Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Husleiene øker for mange – og for noen øker prisene kraftig.

Nå frykter Leieboerforeningen at vi snart ser konsekvensene av økende leiepriser.

– Jeg er redd for at vi kommer til å se flere utkastelser og flere på sosialhjelp, sier leder Lars Aasen til FriFagbevegelse.

Økte priser

Hovedregelen er at utleiere kan skru opp leia med konsumprisindeksen (KPI), som er et mål på prisveksten, hver tolvte måned.

Det betyr at nå som prisveksten er veldig høy, kan også utleier skru opp leia tilsvarende.

Hvis utleier legger prisveksten fra oktober 2021 til oktober 2022 til grunn, vil leia øke med 7,5 prosent.

En vanlig 2-romsleilighet i Oslo koster 14.291 kroner i måneden, ifølge hybel.no. Den samme leiligheten vil da koste 15.362 kroner i måneden etter justeringa.

Det blir nesten 13.000 kroner mer i året.

Hvordan man øker leieprisene er regulert i Husleieloven.

Lars Aasen tror de store, profesjonelle utleierne vil øke prisene så mye de har mulighet til, men at vanlige folk som leier ut sokkelleiligheten kanskje er mer solidariske.

– Vi har en veldig stor gruppe med ikke-profesjonelle utleiere i Norge, der veit jeg at i hvert fall noen tenker annerledes, sier han.

Hvem leier bolig?

I snitt leide 23,6 prosent av alle husholdninger i Norge i 2021, ifølge SSB.

– Vi vet allerede at det er en høy konsentrasjon av folk som har lav inntekt eller trygd som leier, sier Aasen.

Det er stor forskjell i andelen som leier i ulike inntektsgrupper:

• Blant husholdningene som har lavest inntekt, leide hele 52,9 prosent i 2021.

• Blant husholdningene med høyest inntekt, leide kun 6,8 prosent.

Også trygde- og sosialhjelpsmottakere leier bolig oftere enn resten av befolkninga.

• 68,3 prosent av sosialhjelpsmottakere leide i 2021.

• 40,1 prosent av trygdemottakere under 67 år.

– Leieboere tjener dårlig, og takler ikke hele dyrtidspakka. Det går ikke rundt for mange, sier Aasen.

Leia kan øke mer

Selv om hovedregelen er justering etter KPI, kan prisøkninga bli større, forklarer Lars Aasen i Leieboerforeningen.

– Når det har gått tre år kan man ta en tilpasning til gjengs leie, sier Aasen.

Kort forklart er det et gjennomsnitt av leia for tilsvarende leiligheter med lignende leieavtaler i samme område.

Men talla for gjengs leie finnes ikke for mange områder, sier han.

– De enste som gjør et realt forsøk på å ha oversikten er Boligbygg Oslo KF, som er den kommunale boligutleieren i Oslo, sier Lars Aasen.

Mange utleiere bruker også kontrakter på tre år. Da vil man ofte starte en ny kontrakt der man setter prisen på nytt basert på markedsprisen.

– Det betyr at leia fort kan øke mer enn 7,5 prosent. Det er en kinkig situasjon for veldig mange, og vi vil se konsekvensene av det snart, understreker Aasen.

Ny husleielov

I avtalen mellom regjeringspartiene og SV om statsbudsjettet for 2023, står det at det skal settes ned et utvalg som skal se på Husleieloven våren 2023.

Utvalget skal vurdere hvordan loven kan:

• Styrke leietakeres rettigheter.

• Sikre grunnleggende botrygghet.

• Samsvare bedre med dagens situasjon på leiemarkedet.

Målet er å ha behandla en ny husleielov på Stortinget før neste stortingsvalg i 2025.

– Vårt mål er at leieprisvernet også skal gås gjennom på nytt, sier Lars Aasen og legger til at Leieboerforeninga aller helst bør sitte i utvalget.

Leieprisvernet er kapittelet i loven som bestemmer hva som er lovlig justering av leieprisen.

Både LO og Forbrukerrådet har også tatt til orde for en ny Husleielov. De og Leieboerforeninga feira med kake når nyheten om utvalget kom.

Aasen trekker fram at man kunne regulert leieprisene etter prisveksten uten energi, som er lavere enn den generelle prisveksten. Han nevner også at man kan sette en grense for hvor mye leieprisene kan justeres opp.