Martin Næss Kristiansen

martin@dagsavisen.no

– Bare fantasien setter grenser for hva vi kan bli utsatt for og hva vi kan bli truet med.

Det sier Christin Ødegård Haslestad, som er tillitsvalgt for ambulansepersonell på Sørlandet i LO-forbundet Fagforbundet.

Dagsavisen har i en rekke saker i høst satt søkelyset på manglende deling av informasjon om pasienter med voldsrisiko og uønsket atferdshistorikk, både internt i helsevesenet og på tvers av etater.

I et lengre intervju i Dagsavisen forrige uke pekte Prehospital klinikk-leder Steinar Olsen på en rekke problemstillinger, og fortalte blant annet om da han ble forsøkt knivstukket av en pasient, som han ikke visste at var psykisk syk. Mengden vold og trusler mot helsepersonell øker år for år, ifølge Olsen.

Christin Ødegård Haslestad mener at trusselsituasjoner og andre uønskede hendelser på jobb av ulike årsaker er underrapportert.

– Noen blir så herdet at de nesten ikke hører trusler engang. Da er det heller ikke naturlig å rapportere dem inn. I andre tilfeller skyldes det holdninger blant kolleger om at man skal tåle såpass, noe som er typisk gammeldags. En annen grunn kan være at det er teknisk kronglete og noe man ikke tar seg tid til, forteller Haslestad.

I en Sintef-studie kom det i fjor høst fram at ambulansepersonell er den yrkesgruppa som er mest utsatt for trusler om vold. Hele 70 prosent oppgir at de har opplevd det, ifølge studierapporten.

– Jeg kjenner meg godt igjen i tallet, for trusler om vold mot ambulansepersonell skjer på daglig basis her på Sørlandet. Vi har fått nye kolleger fra Oslo, som trodde de skulle få en litt roligere hverdag her. De er blitt overrasket, forteller Haslestad.

Fagforbundets leder Mette Nord krever handling, både av hensyn til ansattes og pasienters sikkerhet.

Grovt seksuelt sjikanert

Datteren til tillitsvalgte Haslestad jobber også i ambulansetjenesten på Sørlandet. Amalie Ødegård Haslestad forteller til Dagsavisen om egne erfaringer som ung kvinne i den utsatte yrkesgruppa.

Trusler om vold og seksuell sjikane med grov språkbruk er ikke lenger nok til å sjokkere, men nok til at hun sier ifra.

– Jeg har fått trusler fra pasienter som «jeg skal knulle deg i rumpa» og at vedkommende skal finne ut hvor jeg bor. Sånt er ubehagelig. Det har hendt at jeg har bedt pasienter om å holde munn. Samtidig har jeg en jobb å gjøre, uavhengig hva de slenger til meg, forteller datteren.

Moren, tillitsvalgte Christin, forteller at man generelt som ambulansepersonell får et skall etter hvert, men at man likevel har lett for å bære med seg opplevelser som trusler og truende situasjoner.

Hun påpeker også at noen av pasientene som er i stand til å fremme trusler eller bedrive sjikane og trakassering ikke nødvendigvis er strafferettslig tilregnelige.

– Mange av dem er psykisk syke. Og vi som helsepersonell har hjelpegenet langt framme i panna, poengterer Haslestad.

Sterk kritikk av arbeidsgiver

Flere prosesser er satt i gang på myndighetsnivå for å gjøre informasjonsdeling bedre og enklere. Blant annet jobber Helsedirektoratet med en nasjonal veileder, og regjeringen har foreslått en lovendring når det gjelder hensynet til personvern ved deling av pasientinformasjon. I 2022 ga Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) også klarsignal om at det er lovfestet rett til å registrere opplysninger om vold og trusler.

Som tillitsvalgt er Haslestad spesielt opptatt av hva som kan gjøres bedre for å sikre de ansatte med de verktøyene som finnes i dag.

Hun retter krass kritikk mot egen arbeidsgiver, som hun hevder ikke spiller på de ansattes lag.

– Vi kan kurses i deeskalering og debrifes etter hendelser, men jeg mener at det i større grad burde jobbes for å hindre at vi kommer opp i slike situasjoner i det hele tatt, som er en psykisk belastning for en del ansatte, poengterer Haslestad.

Hun peker på den nevnte klargjøringen som kom fra departementet i 2022.

– Det er anledning til å dele pasienters voldshistorikk, men her på Sørlandet skyver vår arbeidsgiver taushetsplikten foran seg. Jeg registrerer at ambulansesjef Martin Hauge mener at flagging av risikopasienter gir dårligere helsehjelp. Jeg mener derimot at mer informasjon til oss heller gir mer og bedre helsehjelp, i likhet med hva Steinar Olsen understreket i intervjuet med Dagsavisen, fortsetter hun.

