I år er Thomas Seltzer hovedtaler på 1. mai. Han frykter Norge blir mer som USA

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal (foto)

På arbeidernes dag 1. mai er Thomas Seltzer trekkplaster nummer én i Fredrikstad. Godt kjent som musiker i Turbonegro og programleder for «Trygdekontoret», er han arrangements hovedtaler.

– Datoen for arbeidets dag er hentet fra USA, og da er det også på sin plass at en amerikaner holder tale på et norsk arrangement, sier han til FriFagbevegelse.

Amerikansk og norsk slekt

Årets hovedtaler i Fredrikstad har nemlig hatt amerikansk statsborgerskap siden han ble født på Hamar i 1969 og vokste opp i Wisconsin. Han flyttet med foreldrene til Nesodden som 6-åring i 1975.

Mens Seltzers far er amerikansk og Seltzer-slekten er fra Texas, er slekten hans på morssiden norsk, fra Løten. Både moren og faren mente at Norge var et bedre land å vokse opp.

Programlederen føler seg fremdeles amerikansk etter alle årene i Norge.

Historien om 1. mai kan han også på rams. Den begynte som internasjonal demonstrasjonsdag for åttetimersdagen etter forslag fra de fagorganiserte i Chicago i 1886.

– Den moderne fagbevegelsen ble oppfunnet i USA, men i Norge har den lenge vært tilknyttet et statsbærende parti og hvilt litt på laurbærene med fine ord og trepartssamarbeid, mener han.

Pilotstreiken i SAS

De siste årene har vi fått følge amerikanskfødte Seltzer på reise i USA – både i storbyene på østkysten, i landbruksområder i Midtvesten og gjennom rustbeltet i nord.

Det skyldes hans to prisbelønte dokumentarserier for NRK – «I Donald og Hilarys bakgård» fra 2016 og «UXA – Thomas Seltzers Amerika» fra 2020.

I boken han utga i fjor, «Amerikansk karmageddon. Tanker om mitt fordømte fedreland», får leserne en fortsettelse på denne utforskningen av landet og dets kriser.

– Mye av det jeg skildrer i dokumentarserien fra USA og ikke minst i boka mi, er ikke et utenkelig scenario i Norge. Vi kan i hvert fall ikke ta det for gitt at det ikke vil skje her, sier han.

Seltzer bruker pilotstreiken i SAS som et eksempel.

Han synes streiken sommeren 2022 i bunn og grunn handlet om hvordan et arbeidsliv med seriøse og ordnede forhold er selve grunnmuren for middelklassen. Kjernen i konflikten var opprettelsen av to bemanningsselskaper.

Seltzer rettet kritikken både mot selskapet, men også mot de som var motstandere av at SAS-pilotene streiker.

«En streik er ikke en popularitetskonkurranse, man må slå til så det merkes. Dette kunne ha blitt avverget dersom konsernledelsen hadde vist litt mer respekt for helt grunnleggende kjøreregler», skrev han blant annet på

Facebook.

VG publiserte senere innlegget som en nettsak, og det ble en av de mest delte sakene fra avisa i fjor.

– Dette tyder på at temaet er noe som virkelig engasjerer nordmenn flest, sier Seltzer.

Sammen forhandler vi, hver for oss tigger vi

Han nevner også Aleris-saken, Foodora, Uber og Amazon som eksempler på faresignalene.

Ikke minst når det gjelder «det å ansette folk og hvordan arbeidskontrakter blir reformulert».

 «United we bargain, divided we beg», står det skrevet på plakatene til de siste fagorganiserte amerikanerne. Bedre kan det ikke sies. Sammen forhandler vi, hver for oss tigger vi.

– De strukturelle endringene i arbeidslivet, oppdelinga og det som bryter med den nordiske modellen, er noe vi har sett lenge. Arbeidslivet blir bokstavelig talt «divided», understreker Seltzer.

De norske Foodora-budene, som sykler mat fra restauranter hjem til folk, klarte etter mange tilbakeslag å streike seg fram til en ordentlig tariffavtale.

Den sikrer bedre lønn, regulert arbeidstid, kompensasjon for å holde seg med eget utstyr, til og med en tidligpensjonsordning.

Alt setter likevel fagbevegelsen, som lenge har slitt med synkende organisasjonsgrad, på harde prøver.

Det er ikke like lett å organisere folk, kreve tariffavtale og streike hvis det er nødvendig når det verken finnes fysiske arbeidsplasser eller ansatte.

Tida med Charles Dickens

Hos nettgiganten Amazon kjemper lageransatte en historisk kamp. Årsaken er at ansatte jobber ofte 10-timers vakter og har bare noen få minutters pause.

Flere har stått fram og fortalt at de tisser på flasker for å rekke å gå på do. Ansatte løper en høy risiko ved å fagorganisere seg. De blir utsatt for trusler om å miste jobben hvis de streiker.

Godkjenningen av Amazon Labor Union er et siste skritt på veien mot tariffavtale for de ansatte i det gigantiske varelageret på Staten Island. Det betyr at Amazon nå er lovpålagt å starte opp forhandlinger med de ansatte.

Prosessen har tatt nesten tre år.

Seltzer har fulgt det som av amerikanske medier blir beskrevet som en historisk maktkamp.

– Dette er USAs største arbeidsgiver, og vi har sett det samme med Foodora og Uber. Bak en kul grafikk og apper som virker forlokkende, ligger det en forjævlisering av arbeidslivet. Det er som å bli rykket tilbake til Charles Dickens-tida i England på 1800-tallet, sier han.

Hør mer om de Amazon-ansattes kamp for tariffavtale i denne episoden av podkasten Rørsla:

Følelsesladet for faren

Faren hans, Michael, har et hjerte som slår for fagbevegelsen. Som tidligere tillitsvalgt i Teamsters, transportarbeiderforbundet i USA, bærer han fortsatt jakke med Teamsters-logo.

I International Brotherhood of Teamsters var faren til Seltzer en av den legendariske fagforeningslederen Jimmy Hoffas menn i 60-tallets USA.

Professor-faren som er født i Sabathe i Kansas i 1941, var bare 16 år gammel da han deltok i sin første demonstrasjon. Da handlet det om retten for å fagorganisere seg.

Nyheten om at sønnen Thomas er hovedtaler i Fredrikstad 1. mai, fylte faren med følelser.

– Fatter’n ble oppriktig glad, sier Thomas Seltzer. 

I dag er faren pensjonert professor fra OsloMet – storbyuniversitet.

Trenger vitalisering

I Fredrikstad er Lloyd Forbes, leder av 1. mai-komiteen, særdeles fornøyd med valget av Seltzer.

Ingen disputter, verken i det politiske miljøet i byen eller innad i komiteen, fulgte i kjølvannet, selv om det var noen politikere som spurte om bakgrunnen for å velge nettopp ham.

– Seltzer har bred folkelig appell, et sosialt engasjement og er opptatt av kårene til arbeidsfolk. Han snakker rett fra levra og forstår hvordan samfunnsstrukturene er bygget opp, sier Forbes.

1. mai trenger en vitalisering, mener han. Derfor synes han Thomas Seltzer er et bra navn.

Det var Pål Christiansen, nestleder i Fagforbundet, som brakte ideen på banen.

Christiansen synes vi trenger en påminnelse om hvorfor folk står sammen med røde flagg 1. mai.

– Seltzer har solid kjennskap til den amerikanske fagbevegelsen og hva den har stått i, sier han.

– Derfor skal vi være årvåkne og følge med her hjemme. Sakte, men sikkert begynner noe av det samme å få fotfeste i Europa. Se hva som skjer i Øst-Europa. Der blir fagforeninger knust, sier han.

Får mye mindre av kaka

Thomas Seltzer elsker hjemlandet USA, men han er samtidig dypt bekymret.

Seltzer vil rett og slett ha «et USA med flere og bedre muligheter for alle, uansett hvor mye penger foreldrene dine har».

Den amerikanske barndomsbyen hans, Superior, Wisconsin, i rustbeltet var en gang et område fullt av fremgang. Nå er det preget av forfall og stagnasjon.

Seltzer trekker fram den synkende fagforeningsgraden som en viktig grunn til at den amerikanske drømmen mer eller mindre er død. I 1950 så framtida lys ut for middelklassen i USA som bare ble rikere og rikere. Over 70 år senere har den nærmest forsvunnet.

– På 60-tallet fikk middelklassen halvparten av det som ble skapt av velstand. I dag er den andelen nede i 8 prosent, og da er ikke de 20 prosent fattigste med i kurven en gang, sier han.

At færre og færre er med i en fagforening i USA, skyldes tidligere president Ronald Reagan, påpeker Seltzer.

I 1981 sparket Reagan 11.000 flygeledere som streiket for høyere lønn og kortere arbeidsuke.

Hendelsen ble et vendepunkt i amerikansk arbeiderhistorie. Arbeidsgiverne ble mye tøffere med fagbevegelsen. I dag er USA preget av mye deltidsarbeid, individuelle kontrakter og lite rettigheter.

I 2020 var 10,8 prosent av amerikanske arbeidstakere medlemmer av en fagforening. I Norge, derimot, er rundt halvparten av alle lønnstakerne organisert.

Solidaritetens lim

Som bassist i Turbonegro er Seltzer verdensvant. Tilhengerskarene brer seg utover. Seltzer har vært på turné på kryss og tvers i USA og har et langt sceneliv bak seg.

– Vi har spilt i utallige fagforeningshaller i USA, sier Seltzer og trekker paralleller med hva de hallene fylles med og hva Folket Hus i Norge betyr for folk i dag.

– Drar du til Harstad, Tromsø eller Halden og ber folk på gata om å sende deg til det kjedeligste stedet i byen, vil de antakelig gi deg adressen til Folkets Hus, sier Seltzer.

Han savner fellesskapet som oppsto da alle sto på det samme gulvet. Det er borte nå.

Selzter forteller om de lokale kirkemenighetene som mange steder i USA var et solidaritetens lim som bandt mange lokalsamfunn sammen, akkurat som den lokale fagbevegelsen.

– I dag er fagbevegelsen borte, og kirkesamfunnet erstattet av såkalte mega-kirker, der man ikke kjenner sidemannen og der han som står på scena, later som han snakker om Jesus, men egentlig snakker om rovkapitalismens gudmor Ayn Rand før han setter seg i privatflyet hjem til godset sitt. 

Levende lokalfellesskap

I Norge har Folkets Hus vært en viktig del av arbeiderbevegelsens historie. Thomas Seltzer nevner spesielt huset i Sauda.

Huset ble en gang i tiden reist av medlemmene i Sauda Fabrikkarbeiderforening på dugnad. Der var det «fagforeningskontor på dagtid, folkemøte om kvelden og liv og leven i helgen», erindrer forfatteren Kjartan Fløgstad.

Huset er ført tilbake til fordums glans med moderne akustikk og garderober for store anledninger.

– Vi må skape levende lokalfellesskap. Når ting har blitt så globalt, må man tenke lokalt og bygge solidaritet der. Da er Sauda et godt utgangspunkt, mener Thomas Seltzer.