Under Erna Solbergs Høyre-regjering blei ordninga med fritt behandlingsvalg innført. Ordninga gjaldt fra 2014, til Støre-regjeringa avskaffa den fra 1. januar 2023. (Illustrasjonsfoto)
Anita Arntzen
Høyre vil ha flere private i kommunene. Overskuddet går til eierne i stedet for innbyggerne, svarer LO
Høyre vil love gode lønns- og pensjonsvilkår for ansatte i private velferdsselskaper.
herman@lomedia.no
LO har gått gjennom Høyres programmer i Norges 20 største kommuner. Alle ønsker å prioritere mer privatisering, ifølge LO.
• 18 kommunepartier ønsker å innføre eller styrke fritt brukervalg. De fleste vil ha mer privatskoler, eller privat drift av skolebygg, flere private barnehager og mer privat eldreomsorg.
Det er kanskje ingen bombe at Høyre ønsker mer privatisering. Likevel er det viktig for LO å understreke at privatisering og eierutbytte både vil gå ut over kvaliteten på tjenestene og arbeidernes lønn og arbeidsvilkår.
– Dette er klassisk Høyre-politikk. Vi ser i sak etter sak at privatisering går ut over de ansatte, sier LO-nestleder Sissel Skoghaug til FriFagbevegelse.
På den andre sia understreker Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde at privatisering øker kvaliteten på tjenestene.
Partiet vil også love gode lønns- og pensjonsvilkår for ansatte i private og ideelle selskaper.
Gikk opp i lønn
– Minstelønna til fagarbeiderne i private virksomheter er lavere enn i det offentlige. I private barnehager så vi at de ansatte måtte streike for å få en anstendig pensjonsordning, sier Sissel Skoghaug.
Og overskuddet går til eierne i stedet for å bli brukt til bedre velferdstjenester, legger Skoghaug til.
Sissel Skoghaug
Sissel M. Rasmussen
Hun sier at etter mange år med private tjenester i Oslo, gikk flere helsefagarbeidere og folk med helt vanlige jobber opp i lønn når kommunen tok over tjenestene igjen.
For eksempel gikk helsefagarbeidere og hjelpepleiere opp mellom 40- og 50.000 kroner i grunnlønn når Oslo kommune tok over drifta av de private Norlandia-sykehjemma.
Da det Høyre-styrte byrådet i Oslo åpna for ideelle og private sykehjem, så de kvaliteten heve seg i hele byen, understreker tidligere leder av Oslo Høyre, Heidi Nordby Lunde. Nå er Lunde stortingspolitiker for Høyre.
Høyre styrte hovedstaden fra 1997 til 2015.
Hun sier at det er samspillet mellom offentlige og private som fører til at kvaliteten går oppover, fordi de lærer av hverandre.
– Det skjer ikke uten anbud og konkurranse, skriver Lunde i en epost til FriFagbevegelse.
Heidi Nordby Lunde (H)
Leif Martin Kirknes
Bemanningskrise
LO-nestleder Sissel Skoghaug mener også det kan bli usunn konkurranse om arbeidskrafta mellom offentlige og private aktører.
I tillegg kan det være dårligere vilkår i privat sektor. Organisasjonsgraden er også lavere i privat sektor, enn i offentlig sektor.
– Først og fremst har det offentlige et ansvar for at vi får de nødvendige, lovpålagte velferdstjenestene. De skal være likeverdig delt ut ifra behov. Vi er også redd for at kvaliteten i det private kan bli dårligere når det er konkurranse om fagfolka og lønns- og pensjonsvilkår er forskjellige.
– Det koster også kommunene dyrt å kjøre anbudsrunder. De er også pålagt å drive kontroll med de private, legger hun til.
Skoghaug peker på at lønn og pensjon står for store deler av kostnadene til virksomhetene i velferdssektoren. LO er redd for at det er her man vil se at det går i feil retning med flere private selskaper – selv om Høyre vil love det omvendte.
