JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Robert Eriksson legger i dag fram forslag om at arbeidstida kan legges opp med lange dager i perioder og mer hvile i andre perioder. Foto: Tri N. Dinh

Robert Eriksson legger i dag fram forslag om at arbeidstida kan legges opp med lange dager i perioder og mer hvile i andre perioder. Foto: Tri N. Dinh

Tri Nguyen Dinh

Her er Erikssons lange arbeidsdager

Arbeidsminister Robert Eriksson åpner for lengre arbeidsdager og mindre betaling for overtid.



12.12.2014
12:00
16.12.2014 08:36

frode@lomedia.no

has@lomedia.no

yngvil.mortensen@lomedia.no

anne.siri.renaa@lomedia.no

torgny.hasaas@lomedia.no

Arbeidsminister Robert Eriksson flytter mer ansvar for arbeidstid ut til den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker. Han vil også øke rammene for hvor lange arbeidsdager du kan jobbe uten at arbeidsgiver trenger betale overtid.

Det er bare ei uke siden Eriksson kom med lovforslag om midlertidige ansettelser. I dag følger han opp med omfattende endringer i arbeidstida.

Han hevder endringene er nødvendige fordi tida har gått fra arbeidsmiljøloven.

– Loven er fra 1977 og det er på tide å modernisere den, framholdt ministeren, og sammenlignet den med en familie som får et barn til og derfor trenger et ekstra rom.

Eriksson legger vekt på at endringene skal skape en moderne og familievennlig arbeidsliv.

– Du kan ikke bli pålagt mer overtid i løpet av et år enn du gjør med dagens arbeidsmiljølov. Vi skal beholde vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dette er ingen rasering, sa Eriksson på pressekonferansen.

Her er timene

Eriksson vil øke muligheten for å avtale lengre arbeidsdager i perioder – uten overbetaling. Timene kan avspaseres seinere. Dette kalles gjennomsnittsberegning. Det brukes også i dagens lov, men ministeren åpner for lengre arbeidsdager.

Mer overtid

Arbeidsministeren vil øke grensene for overtid på ukesbasis og månedsbasis. Han beholder den samme årlige grensa. Her er noen av Erikssons forslag:

• Arbeidsgiver kan pålegge den enkelte inntil 12 timer ukentlig overtid, mot ti timer slik loven er i dag.

• Etter lokal avtale med tillitsvalgt i virksomhet bundet av tariffavtale: Grensa for pålagt overtid økes fra 15 timer til 20 timer per uke.

Noen overraskelser

Lovforslaget Eriksson la fram i dag følger i det store og hele de forslagene som han la fram i høringsnotatet i juni.

Men det er noen forskjeller. Hvis en kombinerer både overtidsarbeid og gjennomsnittsberegning var det ifølge høringsnotatet mulig å arbeide 79 timer. Dette reduseres nå til maks 69 timer arbeid per uke. Dette punktet trakk Eriksson selv fram.

En annen forskjell fra høringsnotatet til lovforslaget er blant annet at grensen for pålagt ukentlig overtid økes fra 10 timer til 12 timer i lovforslaget. I høringsnotatet var denne grensa foreslått satt til 15 timer.

På et punkt går Eriksson lengre enn han selv foreslo i juni: Hvis en gjennomsnittsberegner overtida og har avtale med tillitsvalgte, har en i dag en 10 timers grense for arbeidsdagen. Det opprinnelige forslaget var å øke denne grensa til 12 timer, i forslaget som nå er sendt til Stortinget er denne grensa satt til 12,5 timer.

Søndagsarbeid

I forslaget som legges fram foreslår regjeringen også å snu helt om på bestemmelsene om søndagsarbeid. I dag er det forbud mot søndagsarbeid, nå skal det bli tillatt når arbeidets karakter tilsier det.

Grunnen til dette er at det skal bli lettere for eksempel for studenter å jobbe mange søndager på rad i perioder.

