JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Netflix/STX Entertainment/Kobal/Shutterstock

Kronikk:

Filmen «The Irishman» forteller også en trist historie om den amerikanske fagbevegelsen, skriver Jonas Bals

Dette er en av de beste filmene som er laget om mafiaen, mener Bals.
02.12.2019
14:29
06.12.2019 08:27

I forrige uke hadde Martin Scorseses film «The Irishman» premiere. Filmen handler om leiemorderen Frank Sheeran, som jobbet for den italiensk-amerikanske mafiaen og som livvakt for fagforeningslederen Jimmy Hoffa.

Det er en av de beste filmene som er laget om mafiaen. Ikke bare på grunn av skuespillere som Robert De Niro, Al Pacino og Joe Pesci, men også fordi den ikke er romantiserende.

Dette er en historie om triste og patetiske menn med triste og patetiske liv.

Det er alt annet enn glamorøst, selv om gullklokkene og smykkene skinner hele veien til graven.

I tillegg til å være en fortelling om den amerikanske mafiaen, forteller den også en trist historie om den amerikanske fagbevegelsen. Fagforeningslederen Jimmy Hoffa, som «forsvant» i 1975, ledet det amerikanske transportarbeiderforbundet Teamsters, som på det meste hadde over to millioner medlemmer.

Medlemmenes pensjonsfond ble brukt som en melkeku av mafiaen, blant annet til å finansiere store deler av utbyggingen av Las Vegas.

Det filmen ikke sier så mye om, er hvordan mafiaen klarte å få et sånt tak på fagbevegelsen. I andre land er det organiserte arbeidslivet det viktigste vernet mot kriminalitet i arbeidslivet – hvorfor ble det helt motsatt i USA?

p

For å forstå dette må man gå tilbake til arbeiderbevegelsens barndom. I USA ble de tidligste forsøkene på å organisere arbeidsfolk slått hardt ned på, av en kombinasjon av politi og private sikkerhetsfirmaer.

De første tiårene av 1900-tallet ble fagforeningsfolk banka opp, skutt på, fengslet, henrettet og i noen tilfeller til og med angrepet av militære styrker.

Et eksempel på det siste var «The battle of Blair Mountain» sommeren 1921, som utviklet seg til å bli det største væpnede opprøret i USA siden borgerkrigen.

Det involverte 10.000 gruvearbeidere på den ene siden og hæren og flyvåpenet på den andre.

Slike borgerkrigsliknende tilstander var ikke uvanlige, men som oftest var volden mindre intensiv. I byer som Chicago og New York var det etter hvert helt vanlig å møte streikende arbeidere med køller og geværer, leid inn av arbeidsgivere som kjøpte tjenestene fra den italienske mafiaen, som hadde lange tradisjoner for å tilby liknende tjenester til landeierne på Sicilia.

Politiet og påtalemyndigheten så som regel en annen vei, eller tok selv del i volden mot de streikende.

I boka «Mobsters, Unions and Feds» argumenterer James B. Jacobs for at dette bidro til å skape en dyp skepsis til politi og myndigheter i den amerikanske arbeiderbevegelsen, noe som skulle legge veien åpen for gangsterne også inn i deres rekker.

I fagforeningene som ble angrepet oppsto nemlig raskt ideen om å kjøpe den samme typen tjenester fra konkurrerende mafiagrupper.

p

Snart var både køller, håndvåpen og dynamitt i bruk på begge sider av forhandlingsbordet. «Vold og frykt for vold var noen ganger det eneste som forhindret fagforeningene i å bli slått helt ut», skriver Louis Adamic i boka «Dynamite. A Century of Class Violence in America».

I boka hans kan man blant annet lese historien om The Musicians’ Mutual Protective Union i New York, som leide inn Antonio Vaccarelli til å beskytte seg.

Beskyttelsen muterte raskt til en virksomhet der alle som ikke ville melde seg inn ble overfalt og truet. Klarinettspillere fikk fortennene slått ut, mens pianister og fiolinister fikk fingrene brukket.

Mafiaens folk tilbød fagforeningene «steady protection», og kastet ut, banket opp eller drepte alle som takket nei.

