Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I 2024 ble det utbetalt 242,4 millioner kroner i pressestøtte, eller produksjonstilskudd som det offisielt heter.

I 2025 bruker regjeringen 774 millioner kroner til mediestøtte og andre medietiltak.

Frp vil ikke bare kutte 300 millioner kroner i årlig pressestøtte og senere fjerne den helt, men vil også splitte opp og selge NRK.

NRKs rolle

I sitt alternative budsjett for 2025, foreslo Frp et kutt på tre milliarder kroner til rikskringkasteren. I dag koster NRK skattebetatalerne 7,5 milliarder kroner i året.

I Fremskrittspartiets programutkast for neste fireårsperiode, heter det at partiet vil «fjerne pressestøtten på sikt, men inntil dette er gjennomført likestille nye og etablerte medier».

Partiet foreslår også et nedsalg og oppsplitting av NRK «på en slik måte at virksom konkurranse oppnås, kulturpolitiske mål ivaretas og offentlig finansiering reduseres mest mulig».

Bakgrunnen for at Frp vil fjerne pressestøtten er følgende. Partiet mener pressen blir mer fri og uavhengig uten koblinger til det offentlige.

Partiet hevder også at pressestøtten virker konkurransevridende.

Vil gi avisdød

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) mener Frp ikke forstår noe av den medievirkeligheten vi har i dag.

– Norske medier står i en krevende digital omstilling og konkurrerer med globale giganter både om brukernes tid og om annonseinntekter. Frps forslag vil ramme mediebransjen hardt og kan føre til avisdød rundt om i hele Norge.

– Det Frp ikke forstår, er at et sterkt mediemangfold som dekker hele landet ikke kommer av seg selv, sier hun.

Mediestøtten skal sikre offentligheten tilgang til et mangfold av uavhengige kilder til informasjon, journalistikk og debatt. – Det er ikke først og fremst næringsstøtte. Det er demokratistøtte, hevder Jaffery.

– Frp-politikken vil svekke den demokratiske beredskapen i Norge og føre til mindre kritisk og gravende journalistikk, poengterer hun.

Jaffery mener en fri og uavhengig presse er en forutsetning for ytringsfriheten og rettsstaten.

– Et mangfold av redigerte medier med høy tillit i befolkningen er et av de viktigste virkemidlene for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon, sier hun.

Det er årsaken til at mediestøtten har økt til 774 millioner kroner i 2025.

– Når Frp nesten vil halvere dette betyr det en enda tøffere økonomi for en allerede hardt prøvet bransje, mener hun.  

Frp vil kutte 5,7 milliarder på kultur: – Ingen menneskerett å være på statsbudsjettet

På topp i pressefrihet

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, mener fjerningen av pressestøtten vil føre til at Norge ikke lenger kan smykke seg med å være på toppen av pressefrihet i verden.

– At vi har et stort mediemangfold skyldes at vi har en mangfoldig og uavhengig presse i Norge. Svært mange lokalaviser, nisjeaviser og nasjonale medier vil bli veldig svekket hvis pressestøtten forsvinner, sier Elin Floberghagen til FriFagbevegelse.

Hun minner om at pressestøtten er et mediepolitisk virkemiddel for å sikre en fri og uavhengig presse.

– Det er snakk om små summer. Men det kan for eksempel gjøre at svært mange aviser får finansiert en ekstra journaliststilling med pressestøtten, poengterer hun.

Floberghagen er også klar på at et salg av NRK og oppsplitting av selskapet vil være til ugunst for mediemangfoldet.

På egne føtter

Mediepolitisk talsperson i Frp, Silje Hjemdal, mener på sin side at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten.

– Derfor bør pressen være fri for økonomiske bidrag fra staten, sier hun til FriFagbevegelse.

Og legger til:

– Vårt forslag til kutt i pressestøtten vil i hovedsak redusere støtten til de nasjonale meningsbærende avisene.

Hjemdal mener for eksempel at det er urimelig at Klassekampen er den største mottakeren av pressestøtte, mens Nettavisen ikke får en krone i støtte.

– I vårt alternative statsbudsjett har vi i stor grad valgt å skjerme distriktene og lokalavisene. Prinsipielt mener vi pressen må være uavhengig og uten koblinger til det offentlige. Men vi ser at avisene særlig i distriktene er viktige for lokaldemokratiet og vil trenge tid på å omstille seg, sier Hjemdal.

Hun poengterer at de fleste såkalte nasjonale meningsbærende avisene, som Klassekampen, Nationen, Vårt Land og Dagsavisen er basert i Oslo og får til sammen flere titalls millioner kroner i offentlig tilskudd.

– De bør forholde seg til den samme konkurransesituasjonen som andre større mediehus, poengterer hun.

Splitte opp NRK

I dag koster NRK skattebetalerne 7,5 milliarder kroner i året.

– Vi har en allmennkringkaster som bidrar med journalistikk for alle og på områder som ikke er kommersielt konkurransedyktige. Det er ekstremt viktig. Der hvor du ikke har en allmennkringkaster ser du at det totale mediemangfoldet svekkes, mener Elin Floberghagen.

Hjemdal mener på sin side at statstilskuddet på hele 7,5 milliarder i år gir NRK en særegen posisjon som er skjermet mot svingninger.

– Det gir store konkurransefortrinn i forhold til andre medieaktører, noe som svekker konkurransen og mangfoldet i mediebransjen, sier Silje Hjemdal.

Frp vil ivareta de samfunnsnyttige funksjonene som statskanalen har ved å konkurranseutsette dem.

Et representantforslag på Stortinget fremsatt av nestleder Hans Andreas Limi, Silje Hjemdal og Roy Steffensen skal behandles i Stortinget 24. april.

Ap, Høyre, Senterpartiet og Venstre vender alle tommelen ned for forslaget.

Momsfritaket

Frp ønsker å lette avgiftstrykket på mediebransjen, og vil at momsfritaket for nyhetsmedier skal være plattformnøytral, påpeker Hjemdal.

Det var Frp i regjering som innførte at alle mediene skal være momsfrie, mens dagens regjering innførte det igjen i 2023.

– Det er svært uheldig, fordi momsfritaket er positivt for blant annet brukerne og mediemangfoldet. Vi mener det er viktig å ivareta prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord, sier Silje Hjemdal.