JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Sissel (1) ble rammet av polio. Hun fikk se foreldrene bare tre ganger i året.

Sissel (1) ble rammet av polio. Hun fikk se foreldrene bare tre ganger i året.

Flere tusen nordmenn lever med polioskader. Her er historiene til fire av dem

En lang rekke epidemier lammet og forkrøplet først og fremst barn. I dag er frykten for skrekkviruset et blekt minne, men for dem som ble skadet fortsetter kampen.



18.10.2020
10:00
19.10.2020 15:42

bjorn.grimstad@fagbladet.no

SISSEL

Det er høsten 1953 og Synnøve Tindeland er på vei hjem til Lista, etter et besøk hos slektninger på Karmøy. Med seg har hun datteren Sissel på ti måneder. Pappaen er på sjøen, så de to reiser alene. Med buss, tog, ferje og buss igjen.

Ble syk ti måneder gammel

Senere har moren snakket mye om denne reisen. For den lille jenta fikk så mye oppmerksomhet og mange ville hilse på.

Sissel Tindeland (67).

Sissel Tindeland (67).

Bjørn A. Grimstad

– Min mor sa alltid at det var altfor mange som skulle se på det barnet. Det må ha vært en av de voksne som har hatt polio, og så har de smittet meg. Det var ingen epidemi på Lista – det var bare jeg som fikk det der, sier Sissel.

Da de kommer hjem til besteforeldrene ytterst i havgapet, blir hun raskt dårlig. Først i form av en kraftig forkjølelse, deretter blir det raskt verre.

– Nå glipper beinene, skal bestefaren ha sagt da hun ikke lenger greide å stå oppreist. De kjører henne straks til sykehuset i Kristiansand. Der blir hun påvist å ha poliomyelitt.

– Klandrer ingen

Siden har mange bølger slått innover kysten av Sørlandet. Sissel Tindeland har blitt en voksen dame og sitter på terrassen utenfor huset i Larvik. På bordet står en presskanne med kaffe og små kjeks med sjokoladebiter. Et par krykker står lent inntil plaststolen.

– Jeg har alltid vært litt annerledes. Men jeg fikk polio før vaksinen kom, så jeg kan ikke klandre noen. Selv om sykdommen var den store skrekken på den tiden, så tenkte ikke min mor over at jeg kunne bli smittet, sier hun.

STØTTE: Sissel har i mange år brukt en spesialbil for å komme seg fram. Men det var mannen Roar som til slutt fikk overtalt henne til å bruke rullestol. – Istedenfor at hun blir utmattet etter noen hundre meter, kan jeg nå rulle henne til dit vi skal og så bruker hun kreftene sine der, sier han

STØTTE: Sissel har i mange år brukt en spesialbil for å komme seg fram. Men det var mannen Roar som til slutt fikk overtalt henne til å bruke rullestol. – Istedenfor at hun blir utmattet etter noen hundre meter, kan jeg nå rulle henne til dit vi skal og så bruker hun kreftene sine der, sier han

Bjørn A. Grimstad

På den korte stunden viruset er i kroppen til den knapt ett år gamle jenta, gjør det uopprettelig skade.

Viruset går fra tarmen ut til sentralnervesystemet og gir hjernehinnebetennelse. Deretter angriper viruset celler i ryggmargen som styrer de motoriske bevegelsene. Sissel sin venstre fot lammes.

– Et voldsomt overgrep

Etter et år på sykehuset i Kristiansand blir hun sendt til Østlandske Vanførehjem for behandling og rehabilitering.

Behandlingen skjer under et regime som skal sette dype spor. Reglene på vanførehjemmet var nemlig at ingen som kjente barna kunne komme på besøk. Fra hun var ti måneder gammel til hun var fire år, fikk hun bare sett familien i feriene.

UTENFOR: Da Sissel blir alvorlig syk bare ti måneder gammel, blir hun sendt til sykehuset i Kristiansand, hvor hun får behandling i ett års tid. Der kunne hun få besøk av mamma Synnøve.

UTENFOR: Da Sissel blir alvorlig syk bare ti måneder gammel, blir hun sendt til sykehuset i Kristiansand, hvor hun får behandling i ett års tid. Der kunne hun få besøk av mamma Synnøve.

