Ny bok
Jagland kritiserer dagens politikk: Overser vanlige folks behov
«Yngve Hågensen» har blitt erstattet av sekretærer og lobbyister som lett kan komme til å skygge for virkeligheten til vanlige folk, skriver Thorbjørn Jagland.
I sitt tredje bind av sine memoarer tar Thorbjørn Jagland et oppgjør med sekretærveldet i politikken.
Kai Hovden
helge@lomedia.no
Den tidligere Ap-lederen, statsministeren, utenriksministeren og generalsekretæren i Europarådet kom onsdag med sitt tredje bind av sin Europa-trilogi.
«Ti år for Europa» kom ut på Cappelen Damm onsdag. Den handler i hovedsak om hans tid som generalsekretær i Europarådet.
Men på tampen av boka stikker han også innom norsk politikk.
Han hevder at politikken i dag styres av «sekretærer og lobbyister som lett kan komme til å skygge for virkeligheten til vanlige folk».
«Politiske maktkamper bør vi ha, det har kanskje vært for få av dem de siste årene. Men når kampene kun har med personlige ambisjoner å gjøre, blir det ødeleggende», hevder Thorbjørn Jagland.
Fra 3 til 60
Første gang Thorbjørn Jagland kom inn i de øverste sirkler i Arbeiderpartiet, som AUF-leder på 70-tallet, var det tre ansatte i stortingsgruppa. I dag er det rundt 60, hevder han i boka.
«Som stortingspresident fra 2005 til 2009 pleide jeg ofte å si til partiets representanter at de måtte skrive innleggene sine selv, ikke bare lese det som sekretæren hadde skrevet. Det var tross alt de som var valgt inn på Stortinget», skriver han.
Da han kom tilbake til partikontoret og Reiulf Steen etter endt tjeneste i AUF, ble han alene ansvarlig for programarbeidet til Arbeiderpartiet. I tillegg fikk han ansvar for partiets internasjonale forbindelser.
« I dag er tallet på politiske rådgivere på partikontoret mangedoblet. I tillegg er det etablert en såkalt tenketank, Agenda, som har et budsjett på 20 millioner kroner».
Kontrast til Yngve
Som kontrast til byråkratiet som er bygget opp rundt politikken og de politiske partiene, trekker han fram tidligere LO-leder Yngve Hågensen.
«Yngve Hågensen trengte ikke noe stort apparat rundt seg for å forstå hva som rørte seg i folket. Han hadde en unik teft for når det måtte manes til kamp, og når det var tid for kompromisser. Han hadde ikke noe problem med å inngå kompromisser med den andre siden, fordi folk stolte på ham», skriver Jagland.
Han hørte ofte folk si: «Yngve er vår mann».
Ser vi på de statlige institusjonene er bildet slående, hevder Jagland.
«Antallet politiske sekretærer i departementene har økt. Antallet kommunikasjonsrådgivere har eksplodert. Konsulentbransjen har hatt en eventyrlig vekst. Fører alt dette til bedre politikk, til sterkere partier som uttrykk for vanlige folks ønsker og behov?», tenkte han da han gikk forbi alle teltene og standene under Arendalsuka i fjor.
Svaret er nei, hevder han.
«Yngve Hågensen» er blitt erstattet av sekretærer og lobbyister som lett kan komme til å skygge for virkeligheten til vanlige folk», slår han fast.
Ikke «norsk» problem
Det er naturlig nok ikke et enkelt norsk problem, innrømmer Thorbjørn Jagland.
Han ser dette som et universelt problem i alle organisasjoner, og hevder at ettersom tiden går og byråkratiet vokser, blir det flere indre konflikter og intriger.
Han hevder blant annet at hele 80 prosent av tiden til folk i FN-systemet går med til dette.
«Jeg har erfart det samme i Europarådet og hørt uhyggelige historier fra EU. Det er nok noe av dette som har rammet Arbeiderpartiet. Motsetninger mellom folk med ambisjoner har vokst, kameraderiet økt» hevder han.
Han hevder at habilitetsspørsmålene som raser over dagens politikk, må ha sprunget ut av en kultur.
«Best synliggjort ble vel dette da man fikk det for seg at landets tidligere statsminister kunne bli utnevnt til sentralbanksjef. Den nåværende statsminister som er hans nære venn, kunne bare melde seg inhabil. Hvordan kan man egentlig komme på den tanke at statsministeren kan være inhabil når sentralbanksjefen skal utnevnes? Juridisk kanskje, men politisk umulig», heter det i boka til Thorbjørn Jagland.
Aps sekretariatsleder på Stortinget, Snorre Wikstrøm, avviser Jaglands påstander. Han viser til Arbeiderpartiets beretning på Arbark (Arbeiderbevegelsens arkiv). Ifølge dette arkivet var det 18 ansatte i Aps stortingsgruppe da Jagland ble AUF-leder i 1977 - hvorav 10 var gruppesekretærer. I dag er det 40 ansatte - to flere enn da Jagland var parlamentarisk leder for partiet i 1998.
Helge Rønning Birkelund