Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Med et ferskt vitnemål som økonom begynte Morten i et av Norges større finanskonsern på Aker Brygge. Alt så lyst ut: Han fikk en god stilling med millionlønn og det var hyggelige kolleger.

Da han spurte en kollega om en date, startet en historie som til slutt havnet i retten.

Denne historien baserer seg på en dom fra Oslo tingrett. Navnene er anonymisert, men dialogen, meldingene og hendelsesforløpet er basert på referatet fra retten.

Lysere

Livet så lyst ut for Morten da Marit entret kontorlandskapet en varm sommerdag året etter. Med langt lyst hår gled hun rett inn i det ungdommelig arbeidsmiljøet.

Formelt sett jobbet de ikke på samme avdeling. Tilfeldighetene gjorde at de ble plassert i nærheten av hverandre.

De satt rygg mot rygg. Morten snudde stolen oftere enn det som var strengt tatt nødvendig. Selv om et oppslagsverk fantes elektronisk, valgte han heller å snu seg mot henne for å låne hennes bok.

I det første året oppfattet Morten at de to hadde utviklet et nært vennskap. De var blitt godt kjent.

Kort fra jobb til pub

Marit på sin side oppfattet Morten som sosialt klønete. Hun forsøkte å få ham integrert i det sosiale fellesskapet på kontoret. Det var tross alt unge folk som jobbet der, og Morten hadde ikke fylt 30 år. Det var ofte at kollegaene spiste lunsj eller overtidsmat sammen. Det hendte at Marit fikk Morten til å bli med å spise sammen med de andre.

Lønningspils, feiringer og kick-off-arrangementet førte ofte til en partystemning på jobben. Det var kort vei fra jobb til pub.

Morten utviklet følelser for Marit. Til høsten skulle han gjøre et framstøt.

Daten

Lite ante han at de rosa skyene han svevde i, snart skulle bli mørke uværsskyer og en storm.

Da august 2022 begynte å nærme seg slutten, tok han mot til seg. Etter vanlig arbeidstid tok han Marit til side og inviterte henne ut på en date.

Marit ble svært overrasket. Dette hadde hun ikke ventet seg. Hun følte det rett og slett ekkelt at Morten foreslo dette. Hun betraktet Morten knapt som en venn. Kjæreste; utenkelig.

Spesiell situasjon

Marits reaksjon gjorde Morten svært usikker. Hvordan skulle han nå forholde seg til henne som han hadde oppfattet som en nær venn? Han oppfattet at hun unngikk ham, og det var i og for seg korrekt.

Marit på sin side gikk til sin sjef, og fortalte hva som hadde skjedd.

Sjefen reagerte raskt og sendte en e-post til sjefen for Mortens avdeling: «Det var oppstått et litt spesielt behov».

Behovet som hadde oppstått, var at Morten måtte flyttes vekk fra Marit.

Nok en lønningspils

En uke etter spørsmålet om date ble Morten flyttet. Mellom Morten og Marits arbeidsplasser var det nå to kontorøyer. Det var ikke lenger mulig for Morten å se Marit fra arbeidsplassen.

En uke etter at Morten hadde spurt Marit om en date, var kollegaene samlet på det faste vannhullet for en lønningspils.

Marit var der sammen med Guri. Guri hadde begynt i firmaet etter Marit, men Marit kjente henne fra studiene, ikke bare var de kjente, de var studievenninner.

Middagsavtale

Morten var der også. Da Marit og Guri gikk, ventet Morten på Marit utenfor. Marit lot som hun snakket i telefonen for å slippe å snakke med ham.

– Jeg må snakke med deg, sa han.

– Det passer ikke nå, vi har en middagsavtale, svarte Marit. Guri nikket bekreftende.

Da Guri forsvant inn på butikken for å handle, ble Morten og Marit stående utenfor.

– Hvorfor oppfører du deg annerledes overfor meg. Prøver du å unngå meg, spurte Morten.

