Fellesforbundet
Frykter forgubbing i LO-ledelsen
Fellesforbundets ungdom foreslår å senke den øvre aldersgrensen i LO-ledelsen til 63 år.
FriFagbevegelse treffer ungdomsleder Caroline Iglebæk utenfor Fellesforbundets lokaler i Lakkegata.
Kasper Holgersen
serina@lomedia.no
LO-kongressen er organisasjonens aller viktigste møte. Hvert fjerde år møtes representanter fra alle LOs forbund.
Alle forbundene kan sende inn egne forslag til vedtak i forkant av neste kongress mai 2025.
I år har ungdomsutvalget i Fellesforbundet (DSU) sendt inn egne innspill til Fellesforbundet for første gang. De ville påvirke moderforbundets kongressforslag.
Temaene for LO-kongressen er alt fra lønn og arbeidsmiljø, til rettigheter og politikk.
Det som blir bestemt i møtet blir grunnlaget for LOs forhandlinger og politiske arbeid. Slik er bestemmelsene viktige for norsk arbeidsliv.
Frykter forgubbing av LO-ledelsen
Et av temaene som engasjerer ungdommen er LO-ledelsens alder.
På LO-kongressen i 2022 ble den øvre aldersgrensen for LO-ledelsen hevet fra 60 til 65 år.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik var 62 år gammel. Dermed åpnet regelendringen for at Følsvik kunne bli sittende som leder i to ekstra perioder.
Dette fikk varsellampene til å lyse hos Fellesforbundets ungdomsutvalg.
De skriver i forslaget sitt til moderforbundet: «Det er [ …] trist at LO-kongressen har åpnet for forgubbing av ledelsen.»
Her ble LO-ledelsen kunngjort ved LO-Kongressen i 2022. Fra venstre: Are Tomasgard (56), Julie Lødrup (41), Sissel M. Skoghaug (53), Steinar Krogstad (64), Peggy Hessen Følsvik (64), Kristin Sæther (58), Trude Tinnlund (57), Terje Olav Olsson (66).
Bjørn A. Grimstad
Ungdommen i Fellesforbundet ønsker at LO-ledelsen skal gjenspeile medlemsmassen.
Det gjør de ikke når lederne nærmer seg pensjonistalder, mener Iglebæk.
– De eldre kan ikke relatere til problemene man har i dag som ung, mener hun.
Hun synes at man bør være klar for å pensjonere seg fra LO-ledelsen når man er 63 år gammel.
Iglebæk har tillit til at det finnes mange gode, yngre kandidater til LO-ledelsen.
Kasper Holgersen
– Man bør kunne slå seg til ro med tanken om at man har gjort en god jobb, og ha tillit til etterfølgeren sin, sier Iglebæk.
Det ville hun selv gjort, tror 25-åringen. Hun mener at det finnes nok av dyktige kandidater som ikke er i 60-årene.
– Noen andre må få slippe til, fastslår Iglebæk.
Vil de kvitte seg med LO-lederen?
Følsvik er 64 år gammel. Om hun velges inn i ledelsen på nytt i mai 2025, kan hun bli sittende i LO-ledelsen fram til hun er 68 år gammel.
Om det var opp til DSU, ville ikke Følsvik få stille til valg på nytt i det hele tatt.
Ungdommene ønsker nemlig å senke den øvre aldersgrensen til 63 år – kun ett år yngre enn Følsvik er.
Tallet var tilfeldig, ifølge Iglebæk.
– Vi tenkte at mellom 60 og 65 var greit. Da ble det 63, siden det er cirka midt imellom, sier hun.
– Så dette handler ikke om at dere vil hindre Følsvik i å bli LO-leder på nytt?
– Nei. Vi mener ikke noe vondt mot LO-ledelsen som sitter nå, understreker Iglebæk. Hun legger til:
– Jeg er veldig glad i Følsvik. Hun gjør en veldig god figur og er veldig dyktig.
