Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no

Onsdag startet regjeringen arbeidet med midlertidig å forandre Norges lover. Forslaget om den såkalte Korona-loven har møtt skarp kritikk fra flere jussprofessorer, som sier at lovendringene er mye mer drastiske enn endringene som ble gjort i 1940. Om hasteloven blir vedtatt, vil den merkes i arbeidslivet.

– Regjeringen peker på helt relevante utfordringer. Jeg tror dette løses best med partene på lag, ikke gjennom tvang. Norsk fagbevegelse er verken sneversynt eller uansvarlig. Men hvis staten skal gis rett til å oppheve lover og rettigheter med et pennestrøk, kan det ikke gjøres etter halvannet døgns offentlig debatt. Derfor er minimum sju dagers behandlingstid det viktigste kravet nå, sier Magnus Marsdal, leder for Manifest Tankesmie.

Han kaller måten loven blir gjennomført på for galskap.

Kan flytte folk i det offentlige

Regjeringen ønsker å midlertidig forandre reglene som blant annet begrenser hvor mye overtid du kan jobbe. I forslaget åpner også regjeringen for at folk som jobber i Skatteetaten skal bli satt til å jobbe med grensekontroll. Eller at folk som jobber med saksbehandling i UDI, skal bli flyttet til å jobbe med søknader i Nav.

Regjeringen skriver i forslaget:

«Under utbruddet av Covid-19 vil det også kunne være nødvendig å omdisponere arbeidskraft til der behovet er størst. For eksempel har arbeidsgiver etter statsansatteloven § 16 en viss adgang til å gjøre omdisponeringer innenfor virksomheten. Det er usikkert om det er hjemmel for omdisponering fra én virksomhet til en annen, eksempelvis fra Skatteetaten til Tolletaten for å midlertidig forsterke Tolletatens grensekontroll, eller fra andre etater til Arbeids- og velferdsetaten for å kunne håndtere for eksempel søknader om dagpenger for personer som mister jobben. Her vil man kunne vurdere å gi midlertidige forskrifter om omdisponering».

FRA KONTOR TIL UNIFORM? Loven regjeringen vil ha vedtatt gjør det mulig å omdisponere ansatte fra for eksempel Skatteetaten til Tollvetaten.

Ole Palmstrøm

Du kan få lengre arbeidsdager

Om du jobber i det offentlige innen barnevern eller helse og omsorg, ønsker regjeringen å oppheve deler av arbeidsmiljøloven. Det betyr i praksis at du kan måtte jobbe mange søndager på rad uten fri, eller at du må jobbe mer overtid enn før.

Dette kommer også fram i forslaget fra regjeringen:

«Videre vil det i flere sektorer kunne være behov for en utvidet tjenesteplikt eller beordringsadgang, for eksempel en tilsvarende beordringsadgang på personellsiden i barnevernet som den man har for helsepersonell. I noen samfunnskritiske sektorer kan det også oppstå særskilte behov for visse begrensninger i arbeidstakeres reiser og private gjøremål for å unngå smitte og opprettholde arbeidsdyktighet. Regler om rammene for overtid, arbeidstid per døgn og per uke og krav til hviletid og fri på søn- og helgedager vil i den foreliggende krisesituasjonen kunne bli for snevre for noen yrkesgrupper».

Loven kan bli vedtatt i dag

Loven skulle egentlig vedtas torsdag, men blant andre Arbeiderpartiet gikk inn for å utsette den. Loven kan bli vedtatt i dag. Fagbladet kjenner til at flere juridiske eksperter jobber med å få blant andre Ap til å utsette loven og sterkt begrense regjeringens fullmakter.

Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen kaller i et innlegg i Bergens Tidende Korona-loven et angrep på demokratiet.

Marthinussens begrunnelse er at hvis loven blir vedtatt slik regjeringen har foreslått den, kan regjeringen gjøre store forandringer uten å måtte spørre Stortinget først. Det betyr at nye vedtak kan kjøres igjennom uten å bli lagt ut på høring eller debatt. Da får for eksempel ikke fagforeningene eller arbeidsgiverorganisasjonene kommet med innspill i saker som handler om arbeidshverdagen.