Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

LO har gått gjennom Høyres programmer i Norges 20 største kommuner. Alle ønsker å prioritere mer privatisering, ifølge LO.

• 18 kommunepartier ønsker å innføre eller styrke fritt brukervalg. De fleste vil ha mer privatskoler, eller privat drift av skolebygg, flere private barnehager og mer privat eldreomsorg.

Det er kanskje ingen bombe at Høyre ønsker mer privatisering. Likevel er det viktig for LO å understreke at privatisering og eierutbytte både vil gå ut over kvaliteten på tjenestene og arbeidernes lønn og arbeidsvilkår.

– Dette er klassisk Høyre-politikk. Vi ser i sak etter sak at privatisering går ut over de ansatte, sier LO-nestleder Sissel Skoghaug til FriFagbevegelse.

På den andre sia understreker Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde at privatisering øker kvaliteten på tjenestene.

Partiet vil også love gode lønns- og pensjonsvilkår for ansatte i private og ideelle selskaper.

Gikk opp i lønn

– Minstelønna til fagarbeiderne i private virksomheter er lavere enn i det offentlige. I private barnehager så vi at de ansatte måtte streike for å få en anstendig pensjonsordning, sier Sissel Skoghaug.

Og overskuddet går til eierne i stedet for å bli brukt til bedre velferdstjenester, legger Skoghaug til.

Sissel Skoghaug

Sissel M. Rasmussen

Hun sier at etter mange år med private tjenester i Oslo, gikk flere helsefagarbeidere og folk med helt vanlige jobber opp i lønn når kommunen tok over tjenestene igjen.

For eksempel gikk helsefagarbeidere og hjelpepleiere opp mellom 40- og 50.000 kroner i grunnlønn når Oslo kommune tok over drifta av de private Norlandia-sykehjemma.

Da det Høyre-styrte byrådet i Oslo åpna for ideelle og private sykehjem, så de kvaliteten heve seg i hele byen, understreker tidligere leder av Oslo Høyre, Heidi Nordby Lunde. Nå er Lunde stortingspolitiker for Høyre.

Høyre styrte hovedstaden fra 1997 til 2015.

Hun sier at det er samspillet mellom offentlige og private som fører til at kvaliteten går oppover, fordi de lærer av hverandre.

– Det skjer ikke uten anbud og konkurranse, skriver Lunde i en epost til FriFagbevegelse.

Heidi Nordby Lunde (H)

Leif Martin Kirknes

Bemanningskrise

LO-nestleder Sissel Skoghaug mener også det kan bli usunn konkurranse om arbeidskrafta mellom offentlige og private aktører.

I tillegg kan det være dårligere vilkår i privat sektor. Organisasjonsgraden er også lavere i privat sektor, enn i offentlig sektor.

– Først og fremst har det offentlige et ansvar for at vi får de nødvendige, lovpålagte velferdstjenestene. De skal være likeverdig delt ut ifra behov. Vi er også redd for at kvaliteten i det private kan bli dårligere når det er konkurranse om fagfolka og lønns- og pensjonsvilkår er forskjellige.

– Det koster også kommunene dyrt å kjøre anbudsrunder. De er også pålagt å drive kontroll med de private, legger hun til.

Skoghaug peker på at lønn og pensjon står for store deler av kostnadene til virksomhetene i velferdssektoren. LO er redd for at det er her man vil se at det går i feil retning med flere private selskaper – selv om Høyre vil love det omvendte.

– Vi har allerede en bemanningskrise i helsesektoren. En klar forutsetning for at vi skal klare å løse den, er å tilby skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, sier Skoghaug.

Det handler også om fleksibilitet i helsesektoren, mener Skoghaug. Hun mener det vil være mer fleksibilitet dersom tjenestene i hovedsak er offentlige, enn hvis man har mange private aktører.

Man har større kontroll og et større handlingsrom dersom det offentlige driver tjenestene, ifølge Skoghaug.

– Vi veit at det kommer nye kriser. Koronapandemien viste at vi hadde mange fordeler ved å ikke ha like mange private i eldreomsorgen som for eksempel Sverige.

Flere eksempler

Man kan vise til flere eksempler der private aktører har gjort tilbudet bedre eller mer effektivt, mener Heidi Nordby Lunde.

