Erik R. Selmer

frifagbevegelse@lomedia.no

Partiet fikk større oppslutning enn alle andre franske partier i en meningsmåling i høst om valg til nytt Europaparlament. Kort etter vant partiet et viktig lokavalg i Sørøst-Frankrike. Marine Le Pen, partiets nye leder, gjør alt hun kan for å gjøre partiet stuerent.

Men så plutselig slippes katta ut av sekken. En sentral representant i Nord-Frankrike sammenligner Sosialistpartiets fargete justisminister Christine Taubira med en apekatt.

– Jeg vil heller se henne henge i greinene i et tre enn se henne i regjeringen, sa Frontens Anne-Sophie Leclère i et intervju på tvkanalen France 2. Uttalelsen skapte høye bølger.

Flere «glipper»

Det gjorde ikke saken bedre at Leclère hadde lagt ut en fotomontasje på Facebook der ministerens ansikt er satt inn i et bilde av en påkledd en ape.

Justisministeren er «en vill» med «et djevelsk smil», sa Leclère. Men forsikret om at hun ikke er rasist, for «en apekatt er et dyr, og en svart et menneske» . Og la hun til at «jeg har flere svarte venner».

Leclère var kandidat for NF i Ardennene i Nord-Frankrike ved parlamentsvalget i 2012, og fikk nær 17 prosent av stemmene.

Slike «glipper» er ikke bra når Marine Le Pen strever for å «avdemonisere» partiet og forsøker å fjerne bildet av det som et fremmed- og innvandrerfiendtlig parti. Enda verre er det når hun selv «glipper».

Det skjedde mens resten av Frankrike jublet over at fire franske gisler var sluppet fri, etter å ha vært fanget i tre år av islamister i Niger og Mali. Gislene ga et inntrykk av å ha blitt «omvendt», sa Le Pen, fordi de på bildene fra Niger fortsatt gikk kledd som da de var i fangenskap. Hun sa også at det var bedre å ta sjansen på at gislene ble drept enn at det ble betalt løsepenger for å få dem satt fri. Hun høstet en storm, fra høyre og venstre, og krøp til korset. Uttalelsene var noe klosset formulert, innrømte hun. Men bildet av en ansvarlig og troverdig politiker er svekket.

Størst av alle

Er Le Pens gjentatte slagord om NF som Frankrikes største parti i ferd med å bli en realitet? For aller første gang viser en meningsmåling at NF er større enn både PS og sentrum-høyrepartiet UMP.

Målingen ble gjengitt i ukemagasinet Nouvel Observateur i begynnelsen av oktober og gjelder valget til nytt EU-parlament neste år. Den viser 24 prosent oppslutning om NF, to prosentpoeng foran UMP og fem foran PS. Det er en klar framgang for NF, og en like så klar tilbakegang for PS siden forrige måling i mai.

Kommentatorer mener at den gjenspeiler en ny politisk virkelighet. NF befinner seg ikke lenger i utkanten av det politiske liv, men i sentrum.

NFs framgang skjer hos eldre velgere (der oppslutningen til nå har vært under landsgjennomsnittet), arbeidere (der oppslutningen også har vært høy tidligere, men der partiet nå støttes av én av to velgere), og hos de som stemte François Hollande ved presidentvalget. I mai var det bare 3 prosent av Hollandes velgere som støttet NF, nå er det 11 prosent.

Seier i lokalvalg

NF er ikke lenger er en paria i fransk politikk. Det bekreftes av et lokalt suppleringsvalg som ble holdt i oktober i byen Brignoles i Sørøst-Frankrike.

NF vant med 54 prosent, trass i at PS, som ble slått ut i første valgomgang, hadde oppfordret sine velgere om å stemme på UMP i andre omgang.

Resultatet i Brignoles, som hadde kommunistisk ordfører, sendte sjokkbølger inn i det politiske liv. Selv om valgdeltakelsen var lav, kan det ikke utelukkes at valget er et barometer på stemningen nasjonalt.

Største parti

Det var en test på om NF kan vinne i 2. runde selv når andre partier står sammen, sier James Shields, forfatter av boka «The Extreme Right in France» til tv-kanalen France 24. Økonomen, forfatteren og president Mitterrands rådgiver, Jacques Attali, sier i en kommentar at «NF nå er blitt Frankrikes første parti».

Målinger viser at én av fire velgere kan være villige til å stemme på partiet ved kommunevalgene. Da er det flertallsvalg i to omganger, mot forholdstallvalg ved EU-valget. Det siste favoriserer NF.

EU- og innvandringsmotstand har vært NFs kjennetegn. Tidlig tok partiet for seg av velgerne til det tidligere Moskva-tro kommunistpartiet PCF i det såkalte «røde beltet», forstedene rundt Paris. Nå kan turen å ha kommet til PS.

Det skjer til tross for at partiets innenriksminister Manuel Valls har vært en hauk i både lov- og orden og innvandringsspørsmål, og er blitt regjeringens mest populære minister på det. Problemet er bare at han er langt mer populær blant høyrevelgere enn blant partiets egne støttespillere. Bruk av tema og ordbruk som ligger NF nær, ser bare ut til å åpne for mer støtte til høyrekreftene.

Stor ledighet

Et hovedproblem for regjeringen er at den ikke har klart å løse den store arbeidsløsheten. Den taper ofte kampen mot flernasjonale selskaper om å bevare arbeidsplassene. Ukentlig legges nye bedrifter ned, hele regioner, som Bretagne, er i krise. Arbeidstakere protesterer, gråter, og i ett spektakulært tilfelle, sloss de med hverandre.

Mer enn 3 millioner er ledige, budsjettunderskuddet er stort, og den økonomiske veksten er langsom. Alt dette gjenspeiles i at president Hollande popularitet har nådd et lavmål.

Samtidig som president og regjering er upopoulære, er tidligere president Sarkozys parti UMP rammet av splittelse. Det er også til NFs fordel. Partiene til venstre for PS, PCF og Le Front de Gauche under Jean-Luc Mélenchon får heller ikke større oppslutning av sine harde angrep på PS, og Mélenchons påstander om at han er den eneste som kan stanse framgangen til NF.

Mot sentrum

Marine Le Pen har etter at hun overtok partiledelsen i 2011, forsøkt å skape en bredere appell uten å ville ta avstand fra faren, som er dømt både for rasehat og for å ha fornektet jødeutryddelsene. De mest åpne rasistene er blitt ekskludert fra partiet. Nytt er det også at det har valgt representanter for etniske minoriteter som kandidater til lokalvalg. Og sist, men ikke minst, har partiet satt fokus på andre saker enn bare EU og innvandring.

– Marine Le Pen har hatt suksess med sin sentrumsorienterte strategi som har fjernet henne fra det ekstreme høyre til faren, sier Henri Weber, europarlamentariker for PS siden 2004. Han sier hun har stjålet litt fra høyre og litt fra venstre, og at denne strategien har båret frukter. I tillegg tjener hun på at regjeringen i dagens økonomiske situasjon tidvis må ta upopulære avgjørelser. Det tjener høyre vanligvis på. Nå ser mange ikke forskjellen på sosialister og konservative. De høyre-eskstreme høster fordelene.

Etter Sarkozys nederlag er en blåblå allianse ikke lenger en luftig forestilling. Frankrikes politiske kart kan stå foran store forandringer.