Bjørn A. Grimstad

– Jeg var tilbake hjemme til jul i 1954. Moren min fikk grått seg til at jeg fikk komme hjem igjen også til påske. Så fikk jeg se de på sommeren og deretter i jula igjen. Slik gikk det til jeg var over fire år gammel. Jeg tenker at det var et voldsomt overgrep. Jeg kjenner på det fortsatt i dag. Samtidig så hadde mine foreldre penger til å hente meg. Jeg vet at ikke alle barna var så heldig, sier Tindeland.

Hun forteller at årsaken til at barna ikke kunne ha besøk av sine kjære, var at de ble så vanskelige etterpå.

Ble bundet fast i senga

Poliobarna sover i en felles sovesal og er så godt som aldri utendørs. Med en jernskinne strammet til fra foten til lysken på det venstre benet, leker Sissel med de andre barna inne på sykehuset.

BLE NEKTET BESØK: Østlandske Vanførehjem lå på Stange på Hedmarken. Barn som ble lagt inn her fikk ikke besøk av familien. Årsaken skal ha vært at de ble så vanskelige når foreldrene dro igjen. Bildet er fra september 1954, samme høst som Sissel blir lagt inn.

BLE NEKTET BESØK: Østlandske Vanførehjem lå på Stange på Hedmarken. Barn som ble lagt inn her fikk ikke besøk av familien. Årsaken skal ha vært at de ble så vanskelige når foreldrene dro igjen. Bildet er fra september 1954, samme høst som Sissel blir lagt inn.

Foto Normann – Anno Domkirkeodden

Men savnet av familien er sterkt. Hun nekter å spise, kaster opp og vandrer rundt nattestid.

– Da ble jeg bundet fast i senga. Det var et annet regime da – det var ingen forståelse for at barn savner og sørger. Legene hadde all makt, og familien hadde ingenting de skulle si. Da jeg kom hjem, var jeg et engstelig barn. Jeg var livredd for mørket, for alle dyr og alt levende og for å bli forlatt, sier hun.

Tindeland takker en viljesterk og tålmodig mor og en støttende familie for at hun fikk en god barndom. Hun trivdes på skolen og fikk seg etter hvert en utdanning. I 1977 begynner hun å jobbe for Sjømannskirken. Det fører henne til København, Rotterdam og Hamburg.

REDD: – Da jeg kom hjem var jeg et engstelig barn, sier Sissel. Sommeren 1957 er hun endelig ferdig med oppholdet på Østlandske Vanførehjem. Her sammen med moren Synnøve, på vei til ferie på Vestlandet.

REDD: – Da jeg kom hjem var jeg et engstelig barn, sier Sissel. Sommeren 1957 er hun endelig ferdig med oppholdet på Østlandske Vanførehjem. Her sammen med moren Synnøve, på vei til ferie på Vestlandet.

Bjørn A. Grimstad

Siden begynnelsen av 90-tallet har hun jobbet som sosialkurator og deretter kommunalt ansatt gjeldsrådgiver.

Funksjonsnedsettelsen hindrer henne ikke fra å jobbe i full stilling i 24 år.

Ble sykmeldt med senskader

I 40-årene får hun et nytt sjokk. Hun blir mer og mer sliten, en trøtthet som ligner på fatigue. Og den gode foten er ikke så god lenger. På tross av at hun hadde polio som barn, har Sissel ikke mye kunnskap om hva sykdommen fører med seg. At mange får senskader, kjent som postpolio syndrom, er ukjent for henne.

– Jeg ble overrasket. Jeg hadde greid meg så bra og var stolt over det. Så at jeg begynte å bli sliten, tok jeg som et nederlag. Da fikk jeg en nedtur og var sykemeldt i flere uker, sier hun.

En drøy ukes langt opphold på Sunnaas sykehus på Nesodden like ved Oslo er oppklarende, forteller hun. Der lærer hun blant annet hvordan hun bruker energien hensiktsmessig.

Hun har også fått god hjelp på Kysthospitalet på Stavern, hvor hun har hatt to opphold og gått på tilrettelagt vanntrim i 20 år. Men utenfor institusjoner som disse er kunnskapen om polio og senskader lav.

– Jeg synes det er skremmende hvor lav kunnskapen er blant helsepersonell. Allmennleger jeg har snakket med, vet nesten ingenting om polio. Det går greit nå, men hva med om det skulle skje noe, eller når jeg blir eldre og vil trenge hjelp i hverdagen? spør hun.

