ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

Som årene forut har Hanne Grethe Kvamsø i Stavanger sendt forespørsel til 27 bedrifter i næringa om hvor mange lærlinger de har mulighet til å ta i mot.

Så langt kan hun, daglig leder ved Opplæringskontoret for oljerelaterte fag, notere 63 plasser for skoleåret 2015/2016. Hun regner med tallet så vidt vil passere hundre, mens så mange som 163 elever fra hele landet skal ha plass.

Tallene viser at dobbelt så mange vil stå uten plass fra neste sommer sammenlignet med i år. I år fikk cirka 130 elever plass, mens 30 ble stående igjen uten.

– Dette er en bransje som går opp og ned. Vi har vært gjennom lignende før, men ikke med så høye tall som nå, sier Kvamsø.

Det er særlig borefeltet som mangler lærlingplasser.

Opp til fylkeskommunene

– Hva skal dere gjøre med alle dem som ikke får plass?

– Jeg håper selvsagt det kommer en varm fønvind og redder oss. Nei, det vet jeg ikke, og til sist er det en sak for yrkesopplæringsnemndene ute i fylkeskommunene, fortsetter Kvamsø.

Kvamsø sier hun forutså nedgangstidene, og at hun allerede i 2013 kontaktet samtlige fylkeskommuner for å fortelle om situasjonen, få dem til å sette av penger og legge en ny plan for alle dem som blir stående uten lærlingplass.

De færreste svarte.

– Fylkeskommunene plikter å gi opplæring til dem uten lærlingplass, men det er dyrt, sier Kvamsø.

Eksempelvis koster simulatoropplæring på Ullrigg, testriggen som står på Ullandhaug i Stavanger, 350.000 kroner per elev for en periode på ti måneder.

Presser forsiktig

Hanne Grethe Kvamsø ser på det som skjer nå som en stabilisering av næringa heller enn en «kjempekrise».

– Mye kan i teorien skje fram til lærlingkabalen skal være klar neste sommer, dette er et bevegelig marked, sier Kvamsø.

Bedriftene melder inn til opplæringskontoret det antallet de har kapasitet til å ta imot. Dette er ikke en bindende beskjed, mer en antydning.

– Men det er klart, om en bedrift sier de kan ta inn tre, men ender opp med ikke å ta imot noen likevel, så må vi si fra. Vi øver forsiktig press opp mot bedriftene der vi føler at vi kan gjøre det, fortsetter Kvamsø.

Kan gi kunnskapsgap

Catrine Utne Pettersen, fagopplæringssjef i Rogaland fylkeskommune, var en av de få som svarte på henvendelsen fra Hanne Grethe Kvamsø i fjor.

Fylkeskommunene har en plikt til å la såkalte rettighetselever få fullføre påbegynt opplæring innen fem år, uavhengig av om de får læreplass eller ei.

– I noen fag er det et misforhold mellom antall elever som søker læreplass og det faktiske antallet lærlingplasser. Vi i fylkeskommunen har nå en løpende dialog om dette med noen av de store selskapene, og da især Aibel i Haugesund, forteller Pettersen.

– Bedriftene er bevisste og vet at de ikke kan kutte ut opplæring av unge, da vil næringa på sikt oppleve et alvorlig kunnskapsgap. Et samarbeid mellom skole og bedrift er et alternativ i nedgangstider, fortsetter Pettersen.

Hun sier offshore-fagene er spesielle ettersom det er vanskelig å gi god nok opplæring på land.