JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Bedragerier og bruk av vold benyttes av flere kriminelle i arbeidslivet, spesielt i kriminelle nettverk. (Illustrasjonsfoto)

Bedragerier og bruk av vold benyttes av flere kriminelle i arbeidslivet, spesielt i kriminelle nettverk. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Arbeidslivskriminalitet:

Flere kriminelle i arbeidslivet tyr til vold og bedragerier, ifølge ny rapport

Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatter og avgifter. Det var de to mest vanlige formene for arbeidslivskriminalitet i 2019.



06.03.2020
11:34
09.03.2020 10:16

aslak@lomedia.no

Det viser en ny rapport om arbeidslivskriminalitet. Rapporten – arbeidslivskriminalitet 2020 – er utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), opprettet av regjeringen som et ledd i strategien for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i Norge. De to forrige rapportene er fra 2014 og 2017.

Bedre til å tilpasse seg

Bedragerier og bruk av vold benyttes av flere kriminelle i arbeidslivet, spesielt i kriminelle nettverk. Når politi- og kontrolletatenes får mer kunnskap, øker også behovet for samarbeid med næringslivet og andre offentlige etater, ifølge daglig leder Jørgen Steen i NTAES.

ph

– Aktørene er enda flinkere å tilpasse seg enn før. Ikke bare tilpasser de seg hvor det et størst mulighet til å generere kriminell profitt, men de ser også på regler og lovendringer, hvor kontrolletatene er og ikke er og hva som er behovet i arbeidsmarkedet, sier Steen til FriFagbevegelse.

Trusselaktørene i rapporten er identifisert av sentrene for arbeidskriminalitet og består av 102 personer – hvor av 80 er identifisert som trusselaktører og 22 er potensielle trusselaktører eller av interesse for a-krimsentrene. Aktørene har flest virksomheter i bygg- og anleggsbransjen (31 prosent), serveringsbransjen (14 prosent) og eiendomsbransjen (14 prosent). Majoriteten av disse personene inngår i et nettverk. NTAES har identifisert 16 nettverk.

Anmeldt for voldskriminalitet

Funn i rapporten viser at disse aktørene tyr til en utstrakt bruk av trusler mot arbeidstakerne. Ved flere lokaler er det også avdekket at de ansatte overvåkes med kamera. I ett tilfelle ble arbeidstaker truet med oppsigelse dersom han ikke møtte på jobb, selv om han var sykmeldt med fysisk skade.

– I flere av nettverkene trues ansatte med oppsigelse dersom de ikke etterkommer instruksjoner fra arbeidsgiver om hva de kan si og ikke kan si ved en kontroll. Det forekommer også at ansatte blir forsøkt bestukket til å la være å snakke dersom arbeidssted kontrolleres, skriver NTAES.

22 prosent av trusselaktørene er tidligere anmeldt for voldskriminalitet, og fire nettverk i utvalget knyttes til alvorlig voldskriminalitet. Volden utføres internt i nettverket eller i tilknytning til arbeidsplassen og kan være vold eller fysisk utagering som er egnet til å skape frykt.

Bruk av torpedo

Ifølge rapporten er det også avdekket bruk av torpedo for å inndrive gjeld opparbeidet i virksomheten og knytinger mot et gjengmiljø med betydelig voldskapasitet.

ph

– Drivkraften til trusselaktørene er forsettet om vinning, og for å maksimere vinningen involverer de seg i mange former for kriminalitet, forteller Jørgen Steen.

Dette innebærer blant annet skattesvik, smugling, brudd på allmenngjøringsloven, hvitvasking og trygdebedrageri. Bedragerier blir begått i mange ulike former og er profittmotivert kriminalitet som kan øke det kriminelle utbyttet alene eller i kombinasjon med arbeidslivskriminalitet.

Saken fortsetter under bildet

Jørgen Steen leder Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES).

Jørgen Steen leder Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES).

Torgny Hasås

Krevende regelverk

Verdien av offentlige anskaffelser er på over 500 milliarder hvert år. Det offentlige har dermed et stort ansvar og stor påvirkningsmulighet, ifølge NTAES. Men mye kan gjøres dersom kommunene følger opp sine leverandører, spesielt innen bygg og anlegg som utgjør en tredjedel av anskaffelsene.