Kjenner igjen hjelpeløsheten

Polioviruset skadet musklene i Sissel sin kropp og ikke noen av de indre organene. Det gjør at hun ikke er mer utsatt for koronaviruset enn andre i hennes alder. Men koronapandemien bringer fram minner og historier fra da hun selv var barn.

– Jeg husker den uroen folk hadde når høsten kom. For det var da viruset spredde seg. Noen folk sa det kom fra eplene, eller av å sitte på kalde steiner. Noen ville ikke ta imot penger fra min mor, for de var redd for å bli smittet. Den hjelpeløsheten, at man ikke har en vaksine – den kjenner jeg igjen, sier hun.

– Den store forskjellen er at koronaviruset rammer eldre og ikke barn og unge. Noen ganger har jeg tenkt at det tross alt er bra, sier hun.

PSYKOLOGEN

Per-Ola Rike, spesialist i klinisk nevropsykologi ved Sunnaas sykehus på Nesodden, sier at et hyppig forekommende symptom han møter blant pasienter med postpolio syndrom, er slitenhet.

– Det kan igjen føre til mye annet, som dårlig konsentrasjon, dårligere hukommelse og mindre utholdenhet. Slitenheten styrer veldig mye. Får man ryddet opp i livet slik at man får mer overskudd, vil mange oppleve at hukommelsen blir bedre igjen, sier han.

Postpolio syndrom er for øvrig en sammensatt tilstand som er vanskelig å skildre fra andre tegn på aldring, påpeker han.

KAN BLI SLITNE: Psykolog Per-Ola Rike forteller at slitenhet er vanlig for folk som har postpolio-syndrom.

KAN BLI SLITNE: Psykolog Per-Ola Rike forteller at slitenhet er vanlig for folk som har postpolio-syndrom.

Kathrine Geard

– Det å håndtere denne endringen i funksjonsevne og det å bli mer sliten kan være krevende. De som bare har hatt litt lammelse, kan ha stått i fulle jobber og presset seg ganske mye. At de får senvirkninger nå etter så mange år, kan komme som en overraskelse. Da kan man bli slått ut og mange kan få depressive reaksjoner, sier Rike.

Han jobber i et tverrfaglig team ved Sunnaas som møter poliopasienter med sammensatte behov, enten det er en ny rullestol, ny bil, ergoterapi eller psykologisk oppfølging.

– En ond sirkel

Rike anbefaler folk som opplever en endring i funksjon som går utover hverdagsfungeringen, å ta kontakt med fastlegen eller en fysioterapeut i kommunen man bor i. De kan blant annet se på bosituasjonen og gjøre tilpasninger slik at man bruker minst mulig energi på daglige aktiviteter.

Samtidig advarer han mot å la endringer i funksjon og mental helse bli en årsak til å ikke komme seg ut.

– De som reagerer med å isolere seg, kan også slite mer psykisk, man får ikke trent så mye og blir sittende alene. Det er en ond sirkel. Derfor der det viktig å være litt ute og få aktivitet og sosiale stimuli, sier han.

JOHANNES

Johannes Georgson Torstveit tilbringer sommeren 1960 hjemme på gården i Nedre Vats i Rogaland. Etter to år med realskole har han akkurat nådd målet om å få innpass på lærerstudiet.

SKADET: Store deler av overkroppen til Johannes, inkludert venstre arm og hånd, ble lammet av viruset.

SKADET: Store deler av overkroppen til Johannes, inkludert venstre arm og hånd, ble lammet av viruset.

Bjørn A. Grimstad

Men i løpet av de siste dagene i juli skal hans verden slutte å eksistere.

Var på dans dager før han ble dødssyk

– Den lørdagen var det en dansetilstelning i nabobygda. Hele den natta dansa jeg med den fineste jenta i lokalet, minnes han.

Idet han våkner neste morgen, verker det i hele kroppen. Noe er feil, men han biter det i seg. Neste natt blir det skikkelig ille.

– Mandag morgen gjorde det så vondt at jeg nesten ikke kunne røre meg. Foreldrene mine tilkalte legen, som fant ut at den venstre hånden min var svekket, forteller han.

Ifølge en artikkel i Bergens Tidende i januar 1961 var det omtrent 50 tilfeller av poliomyelitt i Rogaland og Hordaland i 1960. «De fleste av de syke var barn under tre år, og de var uvaksinert» står det i avisen.

