JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Robert Eriksson legger i dag fram forslag om at arbeidstida kan legges opp med lange dager i perioder og mer hvile i andre perioder. Foto: Tri N. Dinh

Robert Eriksson legger i dag fram forslag om at arbeidstida kan legges opp med lange dager i perioder og mer hvile i andre perioder. Foto: Tri N. Dinh

Tri Nguyen Dinh

Her er Erikssons lange arbeidsdager

Arbeidsminister Robert Eriksson åpner for lengre arbeidsdager og mindre betaling for overtid.



12.12.2014
12:00
16.12.2014 08:36

frode@lomedia.no

has@lomedia.no

yngvil.mortensen@lomedia.no

anne.siri.renaa@lomedia.no

torgny.hasaas@lomedia.no

Arbeidsminister Robert Eriksson flytter mer ansvar for arbeidstid ut til den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker. Han vil også øke rammene for hvor lange arbeidsdager du kan jobbe uten at arbeidsgiver trenger betale overtid.

Det er bare ei uke siden Eriksson kom med lovforslag om midlertidige ansettelser. I dag følger han opp med omfattende endringer i arbeidstida.

Han hevder endringene er nødvendige fordi tida har gått fra arbeidsmiljøloven.

– Loven er fra 1977 og det er på tide å modernisere den, framholdt ministeren, og sammenlignet den med en familie som får et barn til og derfor trenger et ekstra rom.

Eriksson legger vekt på at endringene skal skape en moderne og familievennlig arbeidsliv.

– Du kan ikke bli pålagt mer overtid i løpet av et år enn du gjør med dagens arbeidsmiljølov. Vi skal beholde vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dette er ingen rasering, sa Eriksson på pressekonferansen.

Her er timene

Eriksson vil øke muligheten for å avtale lengre arbeidsdager i perioder – uten overbetaling. Timene kan avspaseres seinere. Dette kalles gjennomsnittsberegning. Det brukes også i dagens lov, men ministeren åpner for lengre arbeidsdager.

Mer overtid

Arbeidsministeren vil øke grensene for overtid på ukesbasis og månedsbasis. Han beholder den samme årlige grensa. Her er noen av Erikssons forslag:

• Arbeidsgiver kan pålegge den enkelte inntil 12 timer ukentlig overtid, mot ti timer slik loven er i dag.

• Etter lokal avtale med tillitsvalgt i virksomhet bundet av tariffavtale: Grensa for pålagt overtid økes fra 15 timer til 20 timer per uke.

Noen overraskelser

Lovforslaget Eriksson la fram i dag følger i det store og hele de forslagene som han la fram i høringsnotatet i juni.

Men det er noen forskjeller. Hvis en kombinerer både overtidsarbeid og gjennomsnittsberegning var det ifølge høringsnotatet mulig å arbeide 79 timer. Dette reduseres nå til maks 69 timer arbeid per uke. Dette punktet trakk Eriksson selv fram.

En annen forskjell fra høringsnotatet til lovforslaget er blant annet at grensen for pålagt ukentlig overtid økes fra 10 timer til 12 timer i lovforslaget. I høringsnotatet var denne grensa foreslått satt til 15 timer.

På et punkt går Eriksson lengre enn han selv foreslo i juni: Hvis en gjennomsnittsberegner overtida og har avtale med tillitsvalgte, har en i dag en 10 timers grense for arbeidsdagen. Det opprinnelige forslaget var å øke denne grensa til 12 timer, i forslaget som nå er sendt til Stortinget er denne grensa satt til 12,5 timer.

Søndagsarbeid

I forslaget som legges fram foreslår regjeringen også å snu helt om på bestemmelsene om søndagsarbeid. I dag er det forbud mot søndagsarbeid, nå skal det bli tillatt når arbeidets karakter tilsier det.

Grunnen til dette er at det skal bli lettere for eksempel for studenter å jobbe mange søndager på rad i perioder.

Men da LO-Aktuelt stilte spørsmål om han kunne gi noen eksempler på hva han legger i arbeidets karakter, var han uvillig til å konkretisere hva dette ville føre til for eksempel i varehandelen.

Fagbevegelsen mister styring

Et viktig poeng for Eriksson er å svekke fagbevegelsens innflytelse. Han overfører derfor avtaleretten fra de tillitsvalgte til den enkelt arbeidstaker og ikke minst det han karakteriserer som fagbevegelsens vetorett. Denne vetoretten innebærer at fagbevegelsen sentralt har rett til å si nei til turnus- og skiftordninger de mener er helseskadelige.

Vikarbyrådirektivet

Eriksson vil også bruke anledningen til å bruke unntaksbestemmelsene i vikarbyrådirektivet. Dette skal tre i kraft samtidig med de andre bestemmelsene. Dette spørsmålet skal han drøfte sammen med partene i arbeidslivet.

Sannsynligvis vil forslaget gå ut på at likebehandlingsprinsippet i vikarbyrådirektivet er oppfylt, hvis også bemanningsbyrået har en tariffavtale.

Ikke bare negativt

Fagbevegelsen vil også kunne notere seg noen faktiske fremskritt. Eriksson vil skjerpe straffebestemmelsene ved brudd på lov om allmenngjøring og enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

Medvirkning til brudd på arbeidsmiljøloven, som i dag kan straffes med bøter, skal kunne straffes med inntil ett års fengsel og tre års fengsel for medvirkning til alvorlige brudd.