– På Paulus sykehjem, der min mormor bodde før hun døde, sa det private selskapet Attendo at overskuddet kom gjennom å få stålkontroll på turnusene og dermed redusere overtid, behov for vikarer og høyt sykefravær.

– I stedet for å lære av dem, velger venstresida å forby dem, fortsetter Lunde.

Hun legger til at selskapet Attendo har drevet gode velferdstjenester i Sverige, Danmark og Finland, også under sosialdemokratisk styre.

Også under pandemien var vi avhengige av kompetansen og kapasiteten til de private helseforetakene. Ifølge Lunde økte Dr. Dropin testkapasiteten på Gardermoen med 40 prosent på grunn av bedre metode og utstyr. Hun mener at om kapasiteten bygges ned, vil den bli borte for alltid.

– Det er ikke slik at alle drømmer om å jobbe turnus på Ullevål sykehus, og at helsearbeidere i privat sektor tar seg jobb i offentlig sektor. Det blir ikke flere helsearbeidere av å gi dem færre muligheter til å velge hvor de vil jobbe.

Lunde understreker at lønn- og pensjon varierer ut ifra hvor du er ansatt, og hvor lenge du har jobba. Hun mener det generelt ikke er store forskjeller mellom offentlige og private jobber.

Bedre lønn i det offentlige

I en offentlig utredning om private aktører i velferdsstaten, fant utvalget ut at ansatte i private velferdsaktører tjente 9 prosent mindre enn offentlig ansatte i snitt.

Når utvalget så på lønns- og arbeidsvilkår samla, kunne det ikke konkludere med om offentlige eller private aktører var best.

NHO Service og Handel har også tidligere undersøkt lønna til ansatte i offentlige og private NHO-organiserte sykehjem i Oslo.

De fant ut at de offentlig ansatte tjente betydelig mye bedre enn privat ansatte, med unntak av sykepleiere med lav ansiennitet.

Talla er fra desember 2017, før kommunen tok over drifta av Oslos private sykehjem.

• Sykepleiere i Oslo med 16 års ansiennitet tjente omtrent 3 prosent bedre i kommunen enn privat.

• Helsefagarbeidere tjente rundt 10 prosent bedre i kommunen enn privat, avhengig av ansiennitet.

– Lønn- og pensjon varierer hvor du er ansatt og ansiennitet. Generelt er det ikke store forskjeller i offentlig eller privat. Men hvis lønns- og arbeidsforholdene i offentlig er så mye bedre enn hos private helse- og omsorgsleverandører, så er det jo ingenting å frykte. Da vil jo de dyktige legene, sykepleierne og helsefagarbeiderne søke seg mot offentlig sektor. Men slik er det jo ikke. De som jobber privat gjør det i hovedsak fordi de vil det selv, sier Nordby Lunde.

– Men så er jeg enig at det er et offentlig ansvar å sørge for nødvendige, lovpålagte velferdstjenester. Med klassisk Høyre-politikk har vanlige folk dermed kunne få bruke ledig kapasitet hos private som en del av det offentlige tilbudet for å bli friske raskere. Nå svekkes valgmuligheten, flere står i helsekø og jeg frykter dårligere tjenester generelt.

Fritt behandlingsvalg

Under Erna Solbergs Høyre-regjering blei ordninga med fritt behandlingsvalg innført. Ordninga gjaldt fra 2014, til Støre-regjeringa avskaffa den fra 1. januar 2023.

Ordninga gikk ut på at pasienter skulle få velge selv hvor de ville ha behandling gjennom flere private behandlingssteder. De regionale helseforetakene skulle også kjøpe mer fra private aktører.

Hovedpoenget med ordninga var å redusere ventetidene og få mer effektive sykehus.

Men det fikk ikke Høyre-regjeringa til med den nye ordninga, viser en evaluering av de første fire åra av ordninga.

Informasjonen var for dårlig, og anbudsprosessene var ikke gode nok. Det blei også mer byråkrati for det offentlige.

Blå bølge

Høyre ligger an til å gjøre et godt valg i norske kommuner og fylker denne høsten.

På partimålingene har Høyre ligget jevnt på rundt 30 prosent oppslutning i kommunene de siste ukene, viser Poll of polls sine tall.

Valgdagen er 11. september.