JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Stortingsvalget

Frp vil bli største parti på høyresiden. Hva skjer da?

Høyre må bli største borgerlige parti hvis det skal bli mulig å samarbeide på borgerlig side, mener Trygve Svensson.
Sylvi Listhaug har planer om å gjøre Frp større og kanskje størst på borgerlig side.

Sylvi Listhaug har planer om å gjøre Frp større og kanskje størst på borgerlig side.

Jan-Erik Østlie

helge@lomedia.no

Erna Solberg er kritisert for å sitte stille i båten og se på at venstresiden krangler. Det har ført Høyre til himmels. Så falt Høyre kraftig og Fremskrittspartiet økte sin oppslutning på Opinions aprilmåling for FriFagbevegelse og Dagsavisen.

Det fikk noe til å skje.

På sitt eget landsmøte kom Frp-leder Sylvi Listhaug med kritikk mot Høyres foreslåtte avgiftsøkninger på blant annet papirprodukter, drivstoff og CO₂-utslipp. Hun stilte krav om skatte- og avgiftskutt og sendte klare signaler for et eventuelt regjeringssamarbeid etter neste stortingsvalg om at hun ikke aksepterer en nedtrapping i oljenæringen.

Samtidig har nestleder Hans Andreas Limi uttalt at Frp skal snakke mindre om tøffe gutteting og litt mer om myke saker for å tekkes nye velgere. Og FpU-leder Simen Velle og tidligere justisminister Tor Mikkel Wara har kastet seg inn i kampen om stortingsplasser, noe som også kan utfordre Høyre som største parti på borgerlig side.

At Listhaug tydelig har uttalt at det største partiet på borgerlig side skal ha statsministeren ved en eventuell valgseier, gjør ikke frykten for Frps vekst mindre i Høyre.

Dette fikk Unge Høyre-leder Ola Svennebye til å skrive en kronikk i DN i forrige uke, hvor han advarte mot at Frp kan bli størst på borgerlig side.

– Nå må Høyre snakke

Daglig leder i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, mener det er forståelig at Høyre har sittet stille i båten, all den tid regjeringen sliter og folk har fått det tøffere økonomisk etter at krigen i Ukraina utløste energikrise og inflasjon. Han mener Høyre har vokst uten å fronte politiske saker i en særlig stor grad.

– Det har gitt Høyre stor selvtillit. Når Frp vokser, blir Høyre tvunget til å snakke politikk igjen. Da vil det komme fram hva de mener om blant annet strømpriser og økonomisk politikk. Det er ikke sikkert det blir like behagelig, sier han til FriFagbevegelse.

For de som har hukommelsen i behold, er det likevel ingen ny situasjon at Frp kan bli større enn Høyre.

Ved valgene i 2003 og 2007 var Frp og Høyre jevnstore. I 2005 og 2009 var Fremskrittspartiet større enn Høyre, selv med dagens partileder, Erna Solberg, ved roret. Først fra lokalvalget i 2011 fikk Frp en knekk, og siden har Høyre vært større enn Frp.

Hvis Frp fortsetter samme kurs og blir jevnstore med Høyre, går det mot en krevende valgkamp neste år, spesielt for Venstre og KrF, mener Svensson.

– Frp står på to bein

Svensson mener det som skjer i Frp nå ikke er tilfeldig.  

– Hvis Frp blir jevnstore med Høyre, går det mot en krevende valgkamp neste år, spesielt for Venstre og KrF. Selv om de opplagt vil støtte en eventuell regjering som Frp er en del av, er ikke Frp-leder Sylvi Listhaug populær blant deres velgere, mener Svensson.

Det viser til at det er stor politisk avstand mellom Christian Tybring-Gjedde og Tor Mikkel Wara.

– Frp har alltid hatt to bein å stå på. En liberalistisk fløy som Wara er en del av, som er opptatt av markedsøkonomien. Og en høyrepopulistisk fløy, hvor man kan plassere dagens leder, Sylvi Listhaug. Det er naturlig å tro at Frp faktisk ønsker å bredde seg ut på den måten, å tekkes både liberalistiske velgere og ha en tradisjonell høyrepopulistisk profil. Da slår de to fluer i en smekk, sier Svensson.

