JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Frp og regjeringspartiene:

Høyre-topp tviholder på samarbeid med uregjerlig Frp

Høyres sjef på Stortinget nekter å hisse seg opp over blåveis etter blåveis fra Frp den siste tiden. – Vi er på tilbudssiden, sier Trond Helleland.
Høyres parlamentariske leder Trond Helleland (t.h.) ønsker et tett samarbeid med Fremskrittspartiet i Stortinget, men må konstatere at Frp den siste tiden i en lang rekke saker har søkt flertall sammen med Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum (t.v.) og de rødgrønne partiene.

Høyres parlamentariske leder Trond Helleland (t.h.) ønsker et tett samarbeid med Fremskrittspartiet i Stortinget, men må konstatere at Frp den siste tiden i en lang rekke saker har søkt flertall sammen med Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum (t.v.) og de rødgrønne partiene.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Først når Frp og regjeringspartiene står «svært langt» fra hverandre, kan det bli aktuelt å danne flertall med andre, fremholder Høyres parlamentariske leder Trond Helleland.

– Høyre vil alltid gå til Frp først. Vi er klar over at vi er en mindretallsregjering, og vi ønsker å finne løsninger med Frp, sier han i et epostintervju med NTB.

– I snart sju år har vi funnet gode løsninger mellom de fire borgerlige partiene. Det er målet vårt også fremover. Derfor vil vi være tett på Frp og på tilbudssiden.

Frp regjerte sammen med Høyre i over seks år etter 2013, men forlot samarbeidet i januar i år.

Nederlag på nederlag

Den siste tiden har Frp gang på gang gått mot regjeringen i Stortinget:

* Frp har gått sammen med Arbeiderpartiet og SV om en lang rekke liberaliseringer i bioteknologiloven, mot KrF og regjeringens vilje. Saken behandles i Stortinget tirsdag.

* 15. mai brøt Frp forhandlingene med regjeringspartiene om rovdyrpolitikken og gikk til Ap og Senterpartiet.

* 18. mai sendte Frp, Ap, Sp og SV regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret i retur.

* 19. mai sa Frp, sammen med Ap, Sp og SV, nei til domstolsreformen.

* 20. mai overkjørte Frp, Ap og Sp regjeringen på flere punkter i arbeidet med kompetansereformen.

* «Firerbanden» Frp, Ap, Sp og SV har i vår tvunget gjennom en rekke endringer i regjeringens krisepakker.

Frp i fritt fall

Et viktig bakteppe for Frps markeringsiver er at partiet er i fritt fall på meningsmålingene. Mens Frp fikk støtte fra 15 prosent av velgerne i februar, falt andelen til 12,9 prosent i mars, 11,5 prosent i april og 9,5 prosent i mai, viser Poll of polls' gjennomsnitt av nasjonale målinger.

Helleland «ser ikke poenget» med å karakterisere Frps opptreden i Stortinget den siste tiden.

– Faktum er at Høyre og Frp har samarbeidet godt i sju år. Jeg er langt mer opptatt av hva vi kan gjøre for å bli enig om politikk som Høyre og Frps velgere vil like. Vi har mye felles tankegods, blant annet for å satse på samferdsel, forsvar og å skape jobber i privat sektor, sier han.

– Hva skal til for at Høyre stiller kabinettsspørsmål og setter hardt mot hardt overfor Frp?

– Kabinettsspørsmål er det bare én person som avgjør, statsminister Erna Solberg. Jeg vil ikke spekulere i dette.

Nye slag

Nå venter nye slag i Stortinget om iskanten, krisepakken for oljeindustrien, revidert nasjonalbudsjett og nye tiltak for å få fart på norsk økonomi igjen. Helleland understreker viktigheten av tett dialog med Frp.

– Jeg håper Frp vil se at det også er i deres interesse og en forventning fra deres velgere.

– Hvordan vurderer Høyre muligheten for å danne flertall med andre enn Frp i noen av sakene over?

– Vårt utgangspunkt er å gå til Frp først og danne flertall med dem. Andre partier er først aktuelt dersom Frp og regjeringspartiene står svært langt fra hverandre.

Plattformen gjelder

Frp har sagt at partiet ikke lenger forholder seg til regjeringsplattformen de fire partiene ble enige om i januar 2019. Men Helleland ønsker fortsatt å styre med plattformen som grunnlag.

– Ja, Høyre står alltid på inngåtte avtaler. Det er kun ett år igjen av regjeringsperioden. Jeg tror velgerne er mest opptatt av at vi skal få gjennomført politikken som er fremforhandlet mellom de fire partiene som utgjør flertallet på Stortinget, sier han.

– For Høyre betyr det å skape flere jobber, satse på samferdsel, styrke kompetanse og utdanning, og sørge for et godt helsevesen.

Warning
Annonse
Annonse