Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Den 3. august skal etter planen Fellesforbundet og frontfaget sparke i gang det koronautsatte hovedoppgjøret. Industri Energi er også på ballen og har satt opp tentative forhandlingsdatoer med arbeidsgiversiden.

– Gitt at frontfaget starter den 3. august og kommer i havn uten oppblomstring av korona, starter vi våre tarifforhandlinger 7.–8. september, sier Reime.

Utformer krav

Han understreker at riksmekleren har vært tydelig på at ingen slipper inn til mekling før frontfaget er ferdig, og at forhandlingsdatoene ikke er hogd i stein.

Industri Energi rakk ikke å utforme krav som de skulle ta med seg inn i forhandlingene før koronaen kom og tariffoppgjøret ble utsatt. Klubbene kan sende inn innspill til tariffoppgjøret helt fram til midten av august.

– Vi stiller med oppdaterte krav. Det er bra siden mange kan ha helt andre ønsker nå enn før koronaen. Det er svært ulike forventninger til oppgjøret. Mange er mest opptatt av å ha en jobb å gå til, sier Reime.

Store variasjoner

Han understreker at Industri Energi organiserer ansatte i bransjer som er påvirket av koronapandemien i svært ulik grad. Det er også store variasjoner mellom bedrifter på samme tariffavtale.

Les også: Industri Energi avlyser alle tariffkonferanser

Innen for eksempel farmasøytisk industri har enkeltbedrifter gått så det suser nettopp på grunn av koronaen, mens produsenter av for eksempel kontrastvæske har slitt.

– Det bør likevel være rom for at bedriftene hvor det har gått bra og det er lokale forhandlinger etter de sentrale, får ta ut kroner lokalt, sier Reime.

NHO vil i null

Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen sa til NTB i midten av juni at han ser behov for å forhandle ned lønnen.

– Vi skal gjennomføre et skikkelig tariffoppgjør. Vi skal selvfølgelig være ansvarlige, men vi vil ikke gi oss med minus, kommenterer Reime.

NHO vil ikke gi noen økning i sentrale lønnstillegg i år og ber bedrifter avvise å gi ut lokale tillegg – selv de bedriftene som ikke er økonomisk rammet av koronakrisa. Det var beskjeden etter NHOs ekstraordinære representantskapsmøte fredag den 27. juni.

– Nå er vi i en helt ekstraordinær situasjon, hvor vi har 300.000 arbeidsledige og mange bedrifter som sliter voldsomt. Da må ikke vi påføre bedriftene de økte lønnskostnadene i en tid der marginene er så små, sa administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO til FriFagbevegelse i etterkant av møtet.

Før koronakrisa siktet NHO seg inn på en lønnsvekst på 2,9 prosent.