Høyreekstremisme
Hvordan møter fagbevegelsen og skolen høyreekstremisme?
Spørsmålet ble reist på LOs utdanningskonferanse.
Massakren på Utøya i 2011. Pårørende la ned blomster og tente lys for ofrene på brygga ved Utvika Camping.
Sindre Thoresen Lønnes / NTB
sidsel@lomedia.no
– Det er et dramatisk bakteppe vi snakker om, sa Arvid Eliingsen i LOs samfunnspolitiske avdeling på LOs utdanningskonferanse forrige uke.
Han trakk fram drapet på Benjamin Hermansen i 2001, drapet på Mahmed Jamal Shirwac på Heimdal i Trondheim i 2008, terrorangrepet på Utøya i 2011 og drapet Philip Manshaus begikk på sin stesøster før han løsnet skudd i Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019.
Sammen med forbundssekretær Lene Bakkedal i Skolenes landsforbund, hadde Ellingsen et innlegg om hvordan fagbevegelsen og skolen jobber for å motarbeide høyreekstremisme.
Handlingsplan
– LO og fagbevegelsen har tatt dette alvorlig, sa Ellingsen
Han viste til at LO jobber med å lage en handlingsplan mot ekstremisme, noe som ble vedtatt på LO-kongressen i 2022.
LO-kongressen i 2022 vedtok også at LO vil styrke arbeiderbevegelsens grunnleggende verdier om likeverd og støtte opp om AUFs arbeid på Utøya for å spre kunnskap om demokrati og ekstremisme.
– Det er viktig at vi har kunnskap om høyreekstremisme. Mange vet ikke nok og det undervises varierende om temaet på skolen, sa Ellingsen.
– Alt skal løses i skolen, vi skal undervise i ulike fag, vi skal lære dem å spise sunt, sove nok, game mindre, lista over alt vi skal gjøre i skolen er utømmelig. Men vi skal først og fremst bygge dem til gode medborgere. Det er vårt mandat som skole, sa Bakkedal.
For å bekjempe høyreekstremisme, mente hun at det er viktig at vi har et inkluderende samfunn der alle har en tilhørighet.
Inkluderende skole
– Alle må føle at de blir sett og det kan igjen sørge for at vi ikke får radikalisering, sa hun.
Hun viste til at det i overordna del av læreplanverket står at elevene skal få demokratiforståelse og lære om samhandling.
– Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. Elevene dannes i møte med andre, derfor er fellesskolen så viktig, sa hun.
Bakkedal trakk fram at det finnes forskere som konkluderer med at det ikke er skolens oppgave å bekjempe høyreekstremisme, men at en inkluderende skole i seg selv motvirker høyreekstremisme. Hun viste til at skolen har mange støttespillere i arbeidet med å lære unge om hva rasisme og ekstremisme er, og trakk spesielt fram Dembra som lager undervisningsopplegg skolene bruker.
Hun trakk også fram det nye tverrfaglige temaet om demokrati og medborgerskap i Fagfornyelsen.
– Det er en skattkiste. Dessverre kom covid samtidig med at vi innførte nye læreplaner. Vi trenger tid til å se på hvordan det kan bidra til å hindre utenforskap og dermed hindre høyreekstremisme, sa hun.
– Vi må også styrke frivilligheten og idretten, og vi må styrke laget rundt eleven og læreren i skolen gjennom å ansette flere med sosialfaglig kompetanse, sa Bakkedal.
Fagbevegelsen og skolen er viktige aktører i å bekjempe høyreekstremisme, mener forbundssekretær Lene Bakkedal i Skolenes landsforbund og Arvid Ellingsen i LO.
Sidsel Valum