Men da LO-Aktuelt stilte spørsmål om han kunne gi noen eksempler på hva han legger i arbeidets karakter, var han uvillig til å konkretisere hva dette ville føre til for eksempel i varehandelen.

Fagbevegelsen mister styring

Et viktig poeng for Eriksson er å svekke fagbevegelsens innflytelse. Han overfører derfor avtaleretten fra de tillitsvalgte til den enkelt arbeidstaker og ikke minst det han karakteriserer som fagbevegelsens vetorett. Denne vetoretten innebærer at fagbevegelsen sentralt har rett til å si nei til turnus- og skiftordninger de mener er helseskadelige.

Vikarbyrådirektivet

Eriksson vil også bruke anledningen til å bruke unntaksbestemmelsene i vikarbyrådirektivet. Dette skal tre i kraft samtidig med de andre bestemmelsene. Dette spørsmålet skal han drøfte sammen med partene i arbeidslivet.

Sannsynligvis vil forslaget gå ut på at likebehandlingsprinsippet i vikarbyrådirektivet er oppfylt, hvis også bemanningsbyrået har en tariffavtale.

Ikke bare negativt

Fagbevegelsen vil også kunne notere seg noen faktiske fremskritt. Eriksson vil skjerpe straffebestemmelsene ved brudd på lov om allmenngjøring og enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

Medvirkning til brudd på arbeidsmiljøloven, som i dag kan straffes med bøter, skal kunne straffes med inntil ett års fengsel og tre års fengsel for medvirkning til alvorlige brudd.

Hever aldersgrensen

Regjeringa vil heve aldersgrensene i arbeidslivet fra 70 til 72 og senere til 75 år. I dag har arbeidsgivere mulighet til å si opp sine ansatte ved 70 år, og det er altså denne grensen som nå heves. De såkalte bedriftsinterne aldersgrensene heves fra 67 til 70 år, mens pensjonsalderen på 67 år blir stående. Det samme gjør aldersgrensen som enkelte ansatte i politiet, rettsvesenet, brann- og redningsetaten og helsevesenet har.

Ikke flere endringer – i alle fall ikke før jul

Som en trøstens ord til fagbevegelsen og alle de som er misfornøyd med endringene i arbeidsmiljøloven: Arbeidsminister Robert Eriksson kommer ikke til å foreslå flere endringer i loven; i alle fall ikke før jul.

Men på spørsmål fra LO-Aktuelt om han kommer til å foreslå flere endringer i 2015, avviste han ikke det. Han avviste heller ikke at han vil kunne komme til å vurdere å endre lovens formålsparagraf, der det står at loven skal være en vernelov for arbeidstakerne.

Les også:

LO: – Et tøffere arbeidsliv (12.12.14)

– Tror ikke Eriksson vet hva han driver med (12.12.14)

– Regjeringen sukrer og sminker forslaget (09.12.14)

Også Unio forbereder proteststreik (10.12.2014)

Både LO og YS vil streike mot regjeringen (08.12.2014)

Hjelper ikke funksjonshemmede (08.12.2014)

Les mer:

Her er Erikssons proposisjon:

Endringer i arbeidstiden din

Arbeidsminister Robert Eriksson la i dag fram forslag om endringer i arbeidsmiljøloven.

Her er noen av forslagene.

Lengre arbeidsdager:

Ansatte kan jobbe lengre sammenhengende perioder, og ha lengre sammenhengende fri.

Den enkelte ansatte kan avtale med arbeidsgiver å jobbe 10 timers vakter uten overtidsbetaling (nå 9 timer).

Lokalt tillitsvalgte og arbeidsgiver kan avtale vakter på 12,5 timer (nå 10) uten overtidsbetaling.

Arbeidstilsynet skal få større makt til å tillate «alternative arbeidstidsordninger».