– Tybring-Gjedde har sørget for at Frp i hovedstaden primært forbindes med innvandringsmotstand. Partiet har tidvis tiltrukket seg noe ytterliggående krefter og har kalt seg et «nasjonalkonservativt fyrtårn», skriver Ola Svennebye, og mener Velle og Wara kan være dårlig nytt for Høyre og være den fornyelsen Oslo Frp trenger.

Svensson, på sin side, minner om at Velle, Wara og Tybring-Gjedde faktisk er medlem av samme parti.

Han legger til at det alltid er nasjonalistene som vinner fram. Som for eksempel på landsmøtet på Bolkesjø i 1994, som ble kalt «Dolkesjø». Da brukte Carl I. Hagen anledningen til å vise liberalistene internt at de godt kunne være medlemmer, men det var høyrepopulistene som bestemte til slutt.

– Både Siv Jensens absurde utspill om snikprivatisering og Sylvi Listhaug «imamsleiking» er en del av den tradisjonen, og viser at lederen i Frp kommer med uttalelser som går «over grensen» for å minne om hvor de står, sier Trygve Svensson.

Bare ett alternativ

Svensson har liten tro på et borgerlig flertall på Stortinget uten Venstre og KrF. All erfaring tilsier også at de tradisjonelle konservative partiene, som Høyre, finner sammen med ytre høyre for å få makt.

– Du ser det i Sverige hvor Sverigedemokraterna er en del av flertallet, og i mange andre land. Jeg tror heller ikke det er problematisk for Melby og Bollestad å finne sammen med ytre høyre. Men velgerne opplever det mer problematisk. Som i Oslo da Venstre og Frp styrte sammen i 20 år. Da markerte de politisk avstand til hverandre men ble alltid enig om budsjettene, sier Svensson.

– På samme måte som Abid Raja og Sylvi Listhaug kranglet i forrige høyrestyrte periode. De ble alltid enig om det viktigste, sier han.

Svensson tror Venstre og KrF vil synes det er plagsomt å måtte forholde seg til Sylvi Listhaug i valgkampen, men jo større hun blir jo mer må de forholde seg til henne.

– Venstre er blitt et veldig tydelig høyre-parti, bare en litt annen versjon av Høyre gjennom å ikke følge de tradisjonelle formene for norsk utenrikspolitikk bygget på konsensus. Det finnes ikke noe reelt regjeringsalternativ på borgerlig side uten Frp, påpeker han.

– At Høyre blir vesentlig større enn Frp er forutsetningen for at du får et håndterbart borgerlig samarbeid. Det viste jo også de åtte årene de styrte sammen sist, legger han til.

– Hva med Arbeiderpartiet. Vil de tjene på et stort Frp på borgerlig side?

– Et tydelig skille mellom hva som er sosialdemokratisk politikk og hva som er høyrepolitikk vil alltid være bra for Ap. Arbeiderpartiet må gå vekk fra fokuset på internasjonal krise og krigen i Ukraina, ta på seg boksehanskene og drive valgkamp i Norge, ikke i Europa. Og framfor alt få fram de politiske forskjellene mellom Frp, Høyre og Arbeiderpartiet, sier Trygve Svensson.

– Ikke enig

Første nestleder i Høyre, Henrik Asheim, er ikke enig med lederen i partiets ungdomsorganisasjon. Han mener Frps framgang bare forsterker det borgerlig flertallet i politikken.

– Hvis Frp gjør det bedre bidrar det bare til et enda sterkere borgerlig flertall. Avstanden mellom Høyre og Frp er i gjennomsnitt så stor at jeg ikke opplever det som en trussel for oss. Det er kun et hypotetisk spørsmål, sier Henrik Asheim til FriFagbevegelse.

Han poengterer også at alle de borgerlige partiet sier det samme. En ny regjering i landet vil uansett være en regjering med Høyre, sier han.

Warning
Annonse
Annonse