– Offentlige oppdragsgivere gir uttrykk for at anvendelsen av reglene er svært krevende», skriver NTAES. De kriminelle er dessuten blitt flinke til å tilpasse seg lovverket. NTAES anbefaler et tettere samarbeid for å utveksle informasjon, både mellom offentlige etater og med næringslivet.

– Hvis oppdragsgiver har mistanke om regelbrudd eller kriminalitet hos en leverandør, er det krevende å skaffe til veie dokumentasjon som bekrefter mistanken. Arbeidstakerens vitnemål vil ofte være avgjørende, og da blir tid en kritisk faktor, forklarer Steen.

Her er et sammendrag av situasjonsbeskrivelsen i rapporten:

• Store leverandører har innvirkning på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Muligheten for å forebygge kriminalitet ved å veilede og gi råd er sannsynligvis stor.

• Kriminelle profitterer på at informasjon ikke deles. Politi- og kontrolletatene mottar ikke opplysninger fordi enkeltforhold ordnes internt mellom aktørene i markedet. Mistanke om kriminalitet blir ikke løftet opp.

• Midlertidig opphold og avhengighet til den utenlandske arbeidsgiveren mens de er i Norge øker sårbarheten til utenlandske arbeidstakere. De utenlandske virksomhetene benytter seg av falsk dokumentasjon tilpasset myndighetene for å kamuflere brudd på lønns- og arbeidsvilkår.

• Halvparten av nettverkene tilknyttet trusselaktører mistenkes å investere kriminelt utbytte i eiendom. Utleie av eiendom fra trusselaktører til offentlige etater har forekommet.

• Flere av trusselaktørene inngår i nettverk som også er involvert i annen kriminalitet, blant annet omsetning av narkotika. Mange er anmeldt for trusler og vold. Alle trusselaktørene utnytter utenlandske arbeidstakere, enkelte grovt.

• Stadig flere arbeidstakere kommer fra fattige land utenfor EØS. Trenden forventes å øke. Mange vil være sårbare for å bli utnyttet og underbetalt. Noen av dem blir brakt ulovlig inn i Norge for å arbeide. Arbeidstakerne kan opparbeide seg stor gjeld og bli offer for menneskehandel.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) ble opprettet som en følge av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet som ble lansert i januar 2015.

I tillegg til NTAES er det opprettet sju regionale a-krimsentre over hele landet. Disse sentrene er opprettet med personer fra Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet, Nav og andre etater etter de lokale behovene.

Data og opplysninger i rapporten er blitt innhentet fra Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet, Tolletaten og a-krimsentrene. Registerdata er innhentet fra politi og kontrolletatene, herunder straffesaksdata, politiinterne kilder,

stønadsdata fra Nav og kontrolldata fra Arbeidstilsynet.

Materialet er også basert på intervjuer med ansatte i politi- og kontrolletatene, andre relevante myndigheter, statlige og kommunale oppdragsgivere og parter i arbeidslivet.

06.03.2020
11:34
09.03.2020 10:16

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) ble opprettet som en følge av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet som ble lansert i januar 2015.

I tillegg til NTAES er det opprettet sju regionale a-krimsentre over hele landet. Disse sentrene er opprettet med personer fra Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet, Nav og andre etater etter de lokale behovene.

Data og opplysninger i rapporten er blitt innhentet fra Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet, Tolletaten og a-krimsentrene. Registerdata er innhentet fra politi og kontrolletatene, herunder straffesaksdata, politiinterne kilder,

stønadsdata fra Nav og kontrolldata fra Arbeidstilsynet.

Materialet er også basert på intervjuer med ansatte i politi- og kontrolletatene, andre relevante myndigheter, statlige og kommunale oppdragsgivere og parter i arbeidslivet.




Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Norsk rederi stjal lønna til ukrainske flyktninger

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Roy Ervin Solstad og Torgny Hasås

Både små og store frynsegoder må beskattes. Her er reglene

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker


Flere saker