Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Under tittelen Trenger vi et Spotify for livslang læring? inviterte Fleksibel utdanning Norge, en sammenslutning av tilbydere innen etter- og videreutdanning, til debatt.

– Det er vanskelig å orientere seg i tilbudet av etter- og videreutdanning per i dag, slo styreleder Kristin Dahl i Fleksibel utdanning Norge fast.

p

Paneldeltakerne var utfordret til å gi sitt syn på en Spotify-løsning for etter- og videreutdanning, og ikke minst svare på hvem som skal betale abonnementet på tjenesten.

I panelet satt Ola Småkasin, rektor ved Fagskolen i Vestfold, Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, Aud Marit Sollid, første nestleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk, Ingeborg Laukvik, rådgiver innen kompetanse og innovasjon i NHO, Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge og Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav.

Trenger oppdatert kunnskap

– Det er stort behov for oppdatert kunnskap. Både samfunnet og teknologien er i stor utvikling, noe som fører til at enkelte yrker blir borte mens nye kommer til, sa Ola Småkasin.

Han var klar på at de fleste av oss vil oppleve å måtte oppdatere kunnskapen vår i løpet av yrkeskarrieren.

– Utfordringen for fagskolene er at utviklingen skjer så raskt, medga Småkasin.

Rektoren var tydelig på at behovet for oppdatert kompetanse er stort på alle nivåer av skolesystemet, og han fortalte at Fagskolen i Vestfold har tatt følgene av dette og hentet inn spisskompetanse.

Mer fleksibilitet

Ved Universitetet i Bergen (UiB) opplever man også endringene Småkasin pekte på.

– Det å holde seg faglig oppdatert er noe studentene skal ha med seg videre når de er ferdige ved UiB, sa Oddrun Samdal.

Hun trakk frem samhandling og fleksibilitet som nøkkelbegreper for å sikre livslang læring.

– UiB er i en omleggingsfase hvor vi utvikler modeller som vil gi studentene mer fleksibilitet, fortalte Samdal.

Dette innebærer blant annet at studiene må bli mer nettbaserte. Når det gjelder en Spotify-løsning for læring, pekte viserektoren på at man må finne en løsning for å håndtere kostnader og skape den nødvendige individuelle tilpasningen

FLT-modellen

Aud Marit Sollid, første nestleder i FLT, åpnet med å understreke at arbeidslivet er i voldsom endring.

– Realkompetanse er viktig, og FLT mener det er avgjørende med arbeidsintegrert utdanning, slo Sollid fast.

– Læring skjer best når den er knyttet til jobbsituasjonen, og vi må derfor få arbeidserfaring inn i utdanningen slik at teori og praksis kan smelte sammen, utdypet hun.

Sollid fortsatte med å understreke at utdanningen må være godkjent av høyskole- og universitetsmiljøet, slik at den gir studiepoeng.

Videre benyttet hun anledningen til å presentere FLTs løsning for etter- og videreutdanning.

– Mange av våre studenter startet med å ta noen fag for så å ende opp med bachelor eller mastergrad.

Fleksibiliteten er avgjørende for FLT, som mener studentene, så langt det lar seg gjøre, må kunne velge sin egen utdanningsvei.

– Folk som er i jobb, er ikke så forskjellige fra førstegangsstudenter. Man får alltid best resultat om man studerer noe man liker, sa Sollid.

FLTs tilbud er delt i to, en stipendordning og selskapet Addisco som er motoren i dette arbeidet. Via dette systemet sikrer man at medlemmene får de rette rammevilkårene for livslang læring.

– Det må legges til rette for at studentene har jobb og familie ved siden av. Det krever også Addisco av sine samarbeidspartnere innen høyskole- og universitetssektoren. Nettstudier og helgesamlinger er eksempler på gode løsninger. I tillegg må universitetene ha pedagogisk- og tilretteleggingskompetanse som de legger like mye i som når de veileder doktorgradsstudenter, sa Sollid.

Felles system

Gina Lund fra Kompetanse Norge etterlyste et felles system for etter- og videreutdanning.

– Vi må ha én modell. I dag har vi ikke et system med klar fordeling på hvem som betaler hva fra myndighetenes side, sa hun.

Lund presenterte også et sett med kriterier for å lykkes i arbeidet.

– Det må motiveres til livslang læring. Her har tendensen vært dalende den seneste tiden, og det er alvorlig. Gratisprinsippet for utdanning må justeres. Det må deles bedre og ikke kun tilfalle de som er førstegangsstudenter, mente hun.

Lund etterlyste videre mer penger til utdanningssektoren.

– Vi må våge å ta noen valg som omdisponerer det som brukes i sektoren, og i tillegg må det brukes mer penger. Helse og utdanning henger sammen. Det er tid for handling, understreket direktøren.

Kunnskap om behov

Yngvar Åsholt fra Nav pekte på hvor viktig det er å ha kunnskap om behov.

– Slik fungerer jo også Spotify. Tjenesten kartlegger hva den enkelte lytter til og bruker av tilbudet. På denne måten kan det man tilbyr, presenteres på en mer effektiv måte, sa han.

p

Data Nav sitter på kan tenkes å gjøres tilgjengelig for utdanningsinstitusjonene, slik at de igjen kan skreddersy sine tilbud.

– En annen idé kan være at man som fagarbeider får et varsel når det er på tide å oppdatere seg. Men jeg er ikke sikker på om man ønsker seg et slikt samfunn, sa Åsholt.

Han var tydelig på at denne typen løsninger vil møte utfordringer knyttet til personvern.

– Utdanningssektoren må bevege seg mye raskere, og her er bruk av teknologi en nøkkel, mente Åsholt.