Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

På denne bakgrunn har forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fått i oppdrag å utarbeide et fagmilitært råd. Forsvarssjefen vil 8. oktober presentere fire alternativer som det så er opp til regjeringen og i neste omgang Stortinget å ta stilling til neste vår.

Det billigste alternativet vil være et minimum av hva Norge trenger. Det dyreste vil ifølge forsvarssjefen være en «robust» løsning som vil utgjøre rundt to prosent av brutto nasjonalprodukt og dermed være i tråd med Nato-målsettingen. Årets norske forsvarsbudsjett er på 59 milliarder kroner, og dette utgjør snaue 1,6 prosent av BNP.

Å nå målet om to prosent vil bli svært kostbart, og det kan naturlig nok ikke gjøres over natten. Men rett skal vær rett: Dagens regjering har økt forsvarsbevilgningene reelt med 30 prosent siden 2013. Forsvarssjefen mener imidlertid at Forsvaret av i dag utgjør et minimum av hva han mener Norge må ha.

Følg oss på Facebook

Forsvarets forskningsinstitutt har samlet analyser fra eksperter og forskere verden rundt for å tegne et bilde av hvordan kloden vil se ut sikkerhetspolitisk og militært i 2040. Og konklusjonen er «generelt pessimistisk». Dagens liberale verdensorden utfordres nemlig av både Kina, Russland og USA. Stormaktene tar seg til rette, mens reglene som beskytter småstater må vike. Dermed svekkes også Norges førstelinjeforsvar.

Men det er også positive trekk, sett med Norges øyne. Nato har satset mer på kollektivt forsvar de siste årene, og vi har fått økt alliert nærvær i Norge. Storøvelsen Trident Juncture i 2018 på og utenfor norsk territorium var et uttrykk for dette. Forhåndslagring av amerikansk materiell i Trøndelag er eksempel på det samme.

Kritiske røster peker på at alliert nærvær bidrar til å hisse opp Russland unødig, men det blir å snu problemet på hodet. Norge har nemlig vært avhengig av å ha allierte i ryggen helt siden Nato ble opprettet i 1949, og denne avhengigheten har bare økt med årene. Russland ruster opp og har nylig øvet like utenfor norsk territorium.

Følg oss på Facebook

Bekymringen er at Norge kan havne bak en framskutt linje for det russiske forsvaret. Derfor må Forsvaret, og da spesielt den norske hæren, styrkes. Et tettere nordisk samarbeid synes å være et fornuftig supplement. Både svenske og finske soldater deltok på fjorårets Nato-øvelse selv om verken Sverige eller Finland er medlem av alliansen.

Politikerne må vise vilje og evne til å øke bevilgningene til Forsvaret i årene framover. Da må noe annet prioriteres ned eller bort. Forsvaret må bli mer «robust», både for egen del og for å skape troverdighet i Natos øyne. Dette er egentlig to sider av samme sak.