– Vi har allerede en bemanningskrise i helsesektoren. En klar forutsetning for at vi skal klare å løse den, er å tilby skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, sier Skoghaug.
Det handler også om fleksibilitet i helsesektoren, mener Skoghaug. Hun mener det vil være mer fleksibilitet dersom tjenestene i hovedsak er offentlige, enn hvis man har mange private aktører.
Man har større kontroll og et større handlingsrom dersom det offentlige driver tjenestene, ifølge Skoghaug.
– Vi veit at det kommer nye kriser. Koronapandemien viste at vi hadde mange fordeler ved å ikke ha like mange private i eldreomsorgen som for eksempel Sverige.
Flere eksempler
Man kan vise til flere eksempler der private aktører har gjort tilbudet bedre eller mer effektivt, mener Heidi Nordby Lunde.
– På Paulus sykehjem, der min mormor bodde før hun døde, sa det private selskapet Attendo at overskuddet kom gjennom å få stålkontroll på turnusene og dermed redusere overtid, behov for vikarer og høyt sykefravær.
– I stedet for å lære av dem, velger venstresida å forby dem, fortsetter Lunde.
Hun legger til at selskapet Attendo har drevet gode velferdstjenester i Sverige, Danmark og Finland, også under sosialdemokratisk styre.
Også under pandemien var vi avhengige av kompetansen og kapasiteten til de private helseforetakene. Ifølge Lunde økte Dr. Dropin testkapasiteten på Gardermoen med 40 prosent på grunn av bedre metode og utstyr. Hun mener at om kapasiteten bygges ned, vil den bli borte for alltid.
– Det er ikke slik at alle drømmer om å jobbe turnus på Ullevål sykehus, og at helsearbeidere i privat sektor tar seg jobb i offentlig sektor. Det blir ikke flere helsearbeidere av å gi dem færre muligheter til å velge hvor de vil jobbe.
Lunde understreker at lønn- og pensjon varierer ut ifra hvor du er ansatt, og hvor lenge du har jobba. Hun mener det generelt ikke er store forskjeller mellom offentlige og private jobber.
Bedre lønn i det offentlige
I en offentlig utredning om private aktører i velferdsstaten, fant utvalget ut at ansatte i private velferdsaktører tjente 9 prosent mindre enn offentlig ansatte i snitt.
Når utvalget så på lønns- og arbeidsvilkår samla, kunne det ikke konkludere med om offentlige eller private aktører var best.
NHO Service og Handel har også tidligere undersøkt lønna til ansatte i offentlige og private NHO-organiserte sykehjem i Oslo.
De fant ut at de offentlig ansatte tjente betydelig mye bedre enn privat ansatte, med unntak av sykepleiere med lav ansiennitet.
Talla er fra desember 2017, før kommunen tok over drifta av Oslos private sykehjem.
• Sykepleiere i Oslo med 16 års ansiennitet tjente omtrent 3 prosent bedre i kommunen enn privat.
• Helsefagarbeidere tjente rundt 10 prosent bedre i kommunen enn privat, avhengig av ansiennitet.
– Lønn- og pensjon varierer hvor du er ansatt og ansiennitet. Generelt er det ikke store forskjeller i offentlig eller privat. Men hvis lønns- og arbeidsforholdene i offentlig er så mye bedre enn hos private helse- og omsorgsleverandører, så er det jo ingenting å frykte. Da vil jo de dyktige legene, sykepleierne og helsefagarbeiderne søke seg mot offentlig sektor. Men slik er det jo ikke. De som jobber privat gjør det i hovedsak fordi de vil det selv, sier Nordby Lunde.
– Men så er jeg enig at det er et offentlig ansvar å sørge for nødvendige, lovpålagte velferdstjenester. Med klassisk Høyre-politikk har vanlige folk dermed kunne få bruke ledig kapasitet hos private som en del av det offentlige tilbudet for å bli friske raskere. Nå svekkes valgmuligheten, flere står i helsekø og jeg frykter dårligere tjenester generelt.
Fritt behandlingsvalg
Under Erna Solbergs Høyre-regjering blei ordninga med fritt behandlingsvalg innført. Ordninga gjaldt fra 2014, til Støre-regjeringa avskaffa den fra 1. januar 2023.
Ordninga gikk ut på at pasienter skulle få velge selv hvor de ville ha behandling gjennom flere private behandlingssteder. De regionale helseforetakene skulle også kjøpe mer fra private aktører.
Hovedpoenget med ordninga var å redusere ventetidene og få mer effektive sykehus.
Men det fikk ikke Høyre-regjeringa til med den nye ordninga, viser en evaluering av de første fire åra av ordninga.
Informasjonen var for dårlig, og anbudsprosessene var ikke gode nok. Det blei også mer byråkrati for det offentlige.
Blå bølge
Høyre ligger an til å gjøre et godt valg i norske kommuner og fylker denne høsten.
På partimålingene har Høyre ligget jevnt på rundt 30 prosent oppslutning i kommunene de siste ukene, viser Poll of polls sine tall.
Valgdagen er 11. september.
Høyres velferdspolitikk
I juni la Høyre fram en gjennomgang av sin velferdspolitikk i rapporten «Alle gode krefter i bruk».
Også i storresolusjonen partiet vedtok i forkant av årets kommunevalg, legger partiet fram mye av velferdspolitikken de ønsker i Kommune-Norge.
• Målet til Høyre er økt kvalitet på tjenestene og mindre ventetid. Dette vil de få til ved åpne opp for mer bruk av private og ideelle aktører i velferden.
• De vil gjøre kommunene bedre til å kjøpe inn tjenester fra private og ideelle aktører, og involvere brukerne mer når nye tjenester skal kjøpes inn og utformes.
• Samtidig vil Høyre ha mer gjennomsiktighet om de private og ideelle aktørenes eierskap, organisering og økonomi.
• De vil også stille krav til lønns- og pensjonsvilkår i private og ideelle virksomheter.
Helt konkret vil Høyre blant annet:
• Gjeninnføre fritt brukervalg.
• Likestille offentlige, ideelle og private barnehager.
• At alle kommuner bør ha tilbud om alternative opplæringsarenaer.
• Legge til rette for mangfold blant tjenestetilbyderne og sikre pasientene og brukernes valgfrihet i helsetjenestene.
• Ha mer valgfrihet og fritt brukervalg i eldreomsorgen og hjemmehjelpen.
Høyres velferdspolitikk
I juni la Høyre fram en gjennomgang av sin velferdspolitikk i rapporten «Alle gode krefter i bruk».
Også i storresolusjonen partiet vedtok i forkant av årets kommunevalg, legger partiet fram mye av velferdspolitikken de ønsker i Kommune-Norge.
• Målet til Høyre er økt kvalitet på tjenestene og mindre ventetid. Dette vil de få til ved åpne opp for mer bruk av private og ideelle aktører i velferden.
• De vil gjøre kommunene bedre til å kjøpe inn tjenester fra private og ideelle aktører, og involvere brukerne mer når nye tjenester skal kjøpes inn og utformes.
• Samtidig vil Høyre ha mer gjennomsiktighet om de private og ideelle aktørenes eierskap, organisering og økonomi.
• De vil også stille krav til lønns- og pensjonsvilkår i private og ideelle virksomheter.
Helt konkret vil Høyre blant annet:
• Gjeninnføre fritt brukervalg.
• Likestille offentlige, ideelle og private barnehager.
• At alle kommuner bør ha tilbud om alternative opplæringsarenaer.
• Legge til rette for mangfold blant tjenestetilbyderne og sikre pasientene og brukernes valgfrihet i helsetjenestene.
• Ha mer valgfrihet og fritt brukervalg i eldreomsorgen og hjemmehjelpen.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Lina Winge