODT BETALT: Toppsjefene i Jernbane-Norge tjener godt. Fra venstre Geir Isaksen: (Vygruppen), Philipp Engedal (Flytoget) og Ingvild Storås (Baneservice)

Ole Palmstrøm /

Fortsatt fett å være jernbanesjef: Dette tjener toppene i jernbanen

Merethe Solberg i Fellesforbundet sier at mange medlemmer nå desperat tar kontakt fordi de ikke har fått feriepengene sine.

Merethe Solberg i Fellesforbundet sier at mange medlemmer nå desperat tar kontakt fordi de ikke har fått feriepengene sine.

Erlend Angelo

Mange ansatte får ikke feriepengene sine som lovet: – Dette er folk som føler seg sist i rekka og har lite å gå på

FRIVILLIGE HJELPERE: Dan-Eirik Hætta og Harald Bjørsvik i Statens Pensjonskasse (SPK) nølte ikke lenge med å melde sin interesse da Nav ba om saksbehandlere fra andre statlige viksomheter.

FRIVILLIGE HJELPERE: Dan-Eirik Hætta og Harald Bjørsvik i Statens Pensjonskasse (SPK) nølte ikke lenge med å melde sin interesse da Nav ba om saksbehandlere fra andre statlige viksomheter.

Ole Palmstrøm

Dan-Eirik og Harald er på utlån fra Statens pensjonskasse til Nav: – Nå har hele samfunnet skjønt at man må tenke nytt

Nora Lund skal gå av med pensjon, men er bekymret for Ylva Bjørkedal og andre ansatte ved Polaria som til høsten mister inntektsgrunnlaget sitt.

Nora Lund skal gå av med pensjon, men er bekymret for Ylva Bjørkedal og andre ansatte ved Polaria som til høsten mister inntektsgrunnlaget sitt.

Ida Bing

Nora (61) går av med pensjon samme dag som kollega Ylva (24) mister jobben

FRAMSKYNDET: Spordrift, selskapet som har tatt over drifts- og vedlikeholdsdelen av Bane NOR skal skilles helt ut fra Bane NOR allerede fra juli 2021

FRAMSKYNDET: Spordrift, selskapet som har tatt over drifts- og vedlikeholdsdelen av Bane NOR skal skilles helt ut fra Bane NOR allerede fra juli 2021

Morten Hansen

Bane Nor hasteinnfører oppstykking av jernbanen: Departementet velger ideologi foran sikkerhet, mener ansatte

Djevat Hisenaj mener det ikke bare er 1000 personer som rammes av Scandics oppsigelser. Det er langt flere.

Djevat Hisenaj mener det ikke bare er 1000 personer som rammes av Scandics oppsigelser. Det er langt flere.

Erlend Angelo

Hotellansatte fikk møte med Erna Solberg. Svarene de fikk var ikke beroligende

Debatt:

Jane B. Sæthre,  forbundsleder i Norsk jernbaneforbund (NJF)

Jane B. Sæthre, forbundsleder i Norsk jernbaneforbund (NJF)

Tri Nguyen Dinh

«Jo, Knut Arild Hareide – du privatiserer jernbanen»

Det er ikke slik en kriseorganisasjon skal være; at du må ha et enormt antall overtidstimer for å håndtere situasjonen, sier NTL-tillitsvalgte Marc Gayorfar.

Det er ikke slik en kriseorganisasjon skal være; at du må ha et enormt antall overtidstimer for å håndtere situasjonen, sier NTL-tillitsvalgte Marc Gayorfar.

Ole Palmstrøm

FHI-ansatte har allerede 19.000 overtidstimer i år. Midt i stormen står kutt-bekjemper Marc Gayorfar

TILLITSVALGTE I FELLESFORBUNDET: Arne Sveen, Djevat Hisenaj, Oddvar Hølland og Idar Magne Klemo.

TILLITSVALGTE I FELLESFORBUNDET: Arne Sveen, Djevat Hisenaj, Oddvar Hølland og Idar Magne Klemo.

Erlend Angelo / Roy Ervin Solstad

Fellesforbundet-tillitsvalgte med klar beskjed: Lønna skal fortsatt opp

LOVSTRIDIG: – Vi mener vi det er lovstridig å holde tilbake lønn, uansett om det foreligger en plikt til å benytte elektronisk verktøy eller ikke, sier hovedtillitsvalgt i Schindler AS, Alexander Jordnes.

LOVSTRIDIG: – Vi mener vi det er lovstridig å holde tilbake lønn, uansett om det foreligger en plikt til å benytte elektronisk verktøy eller ikke, sier hovedtillitsvalgt i Schindler AS, Alexander Jordnes.

Knut Viggen

260 heismontører får ikke utbetalt lønn. Nå går Schindler-konflikten til Arbeidsretten

Debatt:

Ole Palmstrøm

Industri-topp vil kutte i offentlig sektor. Merkelig timing, svarer NTL-lederen

De gamle regjeringspartnerne Ap, Sp og SV ligger for første gang i år an til et mindretall på gjennomsnittsmålingene.

De gamle regjeringspartnerne Ap, Sp og SV ligger for første gang i år an til et mindretall på gjennomsnittsmålingene.

Stortinget

Måling: Nå har de rødgrønne mistet flertallet

FRI: – Det handler om hvilket samfunn vi vil ha. Jeg ønsker meg et anstendig og godt arbeid, men også givende og tilstrekkelig fritid, sier Jord Nylenna. Med kortere dager hadde det blitt lengre turer med hunden Shugo og kona Henriett Skou Røed.

FRI: – Det handler om hvilket samfunn vi vil ha. Jeg ønsker meg et anstendig og godt arbeid, men også givende og tilstrekkelig fritid, sier Jord Nylenna. Med kortere dager hadde det blitt lengre turer med hunden Shugo og kona Henriett Skou Røed.

Ole Palmstrøm

Nå må vi innføre sekstimersdagen og dele på jobbene, mener Jord (29). Se forskere og forbundsfolks argumenter for og imot

Ulf Berntsen / Dagsavisen

Denne jernbane-strekningen kan forsvinne for godt

Ole Palmstrøm

Pilot-leder ut mot Erna Solbergs nei til SAS: Mener argumentet om forskjellsbehandling ikke holder