Marit opplevde situasjonen som svært ubehagelig.

Kontant avvisning

Uka etter fulgte Morten opp med meldinger på Teams. Han hadde så mange ubesvarte spørsmål og ønsket å få svar.

Marit avviste henvendelsene bastant:

«Jeg har ikke noe behov for å ta noen flere samtaler rundt dette temaet», svarte hun.

Men Morten ga seg ikke. Han skjønte ikke hva som hadde skjedd og hvordan han skulle takle det:

«Jeg ønsker at vi skal legge det bak oss, å gå tilbake til en normalsituasjon. Når du ikke vil snakke med meg, så blir jeg usikker på hvordan jeg skal forholde meg til deg og hva du vil.»

Insisterende og avvisende

Nå kontaktet Marit sin nærmeste sjef. Meldinger på Teams gikk fram og tilbake.

Morten var insisterende. Marit var avvisende.

Den siste meldingen fra Morten ble: «Nå som jeg forstår bedre hvordan du opplever situasjonen, så skal jeg respektere at du ikke ønsker å snakke mer om det.[…] Om du synes at det blir ubehagelig igjen, er det bare å gi beskjed, så skal jeg trekke meg unna igjen.»

Mortens sjef ble også informert om situasjonen. Han ba Morten holde seg unna Marit.

Ikke noe svar

Det gjorde Morten. De neste ukene spiste han lunsj for seg selv. Når han jobbet overtid, spiste han ikke sammen med de andre. Det var helt uaktuelt å bli med de andre på pub for en lønningspils.

Men etter to uker tok han kontakt.

I Marits Teams-konto dukket en melding opp fra Morten: «Er det greit at jeg begynner å snakke til deg i neste uke, eller trenger du mer tid?»

Han fikk ikke noe svar.

I heisen

De fleste i kontorlandskapet merket ingenting. Høsten gikk som vanlig. Dagene ble kortere. Det de fleste var opptatt av, var hvordan krigen i Ukraina påvirket finansmarkedene og økonomien.

De som kjente til Marits uro for Morten la merke til de små tegnene. Hvor satte Morten seg når Marit var i nærheten? Blandet Morten seg inn i samtaler der Marit deltok?

November kom. På nytt var det lønningspils. Da Marit skulle hente sakene sine på kontoret tok hun heisen opp sammen med Lars. Det var ikke tilfeldig at de to tok heisen sammen. Lars og Marit var blitt et par.

Da heisdøra gikk opp sto Morten utenfor heisen.

Hadde han fulgt etter henne? Eller var det en tilfeldighet?

Lars fortalte seinere at Marit skalv av redsel.

Snakket ikke med Morten

Da 2022 ble til 2023 fikk Morten endelig en god nyhet fra jobben. Han ble forfremmet. Det betydde en betydelig lønnsøkning. Men sosialt på jobben var det ikke lett.

Marit hadde nære allierte. Kjæresten Lars, studievenninnen Guri og Marits nærmeste sjef utvekslet stadig små historier om hvordan Morten oppførte seg.

En ting hadde Lars, Guri og sjefen til felles; de snakket aldri med Morten om hvordan han så på saken.

I februar begynte arbeidsgiveren å ta tak i situasjonen. Morten ble innkalt til flere møter. Sjefene på flere nivåer ble involvert, e-poster gikk fram og tilbake. For flere var konflikten en overraskelse. Selv om de jobbet i et åpent kontorlandskap, hadde de ikke hørt om «situasjonen» før nå.

Medarbeidersamtalen

Marit ble informert om at det foregikk en prosess, at flere ledere hadde involvert seg i saken.

21. februar gjennomførte arbeidsgiveren en medarbeidersamtale med Morten. Det er vanlig at sjefen skriver referatet fra samtalen, og at den ansatte godkjenner det.