På sykehuset i Haugesund blir det påvist at Johannes har blitt smittet. Han er en av de som har fått polio i voksen alder.

Mindre enn en av hundre får lammelser

Så mange som 90 prosent av dem som blir smittet av polio, merker det ikke. Andre igjen slipper unna etter kortvarig feber, hodepine og muskelsmerter. Litt som en helt vanlig influensa. Men noen få, mindre enn én prosent, får lammelser. Johannes er en av disse.

Viruset angriper de motoriske cellene i ryggmargen hans. Muskel etter muskel i overkroppen slutter å fungere. Snart kan han bare bevege langfingeren på høyre hånd.

– Det gikk veldig fort nedover. Etter et par døgn fikk foreldrene mine beskjed om at hvis de ville besøke meg mens jeg fortsatt var i live, måtte de komme nå. Det glemmer jeg aldri, det å si farvel til livet og foreldrene mine, sier han.

SKJEBNESVANGER FEIL: Johannes fant aldri ut hvorfor han ikke fikk poliovaksinen. – Enten så må distriktslegen ha glemt å gi meg vaksinen, eller så hadde han gått tom, sier han.

SKJEBNESVANGER FEIL: Johannes fant aldri ut hvorfor han ikke fikk poliovaksinen. – Enten så må distriktslegen ha glemt å gi meg vaksinen, eller så hadde han gått tom, sier han.

Bjørn A. Grimstad

Fikk ikke poliovaksinen

Men legene tok feil. Dagen etter begynner feberen å gå ned igjen. Han skulle overleve.

Så bra går utviklingen at sykepleiere og leger mener han skal kunne bli helt frisk igjen. Hos halvparten av pasientene går nemlig lammelsene tilbake igjen.

Johannes gikk ut av folkeskolen halvåret før massevaksinasjonene av skolebarn startet. Men på realskolen ble alle elevene vaksinert. Alle, bortsett fra ham. Han fant aldri ut hvorfor.

– Enten så må distriktslegen ha glemt å gi meg vaksinen, eller så hadde han gått tom. Navnet mitt er jo langt ute i alfabetet, spekulerer han.

Han har siden møtt flere tidligere medelever, som kunne bekrefte at de fikk vaksinen.

– Jeg var så dum. Jeg tenkte jeg ikke fikk den fordi vi gikk på en privat skole. Ingen snakket om det, sier han.

– Den mørkeste dagen i mitt liv

Etter seks uker på sykehuset i Haugesund blir Johannes overført til polioavdelingen ved Haukeland sykehus i Bergen. Da er han smittefri, men kroppen er sterkt skadet.

Johannes Georgson Torstveit (78).

Johannes Georgson Torstveit (78).

Bjørn A. Grimstad

En januardag i 1961 blir han valgt ut til å være objekt på en forelesning for medisinstudenter. Han blir trillet ned til sykehusets auditorium, kledd av og lagt på et brett. Foreleseren går gjennom skadene. En av de konkluderende setningene har brent seg fast i hukommelsen til Johannes.

– Jeg tør predikere at herværende kasus neppe vil gjøre større fremskritt efter denne dag.

Da skjønner Johannes at han aldri kommer til å bli helt frisk igjen.

– At han som fagmann kunne si dette, med nærmest et smil og en triumferende håndbevegelse. At det ikke var noe håp for meg. Dette var den mørkeste dagen i hele mitt liv, sier han.

Tilbake på rommet sitt igjen blir Johannes liggende i sengen og stirre i taket i omtrent en halvannen time. Verden raser sammen.

– Deretter kledde jeg av meg sykehusskjorten. Jeg gikk bort til speilet og så på meg selv. Så sa jeg til meg selv, «slik ser du ut, men jeg skal klare meg».

Hadde sauer og frukthage

Ettersom ukene gikk, begynte også pekefingeren på høyrehånden å komme tilbake. Og deretter tommelen. Med dette grepet kunne han skrive oppgaver på lærerskolen i Kristiansand. Han kunne løfte en ring opp mot jenta han møtte der, høste fra frukttrærne på småbruket i Vegårshei og over årene undervise hundrevis av skoleelever.