Haslestad er også kritisk til at deling av informasjon praktiseres ulikt i forskjellige deler av landet.

– Og det kan ikke være slik at pasienters juridiske rett skal gjelde foran ansattes krav på et forsvarlig arbeidsmiljø, slår hun fast.

Avdelingssjef for ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus, Martin Hauge, svarer på kritikken lenger ned i saken.

Fagforbundet krever handling

Haslestad får støtte fra Fagforbundets leder, Mette Nord, som sier til Dagsavisen:

– Alle har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø. Når en såpass høy andel utsettes for trusler på jobb, og vi vet at ambulansepersonell også utsettes for fysisk vold, må det gjøres risikovurderinger som reduserer risikoen.

Hun viser til at det finnes en felles plattform for deling av informasjon mellom nødetatene, ved bruk av den såkalte kjernejournalen.

– Det finnes et nasjonalt register i dag, som gjør at helsepersonell kan møte godt forberedt ute på oppdrag og gjøre at situasjoner ikke eskalerer. Det må brukes, da det kan bidra til at hver enkelte arbeidstaker er mer beskyttet og forebygge at pasienter blir voldelige. Eller i verste fall, som vi nylig har sett i Sverige, at det ender med drap, advarer Nord.

Hun framholder at mindre risiko er bedre for alle parter.

– Flagging av pasienter med volds- og atferdsrisiko er ikke å bryte GDPR og personvern, men å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø og bedre pasientsikkerheten. Det må skje noe nå, krever Fagforbundet-lederen.

Avviser anklager: – Det har jeg aldri sagt

Ambulansesjefen ved Sørlandet sykehus avviser anklagen om at de skyver taushetsplikten foran seg.

– Det opplever jeg absolutt ikke at vi gjør. Vi har de siste årene etablert rask behandling av meldinger fra ansatte om pasienter de opplever som voldelige eller farlige. Vurderingen om pasienten skal merkes, der man oppfordrer utrykkende personell til å vise særlig hensyn til pasientens tilstand på bakgrunn av hendelsen som er meldt samt tidligere hendelser og vurderinger. Avdelingssjef beslutter om merkingen skal gjøres, svarer Martin Hauge.

Han viser også til et elektronisk pasientjournalsystem, hvor ambulansepersonell kan gå inn på pasienthistorikken på vei ut til pasienten.

Hauge kjenner seg ikke igjen i påstanden om at han mener flagging av risikopasienter kan gi dem dårligere helsehjelp.

– Nei, det har jeg aldri sagt. Jeg mener at personellet bør ha så god bakgrunnskunnskap som mulig, for å gi den beste helsehjelpen man kan gi. Det har vært diskutert om en slik merking kan føre til stigmatisering av pasientene, noe som klinisk etikkomité i sykehuset har vært med på å vurdere at det ikke er. Jeg har stor tiltro til at både AMK og utrykkende ambulansepersonell ikke stigmatiserer, men som tidligere nevnt yter den beste helsehjelp som trengs, sier Hauge.

Mener ansattes sikkerhet er god

Han avviser også at pasienters juridiske rett kommer foran ansattes krav på et forsvarlig arbeidsmiljø, men er klar på at begge hensyn er viktige.

– Både pasientens rett til helsehjelp og arbeidsgivers plikt til å opprettholde og tilrettelegge for et godt og trygt arbeidsmiljø. Man kan ikke se bort fra noen av disse forholdene. Dette er også drøftet i klinisk etikkomité i Sørlandet sykehus.

– Er du enig i at felles retningslinjer på tvers av helseforetakene også bør resultere i at de praktiseres likt?

– Ja. Vi er tilhengere av felles retningslinjer på tvers av helseforetakene, svarer Hauge.

Han mener at sikkerheten til ambulansepersonell på Sørlandet er godt nok ivaretatt.

– Ambulansearbeidernes sikkerhet skal være god – så god som det er mulig å få til, all den tid personellet opererer i miljø der man ikke har full oversikt før man kommer til stedet. AMK har de siste årene en utstrakt bruk av video, som er et bra tiltak. Man har innført bruk av BVC (Breset Violence Checklist) både i AMK og i ambulansene, i kommunene og på legevaktene, som gir en her og nå-vurdering av pasientens tilstand. Vi øver også på PLIVO-situasjoner, altså pågående livstruende vold, sammen med politi og brann, viser Hauge til, og avslutter:

– Det må gjøres risikovurderinger hver dag, hver time på hvert oppdrag, av dem som er ute. Bistanden fra andre etater skal være tilgjengelig og støtten fra AMK-sentralen skal være til stede. Personellet trygges så ofte som mulig i at de må melde om hendelser, og at de støttes av arbeidsgiver i de valgene de tar på sin egen trygghets vegne.