JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Helse- og omsorg er ikke prioritert de siste årene, viser rapport

Helse- og omsorg er ikke prioritert de siste årene, konkluderer en fersk rapport som Menon har laget for Norsk Sykepleierforbund.
Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto.

Tri Nguyen Dinh

helge@lomedia.no

– Det er på høy tid at en helt nødvendig satsing på bemanning blir mer målrettet og konkret når det gjelder de kommunale helse- og omsorgstjenestene, sier Eli Gunhild By til FriFagbevegelse.no.

Hun har ved en rekke anledninger pekt på at kommunene må ta større ansvar for å ta i bruk arbeidskraftreserven gjennom å lyse ut flere heltidsstillinger. Hun har også vært klar på at politikerne både sentralt og lokalt må prioritere helse høyere hvis utfordringene i helse- og omsorgstjenesten skal løses.

– Dette viser at verken nasjonale eller lokale politikere prioriterer helse- og omsorgssektoren. Da Samhandlingsreformen ble innført var det en forutsetning at kommunene skulle få økte overføringer. Det har ikke skjedd i tilstrekkelig grad., Sykepleiere er den yrkesgruppen det er størst mangel på i Norge. Nå må politikerne ta grep for å ansette flere. Det er også behov for flere helsefagarbeidere, sier By.

– Nå må kommunene gjøre seg attraktive slik at flere sykepleiere ønsker å jobbe der, legger hun til.

Solberg advarer: 43 timers arbeidsuke hvis ikke flere begynner å jobbe

Samhandlingsreformen feilet

Rapporten, som blir lagt fram under et debattmøte under Arendalsuka onsdag ettermiddag, viser altså at man til tross for tiltak og reformer ikke har evnet å satse tilstrekkelig på de kommunale helse- og omsorgssektorene.

– Daværende regjering lovet eksplisitt at samhandlingsformen skulle styrke kommunenes økonomiske rammer og at en større del av veksten i helsebudsjettene skulle komme i kommunene etter reformen. Dette har i liten grad vært tilfellet. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har vokst, men utviklingen følger den gjennomsnittlige veksten i offentlige budsjetter, er konklusjonene i rapporten fra Menon.

85 prosent av veksten i midlene har gått med til å dekke befolknings- og prisvekst, samt overføring av oppgaver. Når disse faktorene justeres for disse faktorene, har de kommunale helse- og omsorgsbevilgningene vokst med mindre enn én prosent i året.

Dette funnet reflekteres i evalueringer av Samhandlingsreformen. Riksrevisjonen fastslår at reformen i liten grad har medført økt kapasitet i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Videre finner de at kompetansen på helse- og omsorgsområdet i kommunene kun i begrenset grad har blitt styrket i møte med flere og mer krevende pasienter enn tidligere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Leif Martin Kirknes

Stor økning venter

Problemene som lå til grunn for samhandlingsformen og andre tiltak er fortsatt tilstede. Årsaken til at man har igangsatt reformer for den kommunale helse- og omsorgssektoren kommer av at man går mot en uholdbar situasjon. Behovet for helse- og omsorgstjenester er ventet å øke kraftig som følge av at vi vil bli langt flere, samtidig som det vil bli flere eldre, i årene fremover.

Sykepleierne opplever at de er underbemannet og at kompetansen ikke strekker til – hele ni av ti sykepleiere oppgir at det er manglende sykepleierkompetanse innen ett eller flere felt ved sin arbeidsplass.

Bildet som tegnes er altså klart: underbemanning, mangel på kompetanse og redusert kvalitet på tjenestene ser ut til å være veien det går – og skal man tro SSB er det ingen grunn til å tro at problemet vil bli mindre. Tvert imot er dette akkurat som forventet.

Rapporten viser til en fare for todeling av helse- og omsorgstjenestene dersom det ikke tas grep. En mulig konsekvens er at vi vil se en todeling av helsevesenet ved at det private tilbudet øker.

– Dersom private aktører ser at det er et etterspørselsoverskudd i helsetjenestemarkedet, enten i form av etterspørsel etter bedre kvalitet eller som følge av knapphet i det offentlige helsetilbudet, vil det private tilbudet av helsetjenester øke. En todeling av helsevesenet er ikke ønskelig ettersom dette vil kunne føre til at inntektsnivå blir styrende for tilgangen til helsetjenester. På sikt vil dette kunne føre til store ulikheter innad i landet, konkluderer Menon.

– Det kreves en satsing på bemanning, kompetanse- og kvalitetsheving i den kommunale helse- og omsorgssektoren – dette er nødvendig for å sikre økonomisk bæreevne. Det er behov for en styrket satsing for å snu den negative tendensen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Man er nødt til å angripe problemet på flere måter samtidig ved å både satse på å styrke bemanningen i sektoren, samtidig som man er nødt til å satse på tiltak som tar sikte på å redusere fremtidig behov for helse- og omsorgstjenester, hevder rapporten.

Flere tiltak

Det listes opp flere behov :

• Igangsette tiltak som reduserer mangelen på arbeidskraft i den kommunale helse- og omsorgssektoren.

• Igangsette tiltak som reduserer etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester.

• Satse på teknologiske løsninger i helse- og omsorgssektoren.

Norsk Sykepleierforbund arrangerer onsdag ettermiddag debatt i forbindelse med at rapporten slippes. Eli Gunhild By deltar selv i debatten sammen med KS-direktør Gunn-Marit Helgesen, stortingsrepresentantene Rigmor Aasrud (Ap) og Helge André Njåstad (FrP).

Oslo skal skjerpe kravene til private velferdsaktører

Warning
Annonse
Annonse