AKTIV: Til tross for skadene har Johannes i tillegg til å jobbe som lærer og skolesjef i kommunen drevet et småbruk.

AKTIV: Til tross for skadene har Johannes i tillegg til å jobbe som lærer og skolesjef i kommunen drevet et småbruk.

Bjørn A. Grimstad

– Det å gå fra en frisk ung mann til å være en person med store funksjonsnedsettelser var en lang prosess. Det var nesten som en annen person måtte flytte inn i meg. Men trassen tok over i meg. Den livsviljen kjennetegner mange polioskadde jeg har møtt, sier han.

Nå har han vært gift i 52 år, har tre barn og åtte barnebarn. Med den ene hånden hengende ned langs siden, småløper han rundt og ordner stort og smått. Han og kona har over 120 frukttrær, en potetåker, drueranker og en planteflora en botanisk hage verdig. En periode var de selvberga og inntil for fem år siden drev de med sauer.

– De fleste som får polio, får lammelser i beina, mens jeg fikk det i overkroppen. Det har gjort at jeg på mange måter har kunnet levd et tilnærmet normalt liv. Så på mange måter er jeg heldig, sier han.

– Jeg har levd et godt liv, sier han.

Johannes Georgson Torstveit gir denne høsten ut boken «Der serveres ikke speilegg i himmelen» på forlaget Gaveca. Der beskriver han det første halvåret etter at han fikk polio.

EYVIND

– Jeg ble smittet i barnehagen på Lilleaker i Oslo i 1944. Da var jeg to år. Foreldrene mine skjønte nok ikke hva det var. De tok meg med til Bærum sykehus, som videresendte meg til et sykehus i Sverige, sier Eyvind Kvaale.

Han er nå 78 år, pensjonert fra jobben som sjefarkitekt i Husbanken og bor på Kolsås i Bærum.

SVERIGE: Sammen med rundt 350 andre barn med polio ble Eyvind Kvaale (78) sendt til Sverige for behandling under krigen. At han ikke fikk se foreldrene på to år, har satt dype spor.

SVERIGE: Sammen med rundt 350 andre barn med polio ble Eyvind Kvaale (78) sendt til Sverige for behandling under krigen. At han ikke fikk se foreldrene på to år, har satt dype spor.

Bjørn A. Grimstad

Fikk ikke se foreldrene på to år

En halt fot og en stokk er de synlige tegnene på polioskadene. Men behandlingen han fikk under krigen har også satt andre spor, som ikke er like synlige.

Gjennom Røde Kors sitt hjelpeprogram ble rundt 350 norske barn med polio sendt til forskjellige steder i Sverige. Eyvind havnet på et såkalt lasarett i byen Lund i Skåne.

Det skulle ta to år før han fikk se foreldrene igjen.

– Jeg husker ingenting av det oppholdet. Årene fra to til fire er veldig viktig for et barn, og man vil bli preget av det som skjer da på et vis. Det gjelder nok meg og, sier Kvaale.

– De minste ble maskoter

De ble et lite samfunn, med 13 barn, svenske sykepleiere og en norsklærer. Senere greide ett av poliobarna fra Lund å spore opp de andre. Møtet mellom dem var oppklarende for Eyvind.

– Da fikk jeg vite at jeg og en til på min alder fikk bo i jenteavdelingene. Vi var som maskoter for disse jentene som var omtrent ti år eldre. Så jeg tror jeg hadde det rimelig godt i disse årene, sier han.

Snakket halvt skånsk

Det skulle ta enda ett år fra krigen tok slutt til Eyvind og de andre poliobarna kunne returnere til Norge. Da han kom tilbake til Oslo, snakket han halvt skånsk. Og han var blitt storebror.

– Da fikk jeg se min søster. Jeg hadde tittet opp i sengen og sagt at hon är inte något vakker. Jeg var nok litt preget av at jeg ikke kjente mine foreldre. De virket nok litt fremmede for meg, sier han.

FORSKEREN

– Epidemier er aldri rene biologiske hendelser, de er også en stresstest for samfunnet, sier Anne Helene Kveim Lie, lege og førsteamanuensis i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.

Kveim Lie er opptatt av hvilken lærdom epidemier bringer med seg. Hun peker på at da svartedauden la utallige gårder øde, bidro dette til slutten for føydalsamfunnet. En annen bakterie-pandemi er kolera, som smittet via vannet på 1800-tallet.