Hever aldersgrensen

Regjeringa vil heve aldersgrensene i arbeidslivet fra 70 til 72 og senere til 75 år. I dag har arbeidsgivere mulighet til å si opp sine ansatte ved 70 år, og det er altså denne grensen som nå heves. De såkalte bedriftsinterne aldersgrensene heves fra 67 til 70 år, mens pensjonsalderen på 67 år blir stående. Det samme gjør aldersgrensen som enkelte ansatte i politiet, rettsvesenet, brann- og redningsetaten og helsevesenet har.

Ikke flere endringer – i alle fall ikke før jul

Som en trøstens ord til fagbevegelsen og alle de som er misfornøyd med endringene i arbeidsmiljøloven: Arbeidsminister Robert Eriksson kommer ikke til å foreslå flere endringer i loven; i alle fall ikke før jul.

Men på spørsmål fra LO-Aktuelt om han kommer til å foreslå flere endringer i 2015, avviste han ikke det. Han avviste heller ikke at han vil kunne komme til å vurdere å endre lovens formålsparagraf, der det står at loven skal være en vernelov for arbeidstakerne.

Les også:

LO: – Et tøffere arbeidsliv (12.12.14)

– Tror ikke Eriksson vet hva han driver med (12.12.14)

– Regjeringen sukrer og sminker forslaget (09.12.14)

Også Unio forbereder proteststreik (10.12.2014)

Både LO og YS vil streike mot regjeringen (08.12.2014)

Hjelper ikke funksjonshemmede (08.12.2014)

Les mer:

Her er Erikssons proposisjon:

Endringer i arbeidstiden din

Arbeidsminister Robert Eriksson la i dag fram forslag om endringer i arbeidsmiljøloven.

Her er noen av forslagene.

Lengre arbeidsdager:

Ansatte kan jobbe lengre sammenhengende perioder, og ha lengre sammenhengende fri.

Den enkelte ansatte kan avtale med arbeidsgiver å jobbe 10 timers vakter uten overtidsbetaling (nå 9 timer).

Lokalt tillitsvalgte og arbeidsgiver kan avtale vakter på 12,5 timer (nå 10) uten overtidsbetaling.

Arbeidstilsynet skal få større makt til å tillate «alternative arbeidstidsordninger».

Overtiden:

Grense for pålagt overtid økes til 12 timer i uka (nå 10 timer).

Lokalt tillitsvalgte kan avtale med arbeidsgiver 20 timer overtid i uka (nå 15 timer).

Samlet arbeidstid:

Samlet arbeidstid i uka skal ikke være mer enn 69 timer.

Søndagene:

Søndagsarbeid er tillatt «når arbeidets art gjør det nødvendig». (Nå forbud mot søndagsarbeid.)

Fjerner kollektiv søksmålsrett

I 2013 ble det innført en regel i arbeidsmiljøloven om søksmålsrett for fagforeninger. Denne retten vil nå regjeringen fjerne.

Kollektiv søksmålsrett betyr at fagforeningen på egenhånd kan reise søksmål mot arbeidsgiveren hvis de mener det drives ulovlig innleie i bedriften. Søksmålsretten er et verktøy i kampen mot sosial dumping i arbeidslivet.

Regjeringen peker på at reglene om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie bryter med grunnleggende prinsipper i rettssystemet. Reglene åpner for at fagforeninger kan reise søksmål om ulovlig innleie uten den innleides samtykke og mot dennes ønsker. Slik departementet ser det, er det ikke alle innleide som nødvendigvis ønsker et søksmål som omhandler ens eget innleieforhold. Dette gjelder ikke minst fra en fagforening som man kanskje heller ikke er medlem i. Særlig dersom søksmålet konkret retter seg mot kun ett eller et fåtall innleieforhold, kan dette være en problemstilling. Den enkeltes forklaring for retten vil kanskje også være nødvendig for å opplyse saken, noe som både vil kunne oppleves belastende og redusere betydningen av å slippe å gå til sak selv.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.12.2014
12:00
16.12.2014 08:36



Mest lest

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Ole Palmstrøm

Dette tenker sjefen når du jobber fra hjemmekontor

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

Erlend Angelo

Bankansatte får ny lønn: Her er resultatet

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Ny rapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da Covid-19 kom til landet

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

Sissel M. Rasmussen

– To år på rad har de lavest lønnede kommet dårligst ut. Det er uaktuelt å godta neste år

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air

Ap: Høyres nyslåtte motstand mot Wizz Air fremstår som en ren tilsnikelse. – Bare vås, får de til svar

RATING OG PRIS: Renholderne som registrerer seg på vaskehjelp.no må konkurrere på blant annet pris og «trynefaktor» for å få oppdrag.

RATING OG PRIS: Renholderne som registrerer seg på vaskehjelp.no må konkurrere på blant annet pris og «trynefaktor» for å få oppdrag.

skjermdump fra nettsida vaskehjelp.no

Statlig støttet app setter sinnene i kok: Renholderne må konkurrere på pris og trynefaktor

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger


Flere saker