KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

– Dette valget markerer slutten på topartisystemet i Spania, sier Christina Faciaben. Hun er internasjonal sekretær i fagorganisasjonen Commisiones Obreras (CCOO) og gjestet Norge og LO i Oslo i forbindelse med 1. mai.

Besøket fant sted bare dager etter parlamentsvalget i Spania sist søndag, et valg som førte til at det sosialistiske partiet, PSOE, passerte det konservative Partido Popular (PP) som det største partiet i deputerkammeret (Congreso de los Diputados) i det spanske parlamentet, og også ga stor fremgang i sentatet.(Senado de España).

Første gang siden Franco

PSOE fikk 28,7 prosent stemmer og 123 plasser i nasjonalforsamlingen, en framgang på seks prosent siden forrige riksvalg i 2016.

Som det største partiet etter søndagens valg, er det statsminister Pedro Sánchez som nå skal starte forhandlinger om hvem som skal sitte i landets neste regjering.

Det konservative partiet PP fikk 16,7 prosent, det dårligste resultatet i partiets historie og har trolig en sammenheng med korrupsjonsskandalen som i fjor førte til at daværende statsminister Mariano Rajoy (PP) måtte trekke seg og overlate statsministerstolen til Sánches og PSOE. Fra forrige riksvalg i 2016 tapte partiet 71 seter i nasjonalforsamlingen, fra 137 til 66 og ble valgets store taper.

For første gang siden general og diktator Francisco Francos død i 1975, og gjenopprettelsen av det spanske demokratiet, ble et parti på ytterste høyre fløy valgt inn i nasjonalforsamlingen. Det høyrepopulistiske partiet VOX fikk søndag 10,3 prosent av stemmene og 24 seter.

Venstrepartiet Podemos, som støtter sosialistene, fikk 14,3 prosent av stemmene.

Erklært høyereekstremt parti

Christina Faciaben betrakter VOX som et erklært høyreekstremt parti som er motstandere av likhet og feminisme, som bygger på rasisme og fremmedfrykt og som avviser retten til historiske minner og som snakker om en "håndfull med bein", når det snakkes om ofrene for diktaturet og borgerkrigen, et parti som forsvarer retten til å bære våpen, som er imot abort samt ekteskap mellom mennesker av samme kjønn.

– Dette er standpunkt som vil bety et skritt tilbake til de aller mørkeste øyeblikkene i spansk historie, sier Faciaben.

Hun tror VOX har vokst fram både på grunn av migrantkrisen, men også på grunn av Partido Populars korrupsjonsskandale og tilbakegang.

– Det har alltid vært en fløy med disse kreftene innad i Partido Popular og partilederen for VOX har også bakgrunn fra PP. De er på mange måter "Francos barnebarn", sier hun.

Høy valgdeltagelse

Likevel er hun ikke skremt. Oppslutningen om VOX falt kraftig på meningsmålingene de siste ukene og valgordningen i Spania gjør at de ikke fikk veldig høy uttelling i mandattall for sine drøye 10 prosent.

Hun mener det skyldtes stor mobilisering fra venstresiden, deriblant CCOOs egne medarbeidere.

Valgdeltakelsen i Spania i dette valget var til sammenligning ni prosent høyere nå enn ved forrige valg i 2016.

Christina tror VOX har nådd toppen i oppslutning og at sosialistenes seier i dette valget lover godt foran lokalvalgene og valget til europaparlamentet senere i mai.

– PSOE har helt klart vunnet valget, men uten nok seter i parlamentet til å regjere alene. Og vi setter pris på dette fordi det har hindret høyre og ytre høyrepartiene i å bli en del av regjeringen, sier hun.

Venter til etter EU-valget

CCOO krever at sosialistpartiet danner en progressiv og stabil regjering som fremmer sosial politikk som favoriserer økonomisk vekst og livskvalitet for alle. Hun mener PSOE må unngå å etablere samarbeid med Ciudadanos, det liberale partiet, som for øyeblikket ser ut til å være det som er i best posisjon. Aller helst hadde hun ønsket seg venstrepartiet Podemos i regjering, men de fikk for få mandater. Sánchez andre alternativ er å søke samarbeid med et katalansk eller baskisk parti, eller begge deler.

Uansett tyder alt på at en ny regjeringsdannelse ikke vil skje før valget til europaparlamentet senere i mai, mye fordi dette kan innvirke direkte på resultatet i dette valget.

