Tori Aarseth

tori@lomedia.no

I mai kom sjokkmålingen som viste at Folkeaksjonen nei til bompenger (FNB) hadde oppslutning blant en av fire bergensere. Sammen med Høyre og Frp, kan de potensielt danne et nytt flertall i Norges nest største by.

Samtidig har Arbeiderpartiet tapt seg veldig siden forrige kommunevalg. Byråd for barnehage, skole og idrett, Linn Kristin Engø (Ap), frykter for arbeidsvilkårene til kommunens ansatte hvis de taper valget i september.

p

– Jeg frykter at et samarbeid mellom bompengepartiet, Høyre og Frp kan føre til storstilt privatisering av velferdstjenestene våre og mer utrygge arbeidsvilkår for kommunens ansatte, sier Engø til FriFagbevegelse.

Dette mener FNB

Det samme har Fagforbundets leder i Bergen advart mot. Fagbladet spurte da hva leder Trym Aafløy i FNB i Bergen mener om offentlig og privat drevet velferd.

– De som jobber i kommunale sykehjem, er dyktige og dedikerte. Kvaliteten er i ypperste klasse. Spørsmålet er om andre kan gjøre jobben enda bedre, sa Aafløy da.

Alle lokallag i FNB som har laget partiprogram forteller om behov for å effektivisere og rasjonalisere sine kommuner, viser Fagbladets gjennomgang.

– Vi er ikke imot anbud, men vi vil ikke overlate konkurransen til private. Kommunen skal få legge inn bud selv. Vi er opptatt av at tilbudet er best mulig. Brukeren spør ikke om hvem som drifter eller hvor de ansatte får lønna si. For dem er det tilbudet som er viktigst, sier Aafløy om saken.

– Setter Bergen først

Siden 2015 har Arbeiderpartiet styrt kommunen sammen med Venstre og KrF. Sistnevnte var også en del av det forrige Høyre-byrådet, men skiftet side i 2015.

– Hvordan har det påvirket samarbeidet mellom dere at Venstre og KrF gikk inn i regjering?

– Vi opplever at de setter Bergen først. For Ap sin del, så har det ikke påvirket samarbeidet lokalt at de gikk i regjering, sier Engø, og legger til:

– Vi er veldig fornøyde med gjennomslaget vi har fått i arbeidsgiverpolitikken til kommunen.

Fra skandale til egenregi

Engø sikter blant annet til at kommunen har tatt flere tjenester tilbake i egenregi etter at de tidligere ble drevet av private selskaper.

I 2016 ble det avdekket omfattende brudd på arbeidsmiljøloven i Orange helse, som drev vikarbyrå og leverte hjemmetjenesten i Bergen. Kontrakten med kommunen ble sagt opp, og hjemmetjenesten rekommunalisert.

– Det var en vekker for oss. Vi var klar over forholdene til en viss grad, men det vi fikk bekreftet var sjokkerende, sier Engø.

Hun påpeker at Høyre har ønsket Orange helse velkommen tilbake. Det gjør ikke Engø.

– Vi ønsker at folk skal ha gode lønns- og arbeidsforhold, og hele, trygge stillinger, og vi tror ikke at det er forenlig med enormt mange vikarbyråer, sier hun.

Startet eget vikarbyrå

I tillegg til å ta tilbake hjemmetjenesten, har byrådet også vedtatt å jobbe for heltidskultur. Ett av tiltakene er å drive sitt eget vikarbyrå, der vikarene får faste, hele stillinger.

Bemanningstjenester, som vikarbyrået heter, kom i gang for alvor i august i fjor.

p

– I likhet med andre store kommuner, så har vi brukt mange millioner hvert år på innleie av private vikartjenester, sier Engø

– Når vi opprettet det kommunale vikarbyrådet hadde vi et ønske om å få til mer stabile vikartjenester ute i barnehagene og sykehjemmene, men også å bidra til at vikarene får bedre arbeidsforhold.

Som fast ansatte i kommunen, får vikarene full pensjonsopptjening, noe som kan være mangelvare i de private vikarbyråene.

Trygghet for brukerne

Engø mener også at det er en trygghet for de som trenger vikarer å ha en mer stabil gruppe vikarer å forholde seg til.

– Det som er ganske unikt med det vikarbyrået vi har opprettet, er at medarbeiderne sokner til faste barnehager og sykehjem slik at de får kolleger og blir kjent med barna og beboerne, sier Engø.

Hun jobbet selv på sykehjem før hun gikk inn i politikken, og hun husker hvordan det var når det skulle komme folk fra forskjellige vikarbyrå for å dekke opp vakter.

p

– Det er en enorm usikkerhet for de andre ansatte å ikke vite hvem man får på vakt, særlig når man ofte er ganske alene med den som kommer. Man kan ende opp med å bruke enormt mye tid på opplæring, sier hun.

– Men hvis vikarene trengs ofte på de samme stedene, burde man ikke heller øke grunnbemanningen?

– Jo, og vi har økt grunnbemanningen på korttidsavdelingene på sykehjemmene. Vi går også til valg på å øke grunnbemanningen jevnt over, men det vil nok alltid være et visst behov for vikarer, sier Engø.

Vil ha de kommersielle ut

På sikt ønsker hun å avskaffe bruken av kommersielle vikarbyråer helt. Men det krever at det kommunale vikarbyrået blir mye større.

– Vi er opptatt av at de pengene vi bruker på eldreomsorg og barnehager skal gå til det. Det er ingen som tjener penger på dette vikarbyrået, sier Engø.