Podkasten «Rørsla»:
Hva handler egentlig Aleris-saken om?
Denne uka startet rettssaken der 24 konsulenter har gått til massesøksmål mot arbeidsgiveren sin – omsorgsselskapet Aleris. Det som står på spill? Arbeidstakeres rettigheter, mener Fagforbundet. Og ikke minst – flere titalls millioner kroner.
SAKENS ANSIKT: Kim Pilgaard er en av de 24 konsulentene som har saksøkt omsorgsselskapet Aleris. Han er så langt den eneste som har stått fram med navn.
Ida Karine Gullvik
ida.karine.gullvik@lomedia.no
– Som løsarbeider er du på en måte rettsløs.
Kim Pilgaard sitter ved kjøkkenbordet sitt i Asker. Ved siden av ham ligger en utgave av Elin Ørjasæter og Line Eldrings bok «Løsarbeidersamfunnet». Den er full av gule bokmerker.
De siste 12 årene har Pilgaard jobbet som konsulent for omsorgsselskapet Aleris Ungplan & BOI AS, men i fjor gikk han og 23 andre konsulenter til sak mot arbeidsgiveren sin.
Hvorfor? Fordi han mener at han og kollegene burde vært fast ansatt.
– Som fast ansatt har du en del rettigheter som du ikke har som løsarbeider, sier han.
– Som løsarbeider er du en veldig liten brikke i et stort spill. Du har ingen makt.
Hør Kims historie i ukas episode av Rørsla:
Lytt til Rørsla i:
• Spotify
• eller der du laster ned podkastene dine
... og husk å abonnere slik at du får varsel om nye episoder!
Selvstendig eller fast?
Med «konsulenter» tenker man jo gjerne arbeidstakere som er innleid på kortere prosjekter, men i denne saken mener Pilgaard og de andre saksøkerne at de har jobbet så mye for én oppdragsgiver at de i praksis har fungert som ansatte.
Aleris på sin side avviser kravet fra konsulentene. De skriver i en e-post til FriFagbevegelse:
«Det er også slik at de fleste saksøkerne har fått tilbud om fast ansettelse der noen har takket ja og andre nei. I flere tilfeller fremkommer det at de ønsker å beholde fleksibiliteten som ligger i å være konsulent. Det kan ikke være slik at konsulenter både skal ha fleksibiliteten til en konsulent på den ene siden, samtidig som de skal ha de samme ordningene som sine kolleger som er fast ansatt.»
(Les hele tilsvaret fra Aleris nederst i saken)
Hvis Pilgaard og kollegaene hans vinner kan de både få fast jobb og etterbetaling på i snitt 1,3 millioner hver for en rekke ytelser og tillegg de ville hatt som arbeidstakere. Men for Pilgaard handler denne saken om mer enn bare hans jobb.
– Jeg håper at de store selskapene ser at de blir nødt til å ansette folk, sier han.
– Det som er viktig er at det blir ordnede forhold i Norge når det gjelder konsulenter eller løsarbeidere.
Ansatte forteller om fryktkultur
Enkelte av konsulentene som nå går til søksmål mot Aleris har i løpet av høsten stått anonymt fram og fortalt om ekstreme arbeidstider, underbemanning og fryktkultur på sine arbeidssteder.
De forteller at det blir vanskelig å si i fra om når de opplever ting som ikke er greit fordi de da risikerer å ikke få mer jobb.
Pilgaard forteller at han ikke har opplevd denne typen forhold i sin tid i Aleris, men denne typen maktubalanse mellom arbeidsgivere og oppdragstakere er noe av kjernen i Aleris-saken for Fagforbundet, som støtter de 23 konsulentene.
– Aleris-saken er en av de største og viktigste arbeidslivssakene i norsk rett på årevis. Saken handler om arbeidsfolk skal ha rett til å være arbeidstakere som er beskyttet av arbeidsmiljøloven, eller om de i realiteten skal tvinges til å være selvstendig næringsdrivende uten rettigheter.
Les mer her:
Dette svarer Aleris
«Det retten skal ta stilling til er hvilken praksis som skal gjelde for å benytte selvstendig næringsdrivende konsulenter for å sikre forsvarlige tjenester innen psykisk omsorg innenfor dagens regelverk. Slike rettslige avklaringer er ikke uvanlig for en stor aktør, og saken kan være med på å sette noen ytterligere retningslinjer og standarder for bruken av selvstendig næringsdrivende innenfor denne delen av psykisk omsorg. 24 konsulenter har med støtte fra Fagforbundet gått til sivilt søksmål mot Aleris Ungplan & BOI med krav om at de skal omklassifiseres til arbeidstakere samt krav om erstatning for påstått lidt tap tilbake i tid. Aleris Ungplan & BOI avviser at konsulentene skal omklassifiseres til arbeidstakere og deres krav om erstatning, og størrelsen på erstatningen, for påstått lidt tap tilbake i tid.
Pilgaard har selv valgt å jobbe som selvstendig næringsdrivende konsulent og han har uttalt at han ønsker den fleksibiliteten og at det er positivt for brukerne. Utover dette ønsker vi ikke å kommentere disse spesifikke påstandene fra en av saksøkerne i forkant av rettssaken.
Vi ser generelt at det er flere ulike fokus i denne saken. Noen er opptatt av økte rettigheter som selvvalgt selvstendig næringsdrivende, mens andre er opptatt av at selvstendig næringsdrivende skal være fast ansatte. Generelt kan vi si at selvstendig næringsdrivende konsulenter innen psykisk omsorg hos oss mottar honorar basert på hvilken timepris deres tjenester har. Timesatsene på tjenestene vi kjøper varierer. Her differensieres det blant annet ut fra om miljøpersonalet er faglært eller ufaglært, hvilke typer arbeidsoppgaver og ansvar de har, og hvor komplisert oppdraget er. I tillegg er konsulenter innen privat virksomhet utsatt for konkurranse, og har stor frihet og fleksibilitet knyttet til å selv bestemme hvor ofte og lenge de ønsker å jobbe. Det være seg advokater, meklere eller omsorgskonsulenter. Konsulenter kan ikke både ha fleksibiliteten og friheten som følger av å være konsulent, og samtidig bestemme størrelsen på eget honorar.
Som et eksempel fra en annen bransje så er det ikke slik at en advokat som velger å selge konsulenttjenester til et firma i stedet for å være fast ansatt kan kreve å jobbe 100 %, eller ensidig bestemme størrelsen på honoraret. De selvstendig næringsdrivende konsulentene har i hovedsak høyere honorar enn lønnsnivået er for faste ansatte for at de selv skal dekke kostnader som blant annet pensjon og forsikringer, noe også de beregningene vi har fått utført vil vise når rettssaken starter. Det er også slik at de fleste saksøkerne har fått tilbud om fast ansettelse der noen har takket ja og andre nei. I flere tilfeller fremkommer det at de ønsker å beholde fleksibiliteten som ligger i å være konsulent. Det kan ikke være slik at konsulenter både skal ha fleksibiliteten til en konsulent på den ene siden, samtidig som de skal ha de samme ordningene som sine kolleger som er fast ansatt.»