Overtiden:

Grense for pålagt overtid økes til 12 timer i uka (nå 10 timer).

Lokalt tillitsvalgte kan avtale med arbeidsgiver 20 timer overtid i uka (nå 15 timer).

Samlet arbeidstid:

Samlet arbeidstid i uka skal ikke være mer enn 69 timer.

Søndagene:

Søndagsarbeid er tillatt «når arbeidets art gjør det nødvendig». (Nå forbud mot søndagsarbeid.)

Fjerner kollektiv søksmålsrett

I 2013 ble det innført en regel i arbeidsmiljøloven om søksmålsrett for fagforeninger. Denne retten vil nå regjeringen fjerne.

Kollektiv søksmålsrett betyr at fagforeningen på egenhånd kan reise søksmål mot arbeidsgiveren hvis de mener det drives ulovlig innleie i bedriften. Søksmålsretten er et verktøy i kampen mot sosial dumping i arbeidslivet.

Regjeringen peker på at reglene om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie bryter med grunnleggende prinsipper i rettssystemet. Reglene åpner for at fagforeninger kan reise søksmål om ulovlig innleie uten den innleides samtykke og mot dennes ønsker. Slik departementet ser det, er det ikke alle innleide som nødvendigvis ønsker et søksmål som omhandler ens eget innleieforhold. Dette gjelder ikke minst fra en fagforening som man kanskje heller ikke er medlem i. Særlig dersom søksmålet konkret retter seg mot kun ett eller et fåtall innleieforhold, kan dette være en problemstilling. Den enkeltes forklaring for retten vil kanskje også være nødvendig for å opplyse saken, noe som både vil kunne oppleves belastende og redusere betydningen av å slippe å gå til sak selv.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.12.2014
12:00
16.12.2014 08:36



Mest lest

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Stein Inge Stølen / Privat

Kunder boikotter Postnord og Zalando etter avsløringer: – Det er skammelig

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Privat

Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Leif Martin Kirknes

Mimir Kristjánsson skapte storm etter å ha kalt energiministeren «Komiske-Marte»

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

KAMP: – I stedet for å takke ansatte som påpeker alvorlige feil med systemet, prøver de nærmest å halshogge oss, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Janne Cecilie fikk sjokk da hun skjønte at sjefen hadde snoket i helseopplysningene hennes

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Leif Martin Kirknes

– Vi skal ikke plage kundene, sier kraftsjefen. Dette strømselskapet er ikke som alle andre

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Nestleder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen, tror forholdene i bransjen blir verre og verre.

Ole Palmstrøm

Arbeidstilsynet har ikke besøkt en renholdsbedrift siden 2019: – Dette er en katastrofe

Frilanser 3

Slik gikk det med lønna vår i 2021. Se nye tall fra SSB

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

En familie med to foreldre og to barn har til sammen 40 omsorgsdager i 2022.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sykt barn-dager: Dette er reglene for 2022

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Colourbox

Tidligere velferdsdirektører tiltalt for grov korrupsjon: – Fikk penger, biler og båter, sier aktor

Tri Nguyen Dinh

Dramatisk måling: Støre og Vedum straffes knallhardt av velgerne

Kommentar

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Håvard Sæbø

«Kameraderi i et lite land»

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

Stein Inge Stølen

Regjeringen til kamp mot sosial dumping: Nye regler kan berøre titusener av kjøretøy og eiere

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

Privat

Barnehagelærer Kirsten sliter med langvirkninger etter korona: – I helgene er jeg helt ødelagt

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

Etienne Ansotte, EC - Audiovisual Service

Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Jan-Erik Østlie

LO raser over historisk togkontrakt

Jan-Erik Østlie

Ny strømpakke: – Dette vil virkelig hjelpe dem som sliter, mener forbundslederen

Leif Martin Kirknes

Snart avgjøres det om Peggy Hessen Følsvik kan forlenge sin periode som LO-leder


Flere saker