Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

En fersk undersøkelse som Sentio har gjort på oppdrag for Fagforbundet, viser at kun to av ti respondenter er helt eller litt enig i påstanden: «Offentlig sektor har blitt for stor, og derfor må kommunene få mindre overføringer til drift av velferdstjenestene.»

Sentio har spurt et utvalg på 1013 personer over 18 år over hele landet. Utvalget er vektet for best mulig å gjenspeile populasjonen med tanke på kjønn, alder og geografi.

Sentio

Ikke enig med folket

– Undersøkelsen viser at det ikke er i tråd med folks generelle oppfatning å kreve slanking av det offentlige, kommenterer Fagforbundets leder Mette Nord.

Stein Lier-Hansen mener Fagforbundets spørreundersøkelse er verdiløs med ledende spørsmål.

– Når Fagforbundet lager en undersøkelse med ledende spørsmål, så får de svarene de er ute etter, skriver Lier-Hansen i epost til Fagbladet. Se hele hans tilsvar lenger ned.

Krever færre i det offentlige

Direktøren for det mektige NHO-forbundet Norsk Industri, satt i gang en hissig debatt da han i sommer uttalte i et intervju med NTB: – Det offentlig ansatte kan bidra med i korona-dugnaden, er å bli færre.

Han varslet samtidig at Norsk Industris utgangspunkt foran lønnsoppgjøret til høsten, blir null lønnstillegg og krav om slanking av offentlig sektor.

– Offentlig sektor må bidra langt mer for å få landet ut av krisen, mener direktøren. Spørreundersøkelsen viser at direktøren har knappe åtte prosent av folket med seg, mens 14 prosent er litt enig med ham. Seks av ti er uenig.

• Debatt: «Det er ingen overflod i offentlig sektor. Kutt og underfinansiering rammer oss alle»

En rekke paradokser

Mette Nord mener Lier-Hansens utspill inneholder flere paradokser:

– Da landet ble rammet av koronapandemien, ropte alle på hjelp fra det offentlige. Ingen ropte på mer liberalisering for få måneder siden. Offentlig ansatte har hivd seg rundt for å minimere konsekvensene av krisa. Hvem skal vi rope på neste gang? Spør Nord.

Nord viser som Lier-Hansen selv, til at kommunereformen har drevet utgiftene til kommunene oppover.

– Reformen fikk bred støtte fra næringslivet. Høyre og de borgerlige partiene gikk til valg med løfter om reduserte kostnader til det offentlige, støttet av NHO, men utviklingen har altså gått stikk motsatt retning med deres oppskrift.

TØFF HØST: Fra industrien stilles det allerede krav om at offentlige ansatte må få null tillegg og bli færre, når forhandlingene begynner til høsten. Her er Fagforbundets Mette Nord med Steffe Handal fra Utdanningsforbundet og Tor Arne Gangsø fra KS under mellomforhandlingene i 2017.

Per Flakstad

Liberalisering er dyrere

– Utgiftene til det offentlige har hatt en kraftig økning, opptil 80 prosent de siste ti årene. Hvorfor?

Mette Nord mener en av grunnene er mer privatisering, anbud og innkjøp av offentlige tjenester fra det private.

– Det blir ikke mer penger i samfunnet av å flytte penger fra finansiering av det offentlige til innkjøp av de samme tjenestene fra private leverandører, men det blir mer utgifter til kontroll og tilsyn. Det blir mer utfordrende å etterleve arbeidslivets regler og det blir stadig større byråkrati til å administrere anbud, innkjøp og kontroll, sier Nord.

Hun mener nettopp privatisering forklarer mye av den kraftige økningen i offentlige utgifter under den borgerlige regjeringen. I tillegg viser Nord til at stadige lovendringer og liberalisering medfører mer byråkrati til kontroll.

– Det er et paradoks at de gikk til valg på å redusere offentlige utgifter, men så går det stikk motsatt vei.

Kun åtte prosent helt enig

Undersøkelsen vier at kun åtte prosent er helt enig i påstanden om at det offentlige må slankes. 14 prosent er litt enig. 37 prosent er helt uenig, mens 18 prosent er litt uenig. 22 prosent har svart vet ikke.

Det er med andre ord færre enn en av ti som er helt enig, og kun to av ti er enten helt eller litt enig. Nesten seks av ti er enten helt eller litt uenig i påstanden. Fire av ti respondenter er helt uenig.

Påstanden om at det offentlige må slankes, får noe mer gehør hos menn enn kvinner, men minst hos ungdom og eldre.

– En oppblåst sektor

– Norge har verdens mest oppblåste offentlige sektor. Til og med kommunereformen, som reduserte antall kommuner og fylker, ender opp med flere offentlig ansatte enn før reformen, skriver Lier-Hansen til Fagbladet.

• Lier-Hansen: «Offentlige utgifter i Norge har økt med mer enn 80 prosent på ti år. Det kan ikke fortsette»

– Dette viser at vi er på ville veier. Flere papirflyttere i offentlige tilsyn, direktorater og kommuner, er ikke bærekraftig. Fokus må nå være økt verdiskaping i privat sektor og forsterket omstilling i offentlig sektor, framholder han.

Mette Nord påpeker at offentlige ansatte på ingen måte er skjermet fra omstilling.

– Er det noe offentlig sektor har gjort, så er det nettopp å snu seg rundt og gjennomføre omstillinger, sier hun.