FRODE RØNNING

frode@lomedia.no

HÅVARD SÆBØ

has@lomedia.no

YNGVIL MORTENSEN

yngvil.mortensen@lomedia.no

ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.renaa@lomedia.no

TORGNY HASÅS

torgny.hasaas@lomedia.no

Arbeidsminister Robert Eriksson flytter mer ansvar for arbeidstid ut til den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker. Han vil også øke rammene for hvor lange arbeidsdager du kan jobbe uten at arbeidsgiver trenger betale overtid.

Det er bare ei uke siden Eriksson kom med lovforslag om midlertidige ansettelser. I dag følger han opp med omfattende endringer i arbeidstida.

Han hevder endringene er nødvendige fordi tida har gått fra arbeidsmiljøloven.

– Loven er fra 1977 og det er på tide å modernisere den, framholdt ministeren, og sammenlignet den med en familie som får et barn til og derfor trenger et ekstra rom.

Eriksson legger vekt på at endringene skal skape en moderne og familievennlig arbeidsliv.

– Du kan ikke bli pålagt mer overtid i løpet av et år enn du gjør med dagens arbeidsmiljølov. Vi skal beholde vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dette er ingen rasering, sa Eriksson på pressekonferansen.

Her er timene

Eriksson vil øke muligheten for å avtale lengre arbeidsdager i perioder – uten overbetaling. Timene kan avspaseres seinere. Dette kalles gjennomsnittsberegning. Det brukes også i dagens lov, men ministeren åpner for lengre arbeidsdager.

Mer overtid

Arbeidsministeren vil øke grensene for overtid på ukesbasis og månedsbasis. Han beholder den samme årlige grensa. Her er noen av Erikssons forslag:

• Arbeidsgiver kan pålegge den enkelte inntil 12 timer ukentlig overtid, mot ti timer slik loven er i dag.

• Etter lokal avtale med tillitsvalgt i virksomhet bundet av tariffavtale: Grensa for pålagt overtid økes fra 15 timer til 20 timer per uke.

Noen overraskelser

Lovforslaget Eriksson la fram i dag følger i det store og hele de forslagene som han la fram i høringsnotatet i juni.

Men det er noen forskjeller. Hvis en kombinerer både overtidsarbeid og gjennomsnittsberegning var det ifølge høringsnotatet mulig å arbeide 79 timer. Dette reduseres nå til maks 69 timer arbeid per uke. Dette punktet trakk Eriksson selv fram.

En annen forskjell fra høringsnotatet til lovforslaget er blant annet at grensen for pålagt ukentlig overtid økes fra 10 timer til 12 timer i lovforslaget. I høringsnotatet var denne grensa foreslått satt til 15 timer.

På et punkt går Eriksson lengre enn han selv foreslo i juni: Hvis en gjennomsnittsberegner overtida og har avtale med tillitsvalgte, har en i dag en 10 timers grense for arbeidsdagen. Det opprinnelige forslaget var å øke denne grensa til 12 timer, i forslaget som nå er sendt til Stortinget er denne grensa satt til 12,5 timer.

Søndagsarbeid

I forslaget som legges fram foreslår regjeringen også å snu helt om på bestemmelsene om søndagsarbeid. I dag er det forbud mot søndagsarbeid, nå skal det bli tillatt når arbeidets karakter tilsier det.

Grunnen til dette er at det skal bli lettere for eksempel for studenter å jobbe mange søndager på rad i perioder.

Men da LO-Aktuelt stilte spørsmål om han kunne gi noen eksempler på hva han legger i arbeidets karakter, var han uvillig til å konkretisere hva dette ville føre til for eksempel i varehandelen.

Fagbevegelsen mister styring

Et viktig poeng for Eriksson er å svekke fagbevegelsens innflytelse. Han overfører derfor avtaleretten fra de tillitsvalgte til den enkelt arbeidstaker og ikke minst det han karakteriserer som fagbevegelsens vetorett. Denne vetoretten innebærer at fagbevegelsen sentralt har rett til å si nei til turnus- og skiftordninger de mener er helseskadelige.

Vikarbyrådirektivet

Eriksson vil også bruke anledningen til å bruke unntaksbestemmelsene i vikarbyrådirektivet. Dette skal tre i kraft samtidig med de andre bestemmelsene. Dette spørsmålet skal han drøfte sammen med partene i arbeidslivet.

Sannsynligvis vil forslaget gå ut på at likebehandlingsprinsippet i vikarbyrådirektivet er oppfylt, hvis også bemanningsbyrået har en tariffavtale.

Ikke bare negativt

Fagbevegelsen vil også kunne notere seg noen faktiske fremskritt. Eriksson vil skjerpe straffebestemmelsene ved brudd på lov om allmenngjøring og enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

Medvirkning til brudd på arbeidsmiljøloven, som i dag kan straffes med bøter, skal kunne straffes med inntil ett års fengsel og tre års fengsel for medvirkning til alvorlige brudd.

Hever aldersgrensen

Regjeringa vil heve aldersgrensene i arbeidslivet fra 70 til 72 og senere til 75 år. I dag har arbeidsgivere mulighet til å si opp sine ansatte ved 70 år, og det er altså denne grensen som nå heves. De såkalte bedriftsinterne aldersgrensene heves fra 67 til 70 år, mens pensjonsalderen på 67 år blir stående. Det samme gjør aldersgrensen som enkelte ansatte i politiet, rettsvesenet, brann- og redningsetaten og helsevesenet har.

Ikke flere endringer – i alle fall ikke før jul

Som en trøstens ord til fagbevegelsen og alle de som er misfornøyd med endringene i arbeidsmiljøloven: Arbeidsminister Robert Eriksson kommer ikke til å foreslå flere endringer i loven; i alle fall ikke før jul.

Men på spørsmål fra LO-Aktuelt om han kommer til å foreslå flere endringer i 2015, avviste han ikke det. Han avviste heller ikke at han vil kunne komme til å vurdere å endre lovens formålsparagraf, der det står at loven skal være en vernelov for arbeidstakerne.

Les også:

LO: – Et tøffere arbeidsliv (12.12.14)

– Tror ikke Eriksson vet hva han driver med (12.12.14)

– Regjeringen sukrer og sminker forslaget (09.12.14)

Også Unio forbereder proteststreik (10.12.2014)

Både LO og YS vil streike mot regjeringen (08.12.2014)

Hjelper ikke funksjonshemmede (08.12.2014)