Ved utgangen av 1920-tallet var «labor racketeering» blitt en av mafiaens sikreste inntektskilder, og en kilde til mye makt: Gjennom å kontrollere fagforeningene kunne de også påvirke politiske valg.

Høsten 1929 beregnet New York-avisen World at nærmere 250 næringer i byen var helt eller delvis under kontroll av gangstere, og en storjury i Brooklyn erklærte at de som drev med «beskyttelsesvirksomhet» var blitt sterkere enn myndighetene – som de i tillegg ofte kontrollerte.

«Gangsterisme var en avgjørende faktor i den amerikanske klassekampen, først på kapitalistenes side, deretter på arbeidernes», skriver Adamic.

Mafiaen satt etter hvert med bukta og begge endene: De hadde grepet om arbeidsgiverne og kontrollerte fagforeningene.

De tvang arbeidere til å jobbe under tariff, samarbeidet om priser ved offentlige anbud, og brukte legale virksomheter som hvitvaskingssentraler for utbyttet fra annen kriminalitet.

p

Butikkeiere som nektet å føye seg fikk varene ødelagt med syre, entreprenører fikk byggeplassene sine sprengt, eller måtte bøte med livet. I en rettssak i 1999 sa fagforeningslederen Peter Brown at «fagforeninga vår var blitt en byrde medlemmene led under. Den forhandlet ikke fram gode kontrakter, gode lønninger eller gode tillegg. Den eksisterte bare som en inntektskilde for den organiserte kriminaliteten.»

I «Mobsters, Unions and Feds» argumenterer James B. Jacobs for at den amerikanske fagbevegelsens upolitiske holdning gjorde det enkelt for mafiaen å overta den.

I Europa, der fagforeningene ofte var sosialistisk orienterte, fantes det større ideologisk motstandskraft. Eksemplene som fantes på mer politiske foreninger i USA, som Industrial Workers of the World, ble regelrett knust.

En viktig del av grunnen var at mange arbeidsgivere foretrakk å forhandle med gangstere framfor radikale fagforeningsfolk. «Hvordan ville USA sett ut i dag om ikke så store deler av arbeiderbevegelsen var blitt overtatt av gangstere? Ville vi også hatt en sosialistisk eller sosialdemokratisk fagbevegelse?» spør Jacobs i boka si.

«Ville fagbevegelsen engasjert seg mer i politikk, eller til og med dannet et politisk parti, slik bilarbeidernes leder Walter Reuther en gang foreslo? Ville ’business unionism’, der fagforeningen bare er en butikk som selger arbeidskraft, blitt henvist til historiens skraphaug framfor å bli den dominerende ideologien i den amerikanske arbeiderbevegelsen? Det får vi aldri vite, men utfra det vi vet om fagbevegelsens rolle i andre vestlige demokratier, kan vi med sikkerhet si at den nåværende sosiopolitiske organiseringen av USA ville vært helt annerledes».

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.12.2019
14:29
06.12.2019 08:27



Mest lest

Colourbox

Permitterte kan få tilbake over 200 millionar i dagpenge-trekk

AVSLUTTER AVTALE: Når er det tilbake til mer normal arbeidstid for de statsansatte etter at LO Stat-leder Egil André Aas og de andre hovedsammenslutningene har blitt enige med staten om ikke å forlenge koronaavtalen.

AVSLUTTER AVTALE: Når er det tilbake til mer normal arbeidstid for de statsansatte etter at LO Stat-leder Egil André Aas og de andre hovedsammenslutningene har blitt enige med staten om ikke å forlenge koronaavtalen.

Ole Palmstrøm

Arbeidstiden i staten tilbake til normalen - men kjernetiden er fortsatt opphevet

Jan-Erik Østlie

Regjeringen kutter tilskudd til permitterte

USIKKER: – Eg er veldig usikker på om eg har ein jobb å komme tilbake til. Så er det økonomiske biten. Kva eg får eg frå Nav neste månad, om eg får noko i det heile? At ein ikkje har ein drit å gjere på ettermiddagen, hjelper ikkje på sjølvtillita.

USIKKER: – Eg er veldig usikker på om eg har ein jobb å komme tilbake til. Så er det økonomiske biten. Kva eg får eg frå Nav neste månad, om eg får noko i det heile? At ein ikkje har ein drit å gjere på ettermiddagen, hjelper ikkje på sjølvtillita.

