JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Høyre lar fylkeskommunen «leve» – litt til

Men partiet vil kutte antall kommuner og ansatte i offentlig sektor, hvis ledelsen får det som de vil.
Høyres landsmøte vil ha langt færre og langt større kommuner. Men inntil det er på plass, trenger man Fylkeskommunen.

Høyres landsmøte vil ha langt færre og langt større kommuner. Men inntil det er på plass, trenger man Fylkeskommunen.

Helge Rønning Birkelund

Saken oppsummert

helgelomedia.no

Høyre ønsker i utgangspunktet å legge ned fylkeskommunen, men innser at det ikke er mulig med dagens kommunestruktur.

Derfor foreslår de heller å vente med fylkeskommunens død til landets kommuner er store nok til å ta over oppgavene.

I forslag under Høyres landsmøtet går de inn for å redusere antall kommuner betydelig.

Det innebærer direkte, kraftige og forutsigbare økonomiske insentiver som gjør det attraktivt for kommuner å slå seg sammen.

Men forslaget har møtt intern motstand under partiets landsmøte, blant annet fra kommunepolitikere.

– Vi har ikke for mye demokrati for tiden

KS-leder og delegat på Høyre-landsmøtet, Gunn Marit Helgesen, er opptatt av frivillighet ved eventuelle kommunesammenslåinger.

Hun mener det er viktigere å få ned det statlige styringstrykket som binder opp handlingsrommet til kommunene, sier hun til FriFagbevegelse.

– Vi må starte med det som er viktigst, poengterer hun.

Hun viser til detaljerte lovkrav, forskrifter, retningslinjer, veiledere, rapporteringskrav, alt dette som skaper byråkrati.

Helgesen er heller ikke enig om å fjerne fylkeskommunen:

– Vi har ikke for mye demokrati i verden for tiden. Selv om vi har mange færre kommuner, trenger vi likevel et regionalt folkevalgt nivå fordi staten blir for fjern for innbyggerne.

Kommunene blir for små til å ta det regionale samfunnsperspektivet, sier hun, og viser også til at de fleste land i Europa har tre nivåer.

– Jeg er for demokratiske beslutninger nærmest mulig folk, sier KS-lederen.

Spørsmålet om fylkeskommunen skal legges ned, skal stemmes over på landsmøtet søndag. Normalt får redaksjonskomiteen sitt forslag flertall.

Krever 50 kommuner

Kommunalminister Bjørnar Skjæran mener det er helt urealistisk å legge ned fylkeskommunen. Han viser til en utredning Høyre selv bestilte da de styrte landet i åtte år.

Utredningen viser at for å overta fylkeskommunens oppgaver – samferdsel, videregående opplæring, regional utvikling, tannhelse og mer – må kommunene ha rundt 100 000 innbyggere.

– Det betyr 50 kommuner i Norge. Det er totalt urealistisk. For Arbeiderpartiet er det viktig at beslutninger som angår folk, tas så nært folk som mulig. Derfor vil vi ikke være med på en slik sentraliseringsreform, sier Skjæran.

Fagforbundets forbundsleder, Helene Harsvik Skeibrok, deler vurderingen. Hun påpeker at det ikke nødvendigvis er riktig å ta fra fylkeskommunen oppgaver.

– Der finnes det mye kompetanse som kommunene ikke har. Samtidig foregår det mye interkommunalt samarbeid. Kanskje kunne noen kommunale oppgaver i stedet overføres til fylkeskommunen, mener hun.

Må være frivillig

Kommunalminister Bjørnar Skjæran mener den beste måten å få færre kommuner på, er at kommunene selv sitter i førersetet.

– Og at de finner gode løsninger selv. For mange vil det handle om sammenslåing, men for andre vil kommunesamarbeid være riktig, sier han.

Forbundsleder i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok, er enig i at det kan være hensiktsmessig at enkelte kommuner slår seg sammen.

– Men kommunene selv må være med på den reisen. Vi lykkes bedre der det er god forankring og eierskap til prosessene, i stedet for at det skjer ovenfra og ned, mener Skeibrok.

Warning