Det førte til bedre hygiene og at det offentlige vann- og kloakksystemet ble omorganisert.

Anne Helene Kveim Lie, lege og førsteamanuensis i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.

Anne Helene Kveim Lie, lege og førsteamanuensis i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.

Øystein Horgmo/UiO

– Kolera var også en viktig grunn til at vi fikk til sunnhetsloven, som var gjeldende helt fram til 1984. Den ga kommunene ganske store friheter til å organisere smittevernarbeidet, sier hun.

Kveim Lie viser til at polioepidemiene på 50-tallet var viktig for utviklingen av de offentlige vaksinasjonsprogrammene.

– Det var en veldig synlig epidemi. Bilder gikk verden over av barn som lå i jernlunger. Det førte til at mange ble redd for smittsomme sykdommer, og man så hvor viktig vaksiner var, sier hun.

TRENGTE PUSTEHJELP: Siden mange fikk pustevansker av polioviruset ble det tidlig på 1900-tallet utviklet en ny form for tankrespirator, som fikk klengenavnet jernlunge. Hele kroppen lå inne i sylinderen, mens bare hodet stakk ut. Bildet er fra Haynes Memorial sykehus, under en epidemi i Boston i 1955.

TRENGTE PUSTEHJELP: Siden mange fikk pustevansker av polioviruset ble det tidlig på 1900-tallet utviklet en ny form for tankrespirator, som fikk klengenavnet jernlunge. Hele kroppen lå inne i sylinderen, mens bare hodet stakk ut. Bildet er fra Haynes Memorial sykehus, under en epidemi i Boston i 1955.

NTB Scanpix/AP Photo

Vaksinasjonsprogrammer og antibiotika har gjort menneskeheten mer hardføre mot smittsomme sykdommer. Derfor ble verden tatt på senga av koronapandemien, mener hun.

– De siste 70 årene har vi levd i en boble. Selv om hiv og fugle- og svineinfluensaen har gitt kortvarige påminnelser om hvor sårbare vi er, har vi levd som om infeksjonssykdommer er en saga blott, sier hun.

I motsetning til epidemier i tidligere århundre, spres mikrobene nå med flyenes fart. Det nytter lite å bare vokte egne grenser og lagre av munnbind, advarer forskeren.

– Hastigheten på spredningen gjør at vi må tenke globalt når vi skal forberede oss på nye epidemier. Det innebærer også en mer solidarisk fordeling av makt og rikdom mellom høy- og lavinntektsland, sier hun.

LINE

Etter at en vaksine blir utviklet i 1955, minker antall tilfeller av polio raskt i den vestlige verden. Men det tar lang tid før den når fram til alle verdenshjørner. Line blir smittet av polio bare et par måneder gammel, mens Vietnam-krigen mellom nord og sør raser på sitt verste.

Havner på barnehjem

Familien mener de ikke greier å ta vare på henne. Hun havner på barnehjem.

Line Mau Vegum (48).

Line Mau Vegum (48).

Bjørn A. Grimstad

– Der fikk jeg ikke noe behandling for polio i det hele tatt. Det var så vidt jeg greide å overleve barnehjemmet, fordi de ikke hadde nok folk. Jeg ble ikke stimulert på noen måte, sier hun.

Det skal gå nesten tre år før en adopsjon er på plass. Den 20. desember 1974 lander et fly på Gardermoen med Line om bord. Helsa er skral.

– Da jeg kom til Norge, sa legen at om flyturen vært lengre, hadde jeg ikke overlevd. Jeg kunne ikke gå, jeg var underernært, hadde dobbel ørebetennelse, infeksjoner og jeg kunne ikke snakke, sier hun.

Nærmest bodde på sykehus

Med riktig behandling og god omsorg tar det ikke lang tid før Line hentet seg inn igjen. Sommeren etter lærer hun å gå, med en støttende ortose på ankelen. Likevel skal hun tilbringe mye av ungdomstida på sykehus.

PRØVEKANIN: Line er 11 år gammel og ligger i sprikegips, som skal få hofta på plass. Hun var en av de første polioskadde i Norge som har fått forlenget foten. – Men jeg tråkker minimalt på venstrebeinet, sånn at det er høyrebeinet som får juling, sier hun.

