Arbeidsgivere og arbeidstakere i debatt:
Hvor mye medbestemmelse skal statsansatte ha? Nå skal Hovedavtalen i staten reforhandles
I høst skal Hovedavtalen i staten, som setter rammeverket for partssamarbeidet, reforhandles mellom partene i arbeidslivet. Det skapte også debatt under Arendalsuka.
HOVEDAVTALEDEBATT: NTL-leder Kjersti Barsok (t.h.) ledet debatten om reforhandlingen av hovedavtalen i staten, der leder av Arbeidsgiverrådet Marit Trommald (i midten) møtte leder Natalia Zubillaga i NTL Universitetet i Oslo.
Nina Hanssen
nina.hanssen@lomedia.no
Det var NTL som inviterte til debatt om medbestemmelse i Bankgården i Arendal. Tilstede blant publikum var det representanter fra alle fire hovedsammenslutningene, arbeidsgiversiden og arbeidstakere.
– Vi i NTL er litt over gjennomsnittet opptatt av medbestemmelse og samarbeid og ikke minst er vi opptatt av god ledelse. På seminaret her ønsker vi å dele erfaringene og lufte tanker om hvordan Hovedavtalen kan bli et enda bedre verktøy for medbestemmelsen, sa forbundsleder Kjersti Barsok som ledet møtet.
Høy omstillingstakt og mindre medbestemmelse
Barsok har over lengre tid hørt på norske politikerne som snakker varmt om den norske modellen og bedriftsdemokratiet som fagforeningen kaller medbestemmelse.
ph
– Samtidig har omstillingstakten vært stabilt høy og medbestemmelsesbarometeret viser at medbestemmelse er under press. Vi ønsker å bidra med å skape så gode arbeidsplasser i staten som mulig for alle, sa Barsok - før hun oppfordret skattedirektør Hans Christian Holte, tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth og leder av Arbeidsgiverrådet i staten, Mari Trommald på å si hva de tenker om samarbeidet med fagforeningene på de ulike arbeidsplassene.
Tøff start i Innovasjon Norge
Traaseth innrømmet at da hun ble sjef for Innovasjon Norge så kunne hun altfor lite om avtaleverket. Hun framsnakket LO og de NTL-tillitsvalgte.
– Da jeg begynte som ny leder i 2014, var jeg litt blond og kom fra det private næringslivet med klart mandat om å omstille og nedbemanne Innovasjon Norge. Det var ikke særlig rom for å bygge tillit og det ble full krig i starten, sa hun.
Saken fortsetter under bildet.
TØFF START: Anita Krohn Traaseth fikk en tøff start som leder av Innovasjon Norge, men fikk til slutt et veldig godt samarbeid med de tillitsvalgte i virksomheten.
Nina Hanssen
Men i dag er det samarbeidet med de tillitsvalgte hun er mest stolt av etter hennes gode og onde fem år i Innovasjon Norge.
– Det er jo stor forskjell på privat og offentlig sektor, men min erfaring at godt samarbeid og gode relasjoner er det aller viktigste. Innimellom har tillitsvalgte like stor eller større makt enn lederne. Da er det viktig å tenke at vi skal samarbeide og ikke at det er motmakt, sa hun og la til at hun tror det er viktig med større åpenhet.
– Det tar tid å bygge opp tillit og jeg mener en revitalisering av Hovedavtalen er viktig. Opplæring for alle er et opplagt nøkkelord, sa hun.
Debatten traff skattedirektøren i hjertet
Skattedirektør Hans Christian Holte innrømmet at debatten traff han selv som toppleder i staten veldig personlig.
– Dette handler jo om hvordan jeg som toppleder kan få Skatteetaten til å virke på en bedre måte, og vi har jo hatt mange omstillinger i etaten. Mange flere enn det jeg hadde trodd da jeg overtok, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
OMSTILLING: Skattedirektør Hans Christian Holte har et "intenst og nært" forhold til de tillitsvalgte, og mener det er helt avgjørende.
Nina Hanssen
Holte mener likevel man har landet de fleste prosessene i etaten på en god måte takket være godt samarbeid med de tillitsvalgte.