Lars Aake Andersen

Mia-Helen får ikke Nav-pengene hun har krav på - måtte selge bilen

Ny AFP er to år forsinket. Dette sier LO og NHO nå

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Jan Inge Haga

Buypass tredoblet prisen da koronakrisa eksploderte

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen

Arkivfoto: Jan-Erik Østlie

Formuesskatten senkes: – En hån mot alle permitterte som ikke har fått pengene sine, mener LO-lederen

Tori Aarseth

Hurtigruten får ikke krisehjelp. Ansatte er bekymret for hjem, familie og framtida

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge har tatt fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

Eivind Senneset

Siri og Bjørn tok fagbrev, men får ikke lønnsøkning

Kai Hovden

Nå skal Statens vegvesen sjekke yrkessjåførenes lønns- og arbeidsvilkår

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Eirik Dahl Viggen

Foreldre får betalt flere dager ved sykt barn

Ap, SV og Rødt står samlet bak LOs krav om lønnstilskudd. Dette svarer regjeringen

Kalle Moene stortrives på Blindern og har ingen planer om å forlate jobben med det første. – Jeg blir her til de bærer meg vekk.

Kalle Moene stortrives på Blindern og har ingen planer om å forlate jobben med det første. – Jeg blir her til de bærer meg vekk.

Jan-Erik Østlie

Møt økonomiprofessoren som vil gi alle en stor pengesum rett inn på konto

OPP 20 KRONER: For Nathalie Karoline Hoaas (til venstre) betyr avtala 20 kroner meir i timelønn, sidan ho har seks års erfaring i bransjen. Silje-Sofie Skomedal til høgre.

OPP 20 KRONER: For Nathalie Karoline Hoaas (til venstre) betyr avtala 20 kroner meir i timelønn, sidan ho har seks års erfaring i bransjen. Silje-Sofie Skomedal til høgre.

Tormod Ytrehus

Nathalie (23) og Silje-Sofie (21) jublar for tariffavtale: – Ein kjempestor siger!

Sjømannsforbundets leder, Johnny Hansen

Sjømannsforbundets leder, Johnny Hansen

Tri Nguyen Dinh

– Hurtigruten er den eneste aktøren som ikke får hjelp av regjeringen

FAGRØRSLA I RYGGEN: Dei Godt Brød-tilsette på Grünerløkka har heile fagrørsla i ryggen, forsikrar leiar Merethe Solberg og organisasjonsarbeidar Svein-Frode Pettersbakken i Fellesforbundet avdeling 10.

FAGRØRSLA I RYGGEN: Dei Godt Brød-tilsette på Grünerløkka har heile fagrørsla i ryggen, forsikrar leiar Merethe Solberg og organisasjonsarbeidar Svein-Frode Pettersbakken i Fellesforbundet avdeling 10.

Tormod Ytrehus

Godt Brød-tilsette får tariffavtale etter å ha trua med streik

Ellen Dalen er NTLs 2. nestleder.

Ellen Dalen er NTLs 2. nestleder.

Eivind Olai Kristiansen

NTL skuffet over Ap-forslag til finanisering av høyere utdanning

Frode Myrhol

Frode Myrhol

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

FNB-leder tjener mer enn Erna Solberg

NY SJEF: NJF-leder Jane B. Sæthre ser fram til et konstruktivt samarbeid med den nye konsernsjefen.

NY SJEF: NJF-leder Jane B. Sæthre ser fram til et konstruktivt samarbeid med den nye konsernsjefen.

Ole Palmstrøm

NJF-lederen ønsker ny Vy-sjef velkommen

LIKT FOR ALLE: Rødt-leder Bjørnar Moxnes foreslår at dagpengene skal tilsvare 80 prosent av lønna, uansett om folk ble stående uten arbeid før eller etter koronakrisa.

LIKT FOR ALLE: Rødt-leder Bjørnar Moxnes foreslår at dagpengene skal tilsvare 80 prosent av lønna, uansett om folk ble stående uten arbeid før eller etter koronakrisa.

Martin Guttormsen Slørdal

Rødt vil ha lik dagpengesats for alle arbeidsløse