JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Høyreekstremisme

Hvordan møter fagbevegelsen og skolen høyreekstremisme?

Spørsmålet ble reist på LOs utdanningskonferanse.
Massakren på Utøya i 2011. Pårørende la ned blomster og tente lys for ofrene på brygga ved Utvika Camping.

Massakren på Utøya i 2011. Pårørende la ned blomster og tente lys for ofrene på brygga ved Utvika Camping.

Sindre Thoresen Lønnes / NTB

sidsel@lomedia.no

– Det er et dramatisk bakteppe vi snakker om, sa Arvid Eliingsen i LOs samfunnspolitiske avdeling på LOs utdanningskonferanse forrige uke.

Han trakk fram drapet på Benjamin Hermansen i 2001, drapet på Mahmed Jamal Shirwac på Heimdal i Trondheim i 2008, terrorangrepet på Utøya i 2011 og drapet Philip Manshaus begikk på sin stesøster før han løsnet skudd i Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019.

Sammen med forbundssekretær Lene Bakkedal i Skolenes landsforbund, hadde Ellingsen et innlegg om hvordan fagbevegelsen og skolen jobber for å motarbeide høyreekstremisme.

Handlingsplan

– LO og fagbevegelsen har tatt dette alvorlig, sa Ellingsen

Han viste til at LO jobber med å lage en handlingsplan mot ekstremisme, noe som ble vedtatt på LO-kongressen i 2022.

LO-kongressen i 2022 vedtok også at LO vil styrke arbeiderbevegelsens grunnleggende verdier om likeverd og støtte opp om AUFs arbeid på Utøya for å spre kunnskap om demokrati og ekstremisme.

– Det er viktig at vi har kunnskap om høyreekstremisme. Mange vet ikke nok og det undervises varierende om temaet på skolen, sa Ellingsen.

– Alt skal løses i skolen, vi skal undervise i ulike fag, vi skal lære dem å spise sunt, sove nok, game mindre, lista over alt vi skal gjøre i skolen er utømmelig. Men vi skal først og fremst bygge dem til gode medborgere. Det er vårt mandat som skole, sa Bakkedal.

For å bekjempe høyreekstremisme, mente hun at det er viktig at vi har et inkluderende samfunn der alle har en tilhørighet.

Inkluderende skole

– Alle må føle at de blir sett og det kan igjen sørge for at vi ikke får radikalisering, sa hun.

Hun viste til at det i overordna del av læreplanverket står at elevene skal få demokratiforståelse og lære om samhandling.

– Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. Elevene dannes i møte med andre, derfor er fellesskolen så viktig, sa hun.

Bakkedal trakk fram at det finnes forskere som konkluderer med at det ikke er skolens oppgave å bekjempe høyreekstremisme, men at en inkluderende skole i seg selv motvirker høyreekstremisme. Hun viste til at skolen har mange støttespillere i arbeidet med å lære unge om hva rasisme og ekstremisme er, og trakk spesielt fram Dembra som lager undervisningsopplegg skolene bruker.

Hun trakk også fram det nye tverrfaglige temaet om demokrati og medborgerskap i Fagfornyelsen.

– Det er en skattkiste. Dessverre kom covid samtidig med at vi innførte nye læreplaner. Vi trenger tid til å se på hvordan det kan bidra til å hindre utenforskap og dermed hindre høyreekstremisme, sa hun.

– Vi må også styrke frivilligheten og idretten, og vi må styrke laget rundt eleven og læreren i skolen gjennom å ansette flere med sosialfaglig kompetanse, sa Bakkedal.

Fagbevegelsen og skolen er viktige aktører i å bekjempe høyreekstremisme, mener forbundssekretær Lene Bakkedal i Skolenes landsforbund og Arvid Ellingsen i LO.

Fagbevegelsen og skolen er viktige aktører i å bekjempe høyreekstremisme, mener forbundssekretær Lene Bakkedal i Skolenes landsforbund og Arvid Ellingsen i LO.

Sidsel Valum

Warning
Annonse
Annonse