– Jeg opplevde en organisasjon som var endringsorientert på alle nivåer. Det var en grunnleggende forståelse og ønske om at vi måtte endre oss. Ikke bare i forhold til ny teknologi men også måten vi organiserte oss på. Her har de tillitsvalgte vært helt avgjørende. Også da vi overtok ansvar for Statens innkrevingssentral, Tolletaten og Nav Innkreving fikk jeg gode innspill fra fagbevegelsen. Etaten hadde aldri vært så bra om vi ikke hadde godt samarbeid om spennende og krevende prosesser som har rammet individer, sier han.
ph
Han beskriver forholdet til tillitsvalgte som intenst og nært og tett.
– Vi har ikke alltid vært enige, men vi har en respektfull relasjon. Det er viktig at prosessene er ryddige og at vi er bevisst på medbestemmelsen slår inn. Jeg har valgt mer åpenhet og det føler jeg har skapt tillit, sier han.
Han mener man bør nå se på Hovedavtalen og gå inn med et åpent sinn.
– Verden beveger seg. Og vi må spørre oss om vi kanskje trenger å gjøre noen justeringer her, sa han.
Diskusjonsnotat skapte støy
Dette likte Mari Trommald fra Arbeidsgiverrådet å høre. I tre diskusjonsnotater som ble sendt ut i 2018 ble det spurt om dagens hovedavtale fungerer som et nødvendig verktøy for medbestemmelse. Notatene skapte stor debatt og en av de som lot seg provosere mest, var tillitsvalgt fra Universitetet i Oslo, Natalia Zubillaga. Under seminaret i Arendal var de invitert til en debatt om reforhandlingen av Hovedavtalen.
Zubillaga har i lengre tid kjent presset og har følt de har fått mye mindre medvirkning.
– Enkelte steder rapporter folk til oss at det overhodet ikke har vært en god utvikling men heller en avvikling, fortalte hun.
ph
Særlig er hun bekymret for presset stilingsrett.
– Vi trenger mer medbestemmelse og demokrati og ikke ledere som bare sikrer direktører og ledere mer makt. Dessuten er det viktig at vi er likeverdige parter, sa hun.
Trommald leder Arbeidsgiverrådet, som er et kollektivt arbeidsgiverorgan som skal gi råd til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og fremme virksomhetenes interesser i utviklingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken i staten
– Vi ønsket å skape debatt rundt dette arbeidet og det har vi i alle fall klart, sa Trommald.
Hun er opptatt av at en god hovedavtale og reell medbestemmelse er viktig.
– At staten følger Hovedavtalen gir også god rekruttering og et godt omdømme, så vi er for et godt trepartssamarbeid og at Hovedavtalen (HA) er en viktig ramme, sa Trommald.
Spent på forhandlingene
Zubillaga frykter at forhandlingsretten kan stå på spill når Hovedavtalen i staten skal reforhandles og liker ikke formuleringene i notatene. Blant annet er de bekymret for at fagforeningene har for mye makt.
– Jeg er skremt, for her snakker vi ikke om medbestemmelse under press, men medbestemmelse under avvikling. Arbeidsplassdemokrati og medbestemmelse er forutsetninger for å få til gode omstillinger. Det må lederne forstå, sier hun.
ph
En annen tillitsvalgt som innledet, var engasjerte Inger Sigridnes fra Statens vegvesen. Hun berømmet den tidligere veidirektøren Terje Moe Gustavsen for sin måte å involvere de ansatte på.
– For Moe Gustavsen, som selv kom fra LO Stat, var medbestemmelsen og Hovedavtalen veldig viktig, og vi følte alltid at vi alltid spilte på samme lag. Vi hadde en felles arena og ble hørt og trengte ikke gå ut i media, sier hun.
Hun vet at det er forskjell på statlig og privat sektor.
– Men ikke kødd med medbestemmelsen vår, sier hun.
– Vi tillitsvalgte er folkets vaktbikkje som passer på at lederne gjør jobben og av og til har vi også avdekket korrupsjon. Vi skal sikre trygghet og god virksomhetsstyring. Det vil vi fortsette med, sa hun.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.