Morten godkjente aldri referatet fra medarbeidersamtalen. I referatet blir det skrevet at Morten «mange ganger» har tatt opp kontakten med Marit.

En medarbeidersamtale er en personlig samtale mellom en ansatt og sjefen. Vanligvis blir referatet holdt mellom sjefen og den ansatte. Men her gjorde arbeidsgiveren et unntak. Referatet ble sendt til Marit slik at hun kunne kommentere hva Morten hadde sagt i en fortrolig samtale med sin sjef.

Referatet fra samtalen avsluttes med det som begge parter oppfatter som en skriftlig advarsel, en advarsel om oppsigelse. «Møtereferatet er utarbeidet for å understreke viktigheten av at du tar beskjeden vår alvorlig denne gang».

Uforsvarlig arbeidsmiljø

29. mars hadde vinteren ennå ikke sluppet taket. Fortsatt lå det litt snø igjen i gatene, men hålka fra vinteren var borte. Temperaturen vekslet over og under null grader. Sola kjempet seg forsiktig gjennom det grå skylaget.

Det hadde gått sju måneder siden Morten hadde invitert Marit ut på date.

To uker tidligere hadde Morten vært innkalt til et drøftelsesmøte. Bedriften ville si ham opp. Morten hadde med seg advokat.

Nå, 29. mars, kom oppsigelsen.

Begrunnelsen var Mortens atferd særlig overfor Marit, men også overfor andre kollegaer. Arbeidsgiveren skrev at de «har plikt til å sikre alle ansatte et forsvarlig arbeidsmiljø». De mente at det var umulig å få til med Morten i lokalene.

Guri hadde forklart at hun ikke ville fortsette i firmaet hvis hun måtte jobbe på samme avdeling som Morten. Marit og Lars hadde også gitt beskjed om at de ville slutte hvis Morten fikk fortsette i jobben.

Uten lønn i retten

Morten ville ikke godta oppsigelsen. Det gikk mot rettssak.

Han slapp å arbeide fra april til august.

Morten krevde å stå i stillingen fram til rettssaken. Arbeidsgiveren ville han skulle slutte, men de tapte i retten.

I de to månedene fra august til rettssaken i oktober, jobbet han hjemmefra.

Rettssaken varte i fire dager. For å understreke sitt syn på saken, nektet arbeidsgiver å betale lønn for Morten da han møtte i retten. Han måtte bruke feriedager.

Ikke gjort nok

Morten vant saken:

«Selv om det er sannsynliggjort at Morten tidvis har opptrådt irriterende og påtrengende overfor Marit, mener retten at hans atferd verken kan karakteriseres som trakassering, personforfølgelse eller utilbørlig.» Han kan heller ikke holdes ansvarlig for det dårlige arbeidsmiljøet ved avdelingen.

Retten kritiserer arbeidsgiveren for ikke å ha gjort nok. Sjefene hadde selv påvirket arbeidsmiljøet negativt blant annet ved å videresende referatet fra medarbeidersamtalen og andre samtaler de hadde hatt med Morten.

Dommen viser også til at Morten fikk en advarsel i februar. Etter advarselen kunne ikke arbeidsgiveren vise til noen nye eksempler på at Morten hadde tatt kontakt med Marit. Når Morten fulgte advarselen, ble oppsigelsen usaklig.

Lykkelig slutt for …

Morten fikk 375 000 kroner i erstatning.

Advokatutgiftene hans var på nesten to millioner kroner. Det samme hadde arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren måtte ta hele regninga.

Det ble ingen lykkelig slutt, kanskje med unntak for advokatene som kunne fylle kontoen med hundretusener av kroner.

Ingen kommentar

Vi har bedt arbeidsgiveren om en kommentar til hva som skjedde.

– Har dere tatt noen lærdommer av denne saken, spør vi markeds- og kommunikasjonsdirektøren hos arbeidsgiveren.

– Dette er en personalsak, så det har vi ingen kommentar til, svarer hun.