Lærlingfokus
En stor andel av ungdommenes innspill til Fellesforbundet handler om lærlingene.
Dette er kanskje ikke så rart. Fellesforbundet liker tross alt å kalle seg «forbundet for lærlinger», forteller Iglebæk.
Tittelen er ikke så populær blant andre forbund som organiserer fagarbeidere, understreker hun. Men likevel:
– Vi har jo veldig mye lærlinger!
Ett av DSU sine ønsker fikk gjennomslag hos Fellesforbundet: LO bør evaluere og videreutvikle lærlingpatruljen.
Her er lærlingpatruljen på oppdrag tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Lærlingpatruljen innebærer at LO besøker lærlinger på jobb.
Dette gir LO innsikt i lærlingenes hverdag. De tillitsvalgte får dessuten anledning til å informere lærlingene om rettigheter og fagorganisering.
Iglebæk mener tiltaket er viktig. Hun er glad for at Fellesforbundet var enig med ungdomsutvalget.
Ber LO endre språket sitt
LO bør også arbeide med å gi lærlingene større anerkjennelse, mener DSU.
Ungdommene mener at språk former holdninger. Det ligger en dårlig holdning bak begrepet «høyere utdanning», mener ungdommene.
– Det gir inntrykk av at yrkesfaglig utdanning er «lavere utdanning», forklarer Iglebæk.
Derfor mener utvalget at LO må slutte å bruke denne betegnelsen. I stedet tilbyr DSU begrepet «akademisk utdanning» som et alternativ.
– Det høres fremdeles kult ut, men uten å undergrave yrkesfaglig utdanning, forklarer Iglebæk.
Både hun selv, og resten av DSU, synes nemlig at lærlingene fortjener høyere status.
– Det er like kult å bygge hus som å føre regnskap, resonnerer Iglebæk.
Selv har ungdomslederen fagbrev som kokk.
Kasper Holgersen
Innspillet ble ikke inkludert i Fellesforbundets kongressforslag. Det er helt greit, synes Iglebæk.
– Det viktigste for oss er økt fokus på lærlinger. Det oppnår vi fremdeles gjennom videreutviklingen av lærlingpatruljen, selv om vi jobber med fokuset på en litt annen måte, forteller hun.
Dessuten understreker hun at DSU stiller seg bak Fellesforbundets endelige forslag.
Fornøyd med sjefen
Det er Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, som har sørget for at ungdomsutvalget får medvirke.
Jørn Eggum har kontor i lokalets andreetasje. På trappa står det "Stairway to Eggum".
Håvard Sæbø
Han ga DSU en bestilling: De skulle lage en liste med punkter som de ønsker at Fellesforbundet prioriterer til kongressen.
– Vi er opptatt av at vårt ungdomsutvalg deltar i de sentrale debattene både i forbundet og fagbevegelsen for øvrig, svarer Ole Austevoll, rådgiver for Jørn Eggum i en e-post.
– Dette burde være normalisert, mener Iglebæk.
Hun håper at deres prosess kan inspirere andre forbundsledere til å følge Eggums eksempel.
– Ungdom skal utfordre
Dokumentet som Fellesforbundet fikk tilsendt av ungdomsutvalget har utropstegn, overdrivelser og uformelt språk. Formvalget var helt bevisst, avslører Iglebæk.
– Vi vil at folk skal tenke «OK, men hva i svarte er det de holder på med nå?», forklarer Iglebæk.
Ungdomsarbeid er givende arbeid for Iglebæk.
Kasper Holgersen
Hun erfarer at ungdommen får mer oppmerksomhet når de formulerer seg slik.
Og det må være rom for at ungdommen bruker et annet språk enn de godt voksne gjør, mener hun.
– Vi er jo ungdom. Jobben vår er å utfordre. Så hvis forslaget ikke er radikalt nok i seg selv, må man fange oppmerksomhet på et annet vis, forklarer hun.
Ungdomsutvalget arbeider for å oppnå et mer inkluderende LO – både for lærlinger og for andre unge mennesker.