PRØVEKANIN: Line er 11 år gammel og ligger i sprikegips, som skal få hofta på plass. Hun var en av de første polioskadde i Norge som har fått forlenget foten. – Men jeg tråkker minimalt på venstrebeinet, sånn at det er høyrebeinet som får juling, sier hun.

Privat

– Fra jeg var elleve til jeg var 18 nærmest bodde jeg på Sophies Minde sykehus. De satte hofta på plass og forlenget benet mitt. Det fungerte, men jeg tråkker minimalt på venstrebeinet, sånn at det er høyrebeinet som får juling, sier hun.

Line har nå tre barn og jobber som tannhelsesekretær. Å variere mellom ro og bevegelse, samt å porsjonere energibruken utover dagen, er viktig for å holde smertene unna.

I VIETNAM: Et passbilde av Line fra før hun kom til Norge.

I VIETNAM: Et passbilde av Line fra før hun kom til Norge.

Privat

Kulturkræsj i poliolaget

Line representerer en gruppe som skiller seg ut fra de aller fleste polioskadde i Norge, nemlig innvandrere. De er vanligvis yngre og i en annen situasjon enn de som fikk polio i Norge på 40-og 50-tallet. Selv er hun med i Vestfold poliolag og håper flere innvandrere melder seg inn.

– Mange innvandrere vet ikke hvilke rettigheter de har, da en slik oppfølging vi har her, ikke finnes i hjemlandet. Hvis språket ikke er på plass, blir utfordringen større. Utfordringen er at ikke alle er like inkluderende. Det er en kulturkræsj mellom norske 80-åringer og innvandrere, sier hun.

POLIO

• Polioviruset kan forårsake poliomyelitt, en infeksjonssykdom kjent som polio, eller barnelammelser.

• Viruset rammer spesielt barn under fem år, men også andre aldersgrupper. Inkubasjonstiden er én til to uker.

• 90 prosent får ingen symptomer. Andre kan få kortvarig feber, hodepine og muskelsmerter.

• Mindre enn én prosent utvikler lammelser. Hos halvparten går lammelsene tilbake. Hos en tiendedel er lammelsene i pustemuskulaturen. Av disse dør om lag 5 til 10 prosent.

• Polioviruset antas å være flere tusen år gammelt, men oppstod først epidemisk på 1800-tallet. Utover 1900-tallet økte frekvensen, mot en topp tidlig i 1950-årene.

• En vaksine ble utviklet i USA i 1955. Den ble introdusert i Norge året etter og ble en del av vaksinasjonsprogrammet i 1958. Siste tilfelle av villpolio i Norge var i 1969.

Kilder: Store medisinske leksikon, Folkehelseinstituttet (FHI).

SENSKADER

• I 1972 ble det kjent at de som har fått lammelser av polio kan utvikle senskader. Dette kalles postpolio-syndrom og kjennetegnes av muskelsvakhet, tretthet og smerter.

• Det finnes i dag færre enn 10.000 personer i Norge som ble rammet av paralytisk poliomyelitt.

• FHI regner med at mellom 5 og 10 prosent vil utvikle senskader. I USA har forskere registrert høyere tall, mellom 22 og 68 prosent.

• Det tar vanligvis 30 år før man utvikler senskader.

• Forskere vet ennå ikke hva som forårsaker senskadene.

Kilder: Folkehelseinstituttet (FHI), Norsk Helseinformatikk (NHI).

POLIO I DAG

• Polio er nesten utryddet fra jordas overflate. Likevel oppstår det hvert år noen titalls tilfeller.

• Noen skyldes såkalt villpolio i områder hvor det er vanskelig å nå fram med vaksiner, andre er sjeldne tilfeller hvor smitten skyldes selve poliovaksinen.

• I slutten av august i år erklærte WHO at Afrika er kvitt villpolio.

• Poliovaksine gir beskyttelse i ti år. Etter dette anbefales det ny vaksine om man skal reise til områder med mulige tilfeller av polio.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
18.10.2020
10:00
19.10.2020 15:42



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

Colourbox / innfelt skjermdump

Kor mykje får permitterte i dagpengar? Sjekk kalkulatoren

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen

Jan-Erik Østlie

Sp mener SV og Frp har valgt en for dårlig modell for pensjonistene

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Kommentar:

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Jan-Erik Østlie

«Vedum bør avklare»

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

Lars Åke Andersen

Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur


Flere saker