Faciaben sier CCOO ønsker seg en progressiv regjering som tilbakekaller arbeidslivsreformene som ble innført under den økonomiske krisen i 2007, som garanterer ordentlige pensjoner, styrker de offentlige tjenestene, gjenoppretter den sosiale dialogen og gjennnomfører en rettferdig finanspolitikk.

– Når det gjelder Katalonia må begge sider komme sammen og finne en forhandlingsløsning som gjør at vi unngår en fastlåst situasjon og konfrontasjon, sier Christina, som selv er fra Barcelona, men som jobber ut fra Madrid.

Komplisert for fagforeningene

Christina Faciaben besøkte Norge for første gang. Hun jobber først og fremst med Latin-Amerika, men lot denne delen av verden hvile da hun snakket til LOs internasjonale forum torsdag ettermiddag.

Hun trakk fram situasjonen for fagforeninger i Spania, som er komplisert av flere grunner. Ikke minst ved at så mange spanjoler i kriseårene har gått fra å være fast ansatte i industrien, der fagorganiseringen var rimelig høy, til i beste fall å å ha midlertidige og dårlige betalte jobber i det uorganiserte arbeidslivet. For unge voksne er arbeidsledigheten fortsatt skyhøy, mange velger derfor å studere og kommer ikke i jobb før de er nærmere 30. Mange har også søkt utenlands for å finne arbeid.

– Vi må fortsette å snakke om nytten og styrken i fagforeninger, for i selskaper som har fagforeninger er arbeidsforholdene bedre enn i de som ikke har det, sier hun.

Har ikke tatt oppgjør med Franco-tiden

CCOOs representant kom også inn på Spanias forhold til borgerkrigen og det 40 år lange Franco-diktaturet som fulgte. Hun mener det er nødvendig for å kunne forstå situasjonen i dagens Spania.

– Dessverre har det spanske samfunn ikke tatt et oppgjør med borgerkrigen og diktaturet. Den spanske overgangen til demokrati var full av motsetninger. Mens Franco lå på dødsleiet gikk folk gikk ut på gatene og viste sin motstand, mens mange fortsatt støttet regimet og mens alle delene av staten var francister, enten det gjaldt økonomi, hæren eller kirken, sier hun.

Etter Franco ble det bestemt en myk overgang uten å angi skyld, straffeforfølge eller oppreisning.

Det førte til at det ble vedtatt en lov om amnesti for alle forbrytelser og utvisking av historiske minner.

– Resultatet er det i Spania ikke er noe rom for minne. Mens tusenvis av lik ligger i grøfter og familiene deres ikke vet hvor de er ligger Franco i et mausoleum, vedlikeholdt med offentlige midler, der han kan bli hedret og æret, forteller hun.

Vinnere og tapere i Spania

På denne måten mener Faciaben at det har oppstått «vinnere» og «tapere». De som støttet Franco gikk enten inn i politikken, eller sitter fortsatt med store økonomiske interesser. De som tapte borgerkrigen sitter fortsatt som tapere.

– Arbeiderklassen, særlig de som kjempet for sine rettigheter, var ofre for Franco under borgerkrigen og de 40 årene med undertrykkelse som fulgte. De siste årene med diktatur, da streikene og demonstrasjonene tiltok rundt om i landet vant de gatene, forklarer hun.

Tusenvis av arbeidere ble fengslet, deriblant mange av CCOOs fagforeningsledere, andre ble myrdet og mange ble tvunget i eksil.

Selv OM CCOO offisielt ble etablert så sent som i 1976, har fagorganisasjonen sin bakgrunn i arbeidskommisjonene som oppsto i spanske bedrifter på midten av 50-tallet, derav betegnelsen som brukes i dag «commiciones obreras», eller bare «commiciones».

Det betydde 25 år med skjult aktivitet der medlemmene risikerte sin frihet og sine liv.

Fagforeninger ble først tillatt igjen i 1977, for bare 42 år siden.

Christina Faciaben mener klassekampen er mer nødvendig enn noensinne.

– Fagforeninger over hele verden må sammen arbeide for å bli sterkere og bekjempe høyrekreftene. Vi skal fortsette å arbeide for sosial rettferdighet, demokrati og rettigheter, avslutter hun.