JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
BLIR SYKERE: – Noen av de innsatte på denne avdelingen oppfatter vi som så psykisk syke eller ustabile at de ikke kan sitte i åpnere avdelinger. Her blir de for det meste sittende innelåst 23 timer i døgnet. Det gjør ikke syke folk friskere, sier fengselsbetjent Arild Andersen (t.v.). Han har ¿jobbet i Bergen fengsel i 25 år. Sammen med fengselsbetjenten Maja Lidtun gjør han seg her klar til å hente en innsatt fra sikkerhetscelle og ut til lufting.

BLIR SYKERE: – Noen av de innsatte på denne avdelingen oppfatter vi som så psykisk syke eller ustabile at de ikke kan sitte i åpnere avdelinger. Her blir de for det meste sittende innelåst 23 timer i døgnet. Det gjør ikke syke folk friskere, sier fengselsbetjent Arild Andersen (t.v.). Han har ¿jobbet i Bergen fengsel i 25 år. Sammen med fengselsbetjenten Maja Lidtun gjør han seg her klar til å hente en innsatt fra sikkerhetscelle og ut til lufting.

Christopher Olssøn

Forstår han hvor han er ?

Én sinnslidende og voldelig fange skal på lufting. Da tar fire fengselsbetjenter på seg stikksikre vester.



11.11.2014
12:00
11.11.2014 12:45

yngvil@lomedia.no

christopher@littleimagebank.com

I den ene av to sikkerhetsceller i den restriktive avdelingen A vest i Bergen fengsel, sitter en mann som dagen før, påført håndjern, likevel greide å slå en betjent i ansiktet gjennom luka. Det gikk relativt bra med betjenten denne gangen, for det var ingen fulltreffer. Noen dager før det igjen, hadde han slått en annen betjent. Situasjonen tærer på dem som jobber her.

Det siste året har det til enhver tid vært rundt ti «ustabile» innsatte og cirka tre med alvorlige sinnslidelser, ifølge fengselsledelsen. De krever mye av fengselets allerede knappe ressurser. Det går igjen utover andre innsatte, som også sliter, men mer i det stille med for eksempel angst og depresjon. Når de blir nedprioritert kan det føre til at de utvikler tyngre psykiatriske lidelser, påpeker helseavdelingen.

Forstår han hvor han er?

Når en av disse sinnslidende innsatte nå skal ut på lufting, alene, tar fire fengselsbetjenter på seg stikksikre vester. Et skjold står klart til bruk ved siden av døra. Det går greit denne gangen. Mannen går kjappe runder i den lille luftegården. Han holdes for tiden i isolasjon fordi han har vært voldelig mot fengselsbetjentene. De er usikre på om han i det hele tatt forstår at han soner fengselsstraff.

Det er han i så fall ikke alene om, mener Morten Aksdal, regionleder for NFF på Vestlandet, og som har permisjon fra jobben som vaktsjef i avdelingen. Aksdal påpeker at det i seg selv er et overgrep og et brudd på straffegjennomføringsloven.

– Han hører ikke hjemme på sikkerhetscellen, og ikke i et fengsel, sier Aksdal om mannen som er psykisk syk. Aksdal er, som han han sier, «forbannet».

– Når sikkerhetscelle blir brukt mot personer som er psykisk syke for å holde ro, orden og sikkerhet, er det i grenseland for hvordan straffegjennomføringsloven kan brukes. Det er et dilemma når vedkommende innsatt skulle vært ivaretatt i psykiatrien og under regler og lover som gjelder der. Likevel kan det forsvares, fordi det blir gjort for å hindre at den innsatte gjør alvorlig skade på seg selv eller for å avverge alvorlig skade på ansatte eller andre innsatte, mener han.

Sikkerhetscellene i Bergen fengsel ble brukt 49 ganger i fjor. Det er en stor økning sammenlignet med 2012, og en uønsket utvikling, rapporterte inspektør Kennet Vestheim Johansen i kriminalomsorgen region vest til Kriminalomsorgsdirektoratet. Det er få personer som har mange opphold. Hittil i år er sikkerhetscellene brukt 31 ganger.

De syke blir sykere

Arild Andersen, fengselsbetjent, er bekymret. For de syke innsatte, og for seg og sine kolleger. Hittil i år er det rapportert inn 15 tilfeller av vold mot ansatte: Slag mot kropp og ansikt, spark mot kropp, og spytting. Videre elleve tilfeller av trusler, opplyser fengselsledelsen. De ansatte i avdeling A føler de lever i en kriseboble. Det er utmattende.

– Noen av de innsatte på denne avdelingen oppfatter vi som så psykisk syke eller ustabile at de ikke kan sitte i åpnere avdelinger. Her blir de for det meste sittende innelåst 23 timer i døgnet. Det gjør ikke syke folk friskere, sier fengselsbetjent Arild Andersen. Han har jobbet i Bergen fengsel i 25 år.

