LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

Har du en 80 prosent stilling og krever fortrinnrett til mer jobb ved å søke på en utlyst 50 prosent stilling? Fra nyttår kan du få 20 av de 50 prosentene og slik skaffe deg full stilling. Det vedtok Stortinget i juni.

Slik var praksisen før også. Tvisteløsningsnemnda avgjør en rekke saker hvor arbeidsgivere og arbeidstakere ikke kommer til enighet. Tidligere har de gitt deltidsansatte med fortrinnsrett til mer arbeid, deler av utlyste stillinger for å få fylle opp sin egen.

Men i 2016 gikk Høyesterett motsatt vei. I en sak som handlet om en sykepleier i 75 prosent stilling som krevde full jobb ved å søke på en utlyst 75 prosent stilling, satte Høyesterett foten ned. Deltidsansatte som gjorde krav på mer arbeid måtte kunne ta hele den utlyste stillingen.

• Frifagbevegelse lanserer podkast om vanlige arbeidsfolks historier

Fagbevegelsen protesterte

Det fikk fagbevegelsen til å reagere. Unio og LO tok saken opp med arbeidsdepartementet.

I juli 2017 kom lovforslaget fra regjeringen om at deltidsansatte skulle få rett til deler av en stilling. Det innebar også at Tvisteløsningsnemndas avgjørelser skal være rettskraftige dersom de ikke tas til retten i løpet av åtte uker.

Etter en høringsrunde, hvor både NHO og Finans Norge gikk imot en lovendring, ble forslaget vedtatt i Stortinget i juni i år. Lovendringen gjelder altså fra 1. januar 2019.

Vesentlig ulempe?

Det er en hake ved lovendringen. Arbeidsiver kan hevde at å gi deler av en utlyst stilling til en deltidsansatt er en «vesentlig ulempe» for bedriften. Ragni Myksvoll Singh i Infotjenester forklarer:

– Her må arbeidsgiver gjøre en vurdering av om en slik bruk av fortrinnsretten er til vesentlig ulempe for virksomheten. Dersom arbeidsgiver blir sittende med en reststilling som det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte søkere til, eller at det fører til at virksomheten får flere og ikke færre deltidsansatte, så kan det helle mot at bruk av fortrinnsretten er til vesentlig ulempe, sier Myksvoll Singh på Infotjenesters nettside.

Hun understreker at hvert tilfelle må vurderes konkret, og at det ikke er klart definert i regelverket hva som legges i «vesentlig ulempe». Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er uenige om hva som er en vesentlig ulempe, så kan saken klages inn for Tvisteløsningsnemnda.

Nemndsavgjørelser står sterkere

Også når det gjelder Tvisteløsningsnemnda er det nå vedtatt en lovendring som gjelder fra 2019:

– Den innebærer at dersom en avgjørelse i Tvisteløsningsnemnda ikke blir brakt inn for domstolene innen fristen på åtte uker etter at parten ble underrettet om nemndas avgjørelse, så har vedtaket virkning som en rettskraftig dom. Det betyr at arbeidsgiver i motsetning til tidligere er bundet til å rette seg etter Tvisteløsningsnemndas avgjørelser, på samme måte som ved en dom, opplyser Singh.

– Steg i riktig retning

Peggy Hessen Følsvik, nestleder i LO, har engasjert seg i denne saken siden høyesterettsdommen. Hun er glad for at denne saken har løst seg i tråd med LOs syn og ønsker.

– Dette er bra, og er et stort steg i riktig retning, selv om det ikke løser deltidsproblematikken. Nå er det avgjørende at tillitsvalgte følger opp dette, sier hun til HK-Nytt.

Les også: Nyansatte i Sparkjøp settes likevel ikke ned i lønn

Fikk du med deg denne? Lageransatte i Coop krever høyere lønn for nyansatte