Jens Marius Sæther, Dagsavisen

En ny SSB-undersøkelse viser at det har vært en økning i antallet AAP-mottakere som er blitt avhengige av sosialhjelp. Tallene viser at 9.100 personer som har vært i AAP-ordningen ble nye sosialhjelpsmottakere i 2018, mot 7.300 året før. I alt var det 47.500 nye sosialhjelpsmottakere i fjor.

– Det er nærliggende å se dette i sammenheng med den langvarige nedgangen i AAP-tallene og i de skjerpede AAP-reglene som trådte i kraft ved inngangen av 2018, sier Harald Tønseth ved SSBs seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk.

Personer som kommer fra AAP-ordningen utgjør nå 19 prosent av alle nye sosialhjelpsmottakere. Gruppen inkluderer både de som gikk helt ut av ordningen i 2017 og over på sosialhjelp i 2018 og de som både mottok AAP og sosialhjelp i fjor.

p

Mange i sårbar situasjon

Det som var mest overraskende for Tønseth da han analyserte tallene, var at så mange som 3.500 av de totalt 9.100 personene som kom fra AAP, både fikk arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp ved sin siste kontakt med Nav i 2018.

– Når det gjelder dem som mottar både AAP og sosialhjelp, er det vanskeligere å finne en klar årsakssammenheng. Det skyldes nok andre ting enn skjerpede AAP-regler. Dette tallet forteller vel at det er veldig mange AAP-mottakere som er i en sårbar økonomisk situasjon og at det er lite som skal til før man trenger mer hjelp. Det er nærliggende å tro at økte boutgifter kan være en faktor.

Tønseth understreker at de ikke har sammenlignbare tall fra tidligere år når det gjelder hvor mange nye sosialhjelpsmottakere som mottar både AAP og sosialhjelp, men at det kan bli aktuelt å se på det.

– Dette er bare et øyeblikksbilde, men det viser at selv om AAP-ytelsen er ubeskåret, vil mange veksle inn og ut av sosialhjelpssystemet.

Tønseth påpeker at det vil bli en gradvis dreining av hele «sosialhjelpsbefolkningen» når det blir stadig flere som går fra AAP til sosialhjelp.

– Nye sosialhjelpsmottakere som kommer fra AAP skiller seg på mange måter fra andre nye sosialhjelpsmottakere. De fleste av disse forskjellene er det nærliggende å se i sammenheng med AAP-ordningen i seg selv. De som kommer fra AAP er eldre og har andre behov enn andre sosialhjelpsmottakere. Hvis trenden fortsetter, vil det endre hele profilen på sosialhjelpssystemet, sier han.

Færre unge på sosialhjelp

SSB-undersøkelsen viser at 28 prosent av dem som kom via AAP til sosialhjelp var i alderen 18–29 år.

– Fra denne aldersgruppen har det blitt rundt 1.000 færre nye sosialhjelpsmottakere både i 2017 og 2018. Det er nærliggende å tro at det har sammenheng med at det stilles vilkår om aktivitetsplikt til personer under 30 år, sier Tønseth.

Personer i alderen 18–29 år utgjør bare 21 prosent av alle mottakere av AAP.

Innvandrere utgjorde 38 prosent av alle nye sosialhjelpsmottakere i fjor, men kun 19 prosent av dem hadde AAP året før.

– Dette er på nivå med innslaget av innvandrere på AAP generelt. Den forholdsvis lave innvandrerandelen blant AAP-mottakere bidrar også til å forklare hvorfor så få av dem som havner på sosialhjelp etter AAP, får introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere som ny hovedinntekt.

p

Forskjeller mellom kommunene

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder økningen i antallet som går via AAP til økonomisk sosialhjelp. I noen kommuner utgjorde denne gruppen rundt 30 prosent av alle nye sosialhjelpsmottakere, mens det var snakk om litt over 10 prosent i andre kommuner.

– Hvordan forklarer du at det er så store forskjeller mellom kommunene?

– Det har vi lurt på selv også. Har det med varierende praksis ved Nav-kontorene å gjøre? Eller skyldes det at noen kommuner har en større andel som er rammet av de nye reglene? Det vi ser, er i hvert fall at regelendringene får veldig ulikt utslag på kommunenes sosialhjelpsbudsjetter.