Ifølge Bergen fengsels nettside, har fengselets helseavdeling laboratorium, legekontor, tannlegekontor, psykologkontor, og rom til fysioterapi. Den er bemannet av helsepersonell (sykepleiere og hjelpepleiere) fra klokka 7:30 - 22 på hverdager og 9-17 i helger og høytidsdager. Avdelingen er ubemannet om natten. Helseavdelingen kan dermed ikke betjene innsatte som har døgnkontinuerlig behov for tilsyn.

– De prøver å ta flest mulig i behandling, men behovet er stort og ventetiden lang. Derfor er det fengselsbetjentene som må ta seg av dem, sier fengselsbetjent Arild Andersen.

«Later som» de er syke

Helseavdelingen henviser til psykiatrisk institusjon, men både fengselsbetjenter og fengselsledelsen opplever at innsatte som faktisk får plass, ofte kommer fort tilbake igjen til fengselet, for fort.

Mannen som var tiltalt for å ha drept tre mennesker på Valdres-ekspressen i fjor, ble flyttet mellom fengsel og psykiatrisk sykehus etter at han ble pågrepet. I september tok han livet sitt i Bergen fengsel. I november tok kriminalomsorgen selvkritikk etter dødsfallet, som skjedde mens mannen var i luftegården med tre fengselsbetjenter og to psykologer, ifølge NRK.

Fungerende assisterende fengselsleder Rune Greve mer enn antyder at det skjer at fengselets vurdering av innsatte ikke samsvarer med psykiatriske institusjoners vurderinger:

– En person som smører seg og cella inn med avføring, er ikke han syk? De kaller det instrumentelt, at han later som, sier Greve.

Han sier fengselet svært ofte har en innsatt de mener faktisk hører hjemme på sykehus.

Bergen fengsel har ikke en skjermet avdeling for dem som sliter aller mest, med styrket bemanning og mulighet til mer tid ute av cella. Fengselet planla en egen boenhet med seks plasser for de mest sårbare, men den havarerte før den kom i gang. Pengene strakk ikke til.

Fraværende kommunikasjon

Mannen som er i luftegården snakker ikke norsk, i likhet med mange andre utenlandske innsatte i fengslene. Av de tre sinnslidende som har brukt vold mot ansatte i Bergen fengsel nå, snakker bare den ene norsk. Det er som oftest bare i de formelle sammenhengene at det blir bestilt tolk, men det er i fengselsavdelingen han er hver dag, hele døgnet. Andelen utenlandske innsatte fyker i været, men myndighetene setter ikke av egne tolkebudsjetter til fengslene. Det som i utgangspunktet er en bagatell, blir til et stort problem, når de eneste menneskene den innsatte møter ikke forstår et kvekk av det han sier.

– Jeg tror ikke de føler at vi tar vare på dem. De velger ofte å lufte alene. Vi kan jo ikke snakke sammen. Når de ikke snakker et språk vi kan, får vi heller ikke vite hva de vil, sier fengselsbetjent Maja Lidtun.

Smilet blekner

Den unge fengselsbetjenten føler ofte at hun kommer til kort.

– På vakt i helgen spurte en innsatt meg om jeg kunne komme bort og spille kort og snakke litt med ham før rettssaken hans. Han grudde seg veldig til den. Men jeg fikk ikke tid. Den samtalen hadde vært viktig for ham, sier Lidtun.

Hun har bare jobbet ett år i avdeling A, i det kanskje vanskeligste året i fengselets historie og kjenner at energinivået synker.

– Vi er slitne, vi løper veldig mye, det er av og på med vesten, Lidtun.

Jobben blir tøffere og tøffere, men det blir ikke flere til å dele byrden.

Les også:

For psyk for fengsel: I snart 30 år har norske myndigheter utredet tilbudet til de alvorlig psykisk syke, ekstremt voldelige og mest sårbare fangene. Ingenting har skjedd.

Ned trappa til kjelleren: Bli med inn i sikkerhetscellen i Oslo fengsel, trolig det nærmeste man kommer et offentlig fangehull i Norge.

De tenker sitt der hjemme: – De skjønner på meg hjemme når det har skjedd noe på jobben, sier en fengselsbetjent. Drapstrusler er helt vanlig del av arbeidsdagen på i avdeling G på Ila.

Les også:

Sinnslidende dømt for vold og trusler mot fengselsbetjenter

Tenk deg at du blir innlagt på sykehus med en alvorlig diagnose, men på grunn av ressursmangel er det ikke leger og sykepleiere som behandler deg, men ufaglærte.

Fengselsbetjent Arild Andersen om psykisk syke i fengsel

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.11.2014
12:00
11.11.2014 12:45



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»