Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Nå legges det fram tall som bekymrer arbeidstakerorganisasjonen YS: Folk flest i Norge blir stadig mer positive til fagbevegelsen. Men stadig færre vil melde seg inn i en fagforening.

Tallene kommer fram i YS’ arbeidslivsbarometer som blir presentert under Arendalsuka tirsdag. I alt 3.000 personer har deltatt i undersøkelsen.

ph

– Hvis folk ute på arbeidsplassene får et stadig mer passivt forhold til det å organisere seg, er det et problem for hele den norske modellen, sier YS-leder Erik Kollerud til FriFagbevegelse.

Viljen øker ikke

For tredje år på rad blir folks holdning til fagbevegelsen mer positiv.

YS har stilt seks spørsmål om hva folks synes om fagbevegelsen, og summen av svarene viser en tydelig positiv tendens: Folk er mer positive til fagbevegelsen enn noen gang siden 2009, da man begynte å gjennomføre disse meningsmålingene.

Organisering

Den positive holdningen til fagbevegelsen har derimot ingen innvirkning på arbeidstakernes vilje til å organisere seg, viser undersøkelsen.

Andelen som er «svært interesserte» øker ikke, og har ligget stabilt på ti prosent i hele perioden fra 2009 til 2019.

Færre enn før svarer «ja, kanskje» på om det kan være aktuelt å være medlem av en fagforening. Andelen har sunket fra 36,8 prosent til 30,4 prosent i samme periode.

Over halvparten av de spurte (52,9 prosent) svarer «nei, ikke aktuelt». Det er en økning på 2,9 prosentpoeng fra i fjor.

28 prosent av de spurte føler at en fagforening «ikke ivaretar mine interesser», mens 23 prosent oppgir at de «ikke har en fagforening på arbeidsplassen». 19,6 prosent er «prinsipiell motstander av fagorganisering». 15 prosent svarer at det blir for dyrt å organisere seg.

Saken fortsetter under grafen.

– Det er gledelig at et tydelig flertall støtter arbeidet vi gjør og mener det er viktig, ikke minst blant uorganiserte. Det er kun et mindretall som er prinsipielle motstandere av fagorganisering. Men allerede her synes jeg vi skal slutte klappe oss selv på skulderen, for grensen mellom passiv støtte og bare passivitet er uklar, påpeker YS-lederen.

Enda mer offensive

Julie Lødrup, førstesekretær i LO, synes det er positivt at folk anerkjenner hvilken rolle fagbevegelsen har i norsk samfunns- og arbeidsliv, selv om ikke alle ser hvorfor det er relevant for dem i dag.

– Det viser at vi må være enda mer offensive og vise frem viktigheten av å være fagorganisert, sier hun til FriFagbevegelse.

ph

Kolleurd mener også at fagbevegelsen kan gjøre noen med årsakene til at folk ikke blir medlemmer.

– Det er et spørsmål om organisering og prioritering fra fagforeningens side hvis det ikke finnes en fagforening på arbeidsplassen. Dersom man føler at interessene ikke ivaretas i en fagforening, handler det selvsagt om ressurser og gjennomslagskraft, men også om å henge med i tida. Vi må bli flinkere til å forstå behovene til morgendagens arbeidstakere og til å svare på dem, sier Kollerud.

Ømt punkt for fagbevegelsen

Hele 40 prosent oppgir at de uansett får samme lønns- og arbeidsvilkår ved å være uorganisert. Dette er den vanligste årsaken til at uorganiserte lar være å melde seg inn i en fagforening.

– Den vanligste grunnen er og blir et ømt punkt for oss. Så lenge vi ønsker og står inne for en modell der tariffavtaler dekker alle ansatte, og dermed gir samme vilkår for alle, vil det finnes gratispassasjerer. Vår oppgave er å sørge for at disse blir færre, ikke flere, understreker Kollerud.

– Til en viss grad handler dette om hvilket arbeidsliv fagbevegelsen har kjempet fram. Det er et uttrykk for at de fleste av oss har det godt på jobb, vi trives, vi får den lønna vi har krav på og de rettighetene fagbevegelsen har fått gjennomslag for i årenes løp, påpeker Lødrup i LO-ledelsen.

Tungt å ta tillitsverv

De tillitsvalgte sliter mer i motbakke enn noensinne, viser arbeidslivsbarometeret. Det er et varsko, mener YS-lederen. Snittet for de siste 11 årene er at én av tre arbeidstakere kanskje kunne tenke seg et tillitsverv. På spørsmål om arbeidstakerne har hatt eller har tillitsverv, er trenden svakt nedadgående – fra 32,5 prosent i 2009 til 28,3 prosent i 2019.

Saken fortsetter under bildet.

– Mange bransjer gjennomgår raske omstillinger. Kravene øker både til kompetanse og mange steder også tempo. De fleste tillitsvalgte jobber ved siden av og havner fort under press. I årene som kommer blir en av fagforeningenes viktigste oppgaver å finne ut hvordan rollen som tillitsvalgt kan tilpasses det nye arbeidslivet, sier YS-lederen.