Ylva Lie Bjerke

ylva.bjerke@dagsavisen.no

– Jeg vil advare sterkt mot en utvikling hvor de fengselsutdannede kun skal håndtere sikkerheten. Det som nå igangsettes er ikke risikovurdert, og vi frykter for de langtrekkende virkningene av å redusere behovet for generalisten som er utdannet ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.

Det sier Asle Aase, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF). 

På Kriminalomsorgdirektoratets nettsider kan man nå lese om en prøveordning der inntil 73 miljøterapeuter skal ansettes i innsattavdelinger rundt om i norske fengsler. Fengselsleder i Bergen og direktør i Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) ønsker tverrfaglighet som et supplement velkommen. 

Ansatte og tillitsvalgte frykter derimot at prøveprosjektet blir en politisk hvilepute som hindrer løsningen på det de anser som det faktiske problemet: at faglærte fengselsbetjenter flykter fra kriminalomsorgen.

– Mangler flere hundre

– Den største gruppen som har forlatt kriminalomsorgen de siste årene, er de faglærte fengselsbetjentene, sier Aase.

NFF opplever at mange av de som slutter, heller ikke har vært lenge i jobben. 

– Det er noe vi har tatt oppover i systemet og med arbeidsgiver: Hva er tiltakene for å hindre at folk drar, og hvordan skal vi rekruttere tilbake?

20. juni i år kom regjeringas stortingsmelding om kriminalomsorgen, kalt «Straff som virker».

Der beskrives en kriminalomsorg som er preget av redusert bemanning, rekrutteringsutfordringer, og en fengselsbetjentutdanning som ikke er godt nok tilpasset dagens situasjon. 

– Problemene i dagens straffegjennomføring påvirker både de ansatte og de innsatte, og det utfordrer målet om at straffen skal ha en langsiktig positiv effekt og bidra til mindre kriminalitet, sa justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) da i en pressemelding. 

Et av tiltakene regjeringa vil igangsette, er å gjøre om den nåværende toårige utdanninga til en ordinær treårig bachelor-utdanning.

Aase og NFF mener dette er et etterlengtet og viktig grep, men de får det ikke til å stemme med den nye prøveordninga med miljøterapeuter i ordinær turnus. I et brev til justisministeren, datert 3. juli, skriver de:

«Å hente inn midlertidig personell uten fengselsfaglig bakgrunn, og la dem fylle turnusbehov i fengslene, svekker både insentiv og anerkjennelse for formell utdanning. Det sender et budskap om at det ikke er nødvendig med tre års utdanning for fengselsbetjenter for å fylle en fengselsfaglig rolle – og det slår rett inn i rekrutteringsgrunnlaget og profesjonsidentiteten.»

Ufaglærte skal for eksempel i all hovedsak ikke være kontaktbetjenter, som er de som følger opp hver enkelt innsatt.

– Vi mangler flere hundre folk. Vi opplever dette som at de prøver å dekke et fast behov med en midlertidig løsning, sier Aase. 

NFF har ikke fått svar på brevet til justisministeren.

Frykter utfasing

I brevet skriver også NFF at de opplever at fengselsbetjentens rolle over tid ikke har blitt tatt tilstrekkelig på alvor.

«Når andre yrkesgrupper kan settes inn i turnus nærmest over natten for å fylle funksjoner som til nå har vært tillagt betjentene, oppleves det som et uttrykk for manglende respekt for vår profesjon og kompetanse. Dette skaper ikke tillit – det skaper mistillit», står det.

Til Dagsavisen sier Joakim Øren, statssekretær i Justisdepartementet, at regjeringen er tydelig på at fengselsbetjentene utgjør nøkkelpersonellet i fengslene, og at det fortsatt skal være slik. Les resten av svaret lenger ned i saken. 

I Kriminalomsorgsdirektoratets ulysning av de nye prosjektstillingene, står det at formålet med ordningen blant annet er å «utforske hvordan miljøterapeuter som et supplement til fengselsbetjenter kan bidra til helhetlig og tverrfaglig endringsarbeid». Men Aase frykter dette vil erstatte fengselsbetjenter i turnusen, ikke supplere. 

– Det har gjennom alle tider vært utdanna fengselsbetjenter i førstelinja i fengslene, både av sikkerhetsmessige og faglige grunner. Vi er veldig for å supplere inn andre yrkesgrupper, det er viktig. Men jeg tror ikke for eksempel politiinspektøren hadde akseptert å sette inn andre yrkesgrupper i de operative tjenestene, sier han.

Aase forteller at det allerede jobber flere miljøterapeuter i fengslene, og at det har vært en god overenskomst med arbeidsgiver om at i forvaringsfengselenheter som Ila og Trondheim, og ved ungdomsenhetene og i aktiviseringsteam, er tverrfagligheten viktig, og miljøterapeuter og fengselsbetjenter der går i turnus sammen. 

Med miljøterapeuter i ordinær turnus, vil bare 7 av 10 i den såkalte førstelinja ha fengselsfaglig bakgrunn. Det gjør at han opplever at den gjeldende overenskomsten settes til side.  

– I ordinære avdelinger på høy og lavere sikkerhet har det vært krav til at man må gjennomføre utdanning i fengselsskolen. Det er ikke lenger det vi opplever at er målet. Det som skjer nå styrker ikke det som har vært en suksessfaktor i norske fengsler, sier han. 

Vil ha avklaring

– Dere sier at når fengselsbetjentens rolle svekkes, blir det flere volds- og trusselepisoder, svekket arbeidsmiljø og høyere turnover. Hvorfor det?

– Folk er viktig, og når man går underbemanna som vi har gjort i flere år, er vi færre ute i fellesskapet, færre som har kontakt med innsatte, og vi får ikke den relasjonen som vi bør ha. Det å gjennomføre en straff er en ganske krevende periode for mange, og det er kort vei til at noe skal skje dersom ikke alt er slik en ønsker det skal være.

– Det er også derfor vi har jobba fram den desentraliserte utdanninga, for å sørge for å vi har flere som kan jobbe i fengslene. 

I regjeringas reviderte nasjonalbudsjett er det satt av 100 millioner kroner til økt bemanning. Det innebærer midler til å øke opptaket til KRUS med 75 plasser, hvorav 50 er desentralisert og fordelt på ni lokale fengsler.

Aase mener det må jobbes systematisk for å øke andelen fengselsbetjenter, blant annet ved å ansette vikarer med forutsetning om at de går utdanninga, og å ansette rett fra fengselsskolen. 

NFF har bedt politikerne svare på om det fortsatt er en ambisjon om at de som skal være i den såkalte førstelinja i fengslene skal være utdanna på KRUS, og om andre yrkesgrupper skal være et supplement. 

– For oss er det rimelig viktig å få avklart, sier han, og fortsetter:

– Den dagen vi ikke har utdanna fengselsbetjenter lenger, da har vi faen ikke en kriminalomsorg heller, sier han. 

– Fortsatt nøkkelpersonell

Joakim Øren, statssekretær i Justisdepartementet, er fullt klar over problemene med å rekruttere fengselsbetjenter til Kriminalomsorgen.

– Tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser at det i første tertial 2025 var 0,9 søkere per utlyst stilling som fengselsbetjent, sier Øren.

Han viser også til Kriminalomsorgens årsrapport for 2024, der det kommer fram at bruk av ufaglærte og overtid utgjorde totalt 550 årsverk. Ved utgangen av året utgjorde disse årsverkene over 18 prosent av de som jobbet direkte med innsatte og domfelte. 

– Regjeringen er tydelig på at fengselsbetjentene er nøkkelpersonell i straffegjennomføringen i fengsel. Slik skal det også være framover, sier Øren, som viser til midlene øremerket økt opptak ved KRUS og desentralisert utdanning. 

Øren sier at prøveordningen med miljøterapeuter i ordinær turnusbemanning er for å løse den akutte bemanningsutfordringen i fengslene. 

– Miljøterapeuter har kompetanse innen miljøterapi, relasjonsarbeid og motivasjonsarbeid, og vurderes som et viktig supplement i ordinære sikkerhetsavdelinger.

Han sier formålet med prøveordningen er å stabilisere bemanningen i enheter med særskilte utfordringer og å utforske hvordan miljøterapeuter kan bidra til et mer helhetlig og tverrfaglig endringsarbeid.

– Samtlige av kriminalomsorgens regioner har vært tydelige på at de ønsker og har behov for en slik prøveordning, sier Øren.