Kjetil, innsatt ved Ila fengsel og forvaringsanstalt

(Kjetil ønsker ikke å bruke etternavnet sitt)

De siste årene har det lagt seg en mørk sky over kjøkkenet på Ila fengsel. Den har ikke bare hatt i seg en lukt av bakst og middag, men av bekymring og redsel. Årsaken er at det i lange tider har vært snakk om nedleggelse.

I løpet av den siste tiden har denne skyen begynt å tordne, og nå har vi fått vite at regiondirektøren har vedtatt å sette ned en arbeidsgruppe for å finne ut hvordan man skal levere mat fra Ullersmo fengsel til fengslene på Ila og Bredtveit og Oslo fengsel, totalt 800 porsjoner mat hver dag.

Mange tar fagbrev

Kjøkkenet på Ila er det fengselskjøkkenet som har gitt ut flest fagbrev. På ti år er det utdannet åtte institusjonskokker her.

Fengselskokk Svein (62) gir fersk mat og utdanning til forvaringsdømte ved Ila fengsel. Nå skal kjøkkendriften kuttes

Ila fengsel har også i dag to innsatte som har læretid på kjøkkenet, tre innsatte som har påbegynt skole for å fortsette i lære på kjøkkenet og i tillegg er ti innsatte sysselsatt på fengselet.

Ila fengsel er en forvaringsanstalt som huser landets mest sammensatte og kompliserte gruppe innsatte. Her er det ikke bare utfordringer knyttet til rehabilitering, men også at få innsatte integreres tilbake i samfunnet med en anvendelig utdanning som kan føre til verdig arbeid.

Arbeid fører til mindre tilbakefall

Ila fengsel har i praksis monopol på forvaringsdømte. Det er på Ila fangene med lengst dommer sitter. Det er her innsatte i snitt soner flest år sammenhengende. Med det i tankene, og vissheten om at hele forvaringskonseptets fundament skal være å rehabilitere og forbedre innsatte før møtet med samfunnet, er utdanning langt mer enn bare sysselsetting.

p

Det er viktig med tanke på at rundt 40 prosent av innsatte ikke har utdanning når de kommer i fengsel, og hele 70 prosent er arbeidsledige. Ifølge forskning har innsatte som slipper ut til meningsfullt arbeid langt sjeldnere tilbakefall enn resten.

Vil løslate trygge mennesker

De ansatte ved kjøkkenet på Ila har kjempet iherdig i årevis med å gi innsatte ikke bare utdanning og arbeidsglede, men en følelse av mestring og selvrespekt som smitter over på andre aspekter i livet. Det er de ansatte som sørger for at det blir løslatt en trygg innsatt, en som ikke bare er kvalifisert til arbeidslivet, men som også har blitt et mye bedre menneske.

Jeg synes regionkontoret og Kriminalomsorgsdirektoratet ser for snevert på saken. Kanskje er den kortsiktige innsparingen ved nedleggelse forlokkende. Men hev blikket og se hva samfunnet tjener på at det løslates slipper ut rehabiliterte og arbeidsføre mennesker.

Skal vi spare oss til fant?

En stolt innsatt med ferskt fagbrev, ny selvtillit og en sårt tiltrengt mestringsfølelse, kan gi mye tilbake til samfunnet. Å kunne kvalifisere seg for arbeidslivet, bidra på lik linje med alle andre, få gjøre opp for seg ved å være en bidragsyter til samfunnet har større verdi enn hva man tror. Det har en direkte innvirkning på risikoen for gjentagelse av lovbrudd, og nye dommer for drap, vold eller overgrep.

p

Hvilke kostnader er det knyttet til rettssaker for lovbrytere som begår nye lovbrudd? Hvor mye koster det staten i året når denne lovbryteren igjen skal tilbake i fengsel?

Et offer for overgrep koster i gjennomsnitt samfunnet 7,5 millioner kroner, ifølge Helsedirektoratet. Det er kun det økonomiske tapet, mens de personlige tapene aldri kan måles i penger.

Savner logikk

Når lovbrytere blir idømt forvaring foreligger et krav om at den domfelte skal gjennomgå endring, forbedre seg selv og sine forutsetninger etter soning. Utdannelse og fagbrev er en stor del av endringsarbeidet for svært mange. Nå vil regiondirektøren legge ned det kjøkkenet som har utdannet flest kokker i hele landet. Som har innsatte med de lengste og alvorligste dommene. På den anstalten som huser majoriteten av forvaringsdømte, hvor krav til bedring nettopp er essensen av oppholdet. Hvorfor? Fordi noen ser en mulighet til å spare en slant her og nå istedenfor å se det store bildet. Hvor er logikken i dette?

Middag med omsorg

Et annet aspekt er de innsattes hverdag i fengselet. For de med lange forvaringsdommer, som ikke vet når de slipper ut, teller de små tingene i hverdagen. For mange er middagen dagens viktigste opplevelse. Fornøyde innsatte utagerer mindre. Mindre utagering fører til mindre isolasjon. Mens isolasjon stopper på sin side all rehabilitering og bedring, og resulterer i dårligere og farlige mennesker. Etterhvert slipper de ut i samfunnet.

Hvem vil du ha som din nabo?

Spørsmålet er, hvem vil du ha som din nabo? Det er til nabolaget ditt vi flytter etter endt soning, også vi forvaringsdømte. Hvilken risiko er samfunnet villig til å ta? Skal staten og politikerne gjøre alt de kan for å sørge for at folk kommer ut godt rustet, eller er ikke det så viktig?

Det kuttes overalt i kriminalomsorgen. Men skal vi telle småpenger når innsparingene kan føre til nye lovbrudd?

Mange innsatte på forvaringsdommer i Ila fengsel arbeider steinhardt, hver enste dag, med å bedre seg selv. Det er vi forpliktet til. Vi ønsker å leve et lovlydig liv. Jeg ønsker for meg selv og de som kommer etter meg, at vi skal ha mulighet til å bli samfunnsnyttige borgere etter soningen. Vi ønsker å bli reintegrert og bidra til å betale for skaden vi har påført andre, i hvert fall litt av den.

Stopp nedleggelsen av kjøkkenet på Ila fengsel og forvaringsanstalt. Bruk penger på å rehabilitere innsatte og øk bevilgningene for at innsatte kan ta utdanning og fagbrev i fengsel.

Teksten er redigert